Hvis man for et anleggsmiddel begynner å ta utgangspunkt i ny gjenværende levetid og eller annen utrangeringsverdi, er dette en estimatendring. Om man da ikke retter opp tidligere avskrivninger (se reverseringsmetoden), men bare fortsetter med nye, er det snakk om knekkpunktmetoden.
Dette kan f.eks. bli aktuelt hvis et anleggsmiddel fikses på litt og får lengre levetid p.g.a. ny intern komponent.
Navnet knekkpunkt kommer av at når balanseverdien vises som en graf får den en knekk der avskrivningsbeløpene endres. Et annet navn er derfor utsatt resultatføring fordi endringen tas over tid og ikke øyeblikkelig.
Knekkpunktmetoden skal bare brukes unntaksvis, det er reverseringsmetoden som er hovedregelen i følge regnskapsloven.