Å verdsette noe er i utgangspunktet ganske enkelt – man benytter omsetningsverdien.
Problemet er at i skatterett finnes det mye unntak som danner litt av ei suppe, og som gjør utregningene noe ekstra innfløkte.
Nedenfor følger det noen smakebiter.
Bruttoformue
Her gjelder blant annet sktl. § 4-1 og §§ 4-10 — 4-22, samt takseringsreglene.
Enkle formuesobjekter
Her benyttes omsetningsverdien.
- Kontanter og andre likvide midler over fribeløpet 3 000 (for personlige skattytere).
- Lønn og visse spillgevinster som har forfalt til betaling.
- Renteterminer som forfaller til bestemte tider samt renter på bankinnskudd.
- Aksjeutbytte som det er vedtatt skal betales ut.
Kompliserte formuesobjekter
Verdipapirer og andeler i verdipapirfond
- Andeler i verdipapirfond får verdi lik andelsverdien.
- Børsnoterte obligasjoner verdsettes til kursverdien.
- For obligasjoner uten noterte kurser blir verdien lik antatt omsetningsverdi.
- Børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis blir verdsatt til 90% av kursverdien.
- Ikke-børsnoterte aksjer får verdi lik 90% av det som blir selskapets formue per aksje, men fastsatt året før.
Utestående fordringer og gjeldsbrev
Disse blir vurdert til pålydende verdi.
Privat innbo og løsøre
Dette er inklusive fritidsbåter verdt mindre enn 50 000.
Verdien blir satt til en viss prosent av forsikringssummen, eller gjenanskaffelsesverdi hvis forsikring mangler. Bare det som overstiger 100 000 (som er et fribeløp) skal telle med som formue.
Verdsettingen foregår som følger:
- En båt verdsettes til 75% av forsikringssummen eller i stedet antatt salgsverdi.
- For innbo og løsøre regnes det 10% av de første 1 000 000 som da blir til 100 000, 20% av de neste 400 000, og 40% av det som eventuelt er igjen til slutt.
Driftsløsøre og andre eiendeler for næring
Her benyttes skattemessig nedskrevet verdi i praksis, også kalt saldoverdi.
Varelager
Her benyttes anskaffelsesverdi eller tilvirkningsverdi.
Båter verdt 50 000 eller mer
Her gjelder 75% av forsikringsverdien medregnet påhengsmotor og fast utstyr.
Private biler, motorsykler og campingvogner
Det tas utgangspunkt i det som var nyprisen, også trekkes det fra p.g.a. alder,
- <1 år gir 75% av opprinnelig pris
- 1-2 år gir 65%
- 2-3 år gir 55%
- 3-4 år gir 45%
- 4-5 år gir 40%
- 5-6 år gir 30%
- 6-7 år gir 20%
- 7-15 år gir 15%
- 15-30 år gir 1000 NOK
- >30 år blir antatt salgsverdi.
Fast eiendom og andel i boligselskap
Her settes verdien lik dokumentert salgsverdi eller lavere. Det er en rekke forskjellige satser og utgangspunkter,
- tomter blir i praksis verdsatt til maks 80% av salgspris
- skogeiendom får verdi lik avkastningsverdien
- primærbolig og fritidsbolig kan settes til maks 30%
- sekundærbolig kan settes til 100%
- næringseiendom settes til 80% av beregnet utleieverdi og maks 96% av salgsverdi
- boligeiendom og leiligheter får verdi ved boligareal ganget med sats for ,
- primærbolig får 25% av -satsen og maks 30% av salgsprisen
- sekundærbolig har tilsvarende med 90% og 100%.
Skip
Disse blir aldri verdsatt til full salgsverdi,
- nybygde skip verdsettes til 85% av kostprisen i leveringsåret
- for år 2-15 går verdien ned 15% hvert år
- påkostninger som er over 20% av skipets kostpris verdsettes for seg selv.
Gjeld
For visse eiendeler som er del av bruttoformuen heter det verdsettelsesrabatt når de er blitt nedvurdert. Da skal gjelden også reduseres. Se sktl. § 4-19.
Dette er gjeldende for
- næringseiendom
- sekundærbolig
- grunnfondsbevis
- andel i verdipapirfond
- andel i selskap med deltakerfastsetting
- driftsmidler i næring
- børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer.
F.eks. vil 20% nedjustering av en næringseiendom bety at andelen av gjelden også nedjusteres 20%.
Den komplette formelen blir som følger:
Her må man holde tunga riktig i munn når man velger verdsettingssats siden denne forandrer seg fra eiendel til eiendel, og fra år til år. Eiendelens verdi kan også være usikker, men vanligvis er det (en andel av) omsetningsverdien.
TBC