Vitsen med skatteregnskap er å finne ut hvor mye man faktisk skal betale i skatt.
Et skatteregnskap har kun innhold fra når det faktisk har skjedd noe reelt, mens et årsregnskap baseres på skjønnsmessige vurderinger for å best mulig vise selskapets økonomiske status.
Merk: Er man et selskap lager man ikke et helt nytt årsregnskap bare for skatt. Mye blir likt. Skattemessig resultat finner man ved å ta utgangspunkt i regnskapsmessig resultat før skattekostnad også gjøre justeringer p.g.a. forskjeller.
Dette kan likevel fort bli ganske omfattende, avhengig av hva selskapet driver med, hvor stor man er, og hvilken bransje det er snakk om.
Skattekostnad
Overordnet har man følgende matematiske sammenheng:
Denne størrelsen, altså skattekostnad, er skatten i årsregnskapet. Men dette er ikke den skatten som faktisk betales til staten det aktuelle året.
(Og for å komplisere det enda mer: Blir det endret skattesats vil dette gjøre at balanseført utsatt skatt/skattefordel også må endres .. TBC)
Fordi endring i tidligere avsatt skatt er en størrelse man bevisst velger selv, holder jeg den utenfor når jeg skriver om skattekostnad, betalbar skatt og utsatt skatt nedenfor.
Betalbar skatt
Den skatten som faktisk betales til staten er betalbar skatt. Denne beregnes på vanlig måte av det skattemessige resultatet slik:
Skattemessig resultat
For å finne det skattemessige resultatet tar man utgangspunkt i regnskapsmessig resultat før skattekostnad. Dette resultatet må så justeres for midlertidige og permanente forskjeller.
Regnskapsmessig resultat før skattekostnad + Permanente forskjeller - Endring i midlertidige forskjeller --------------------------------------------- = Skattemessig resultat =============================================
Forskjeller
Permanente
Noen ting aksepteres aldri i et skatteregnskap og dermed får man permanente forskjeller, her er noen eksempler:
- Overdådig representasjon – om man tar med kunden på dyr restaurant eller det drikkes brennevin kan ikke dette kostnadsføres i skatteregnskapet.
- Mottatt utbytte.
- Kursgevinst eller kurstap på aksjer hvis det er for selskaper innen EØS.
Er det permanente forskjeller p.g.a. kostnader plusses disse på det regnskapsmessige resultatet når man skal finne skattegrunnlaget (fordi de skattemessig ikke kan aksepteres). For inntekter blir det omvendt, de må trekkes fra (fordi de ikke er skattbare).
Nettoverdien man sitter igjen med legges til i formelen/oppstillingen over. Er den negativ betyr det at den faktisk reduserer det regnskapsmessige resultatet før man finner skattekostnad.
Midlertidige
Selv om noe aksepteres i skatteregnskapet er det ikke sikkert man får lov til å gjøre de samme verdivurderingene. Dermed får man forskjeller som jevner seg ut over tid, noen eksempler:
- Avskrivninger – i årsregnskapet kan man velge blant flere typer, men i skatteregnskapet brukes bare saldoavskrivning.
- Tap på fordringer – disse blir vanligvis verdivurdert annerledes.
- Ukurans i varelageret – dette gjenspeiles bare i skatteregnskapet ved et salg eller tap.
Man finner en forskjell ved å trekke skattemessig verdi fra den regnskapsmessige:
Når man skal finne en midlertidig forskjell i balansen må man bruke riktig rekkefølge:
UB år 1: UB år 0: RM RM MF UB - SM - SM - MF IB ------- ------- -------------- = MF UB = MF IB = Endring i MF ======= ======= ==============
(OBS: Der hvor man har avsetninger, forpliktelser, o.s.v., må verdien føres opp med negativt fortegn, ellers blir sluttsvaret feil.)
Det er som regel mange midlertidige forskjeller, derfor må man finne nettoverdien. Også er det endringen fra gammel nettoverdi til ny som brukes når man forsøker å finne skattemessig resultat i oppstillingen lenger opp. Endring i midlertidige forskjeller må her trekkes fra når den er positiv, og vice versa.
Positiv endring betyr skatteøkende midlertidig forskjell (SØMF) og utsatt skatt. For skattereduserende forskjell (SRMF) er det motsatt. Se SØMF vs. SRMF for mer om dette.
Utsatt skatt vs. utsatt skattefordel
Utsatt skatt og utsatt skattefordel gjelder ikke bokstavelig talt. I praksis betyr det bare at man ikke betaler den skatten som årsregnskapet viser. Den kan være mindre eller større. Staten gir døyten i dette. De bryr seg bare om skyldig skatt og at den betales innenfor fristen.
Er skattekostnad høyere enn betalbar skatt er det fordi årsregnskapet gir mer skatt enn skatteregnskapet. Vanligvis vil endring i utsatt skatt være forklaringen, slik formelen lenger opp viser. Denne er da positiv, og det er snakk om utsatt skatt som er del av total skattekostnad i årsregnskapet. Denne skatten blir først del av skatteregnskapet og betalbar i senere år.
Hvis skattekostnad i stedet er mindre enn betalbar skatt blir det motsatt. Her er da endring i utsatt skatt negativ .. Og negativ utsatt skatt (!) er det samme som mindre skatt senere, altså utsatt skattefordel. Her betaler man da mer skatt i nåtid enn det årsregnskapet viser.
Ny endring i utsatt skatt vil vanligvis også balanseføres. Er det mer utsatt skatt betyr dette økt skattegjeld (som i stedet reduseres når det oppstår utsatt skattefordel).
Om man har netto utsatt skattefordel skal denne bare tas med i balansen når selskapet har gode utsikter, dvs. en lys fremtid. Kan ikke fordelen utnyttes blir det misvisende å inkludere den.
Notatene dine virker veldig gode, hvilken karakter fikk du i markedsføring og regnskap?
Jeg fikk D i markedsføring, et fag som var lavt prioritert. Og A, B og bestått i eksternregnskap, som var det faget jeg prioriterte høyest. 🙂