Et boligmarked har et tilbud og en etterspørsel slik som vanlige varer:
Og for både tilbud og etterspørsel kan det oppstå skift som gjør at grafen enten trekker seg innover eller utover. (Her vises disse som rette streker, men i virkeligheten vil de være buet da reservasjonsprisen til hver enkelt aktør vil variere. I stedet for boenheter kan man også bruke f.eks. kvadratmeter.)
Eksempler på hva som påvirker etterspørsel (se diagram nr. 1 over):
- Inntekt. Går denne ned må også etterspørsel gå ned fordi kjøperne får mindre penger. Grafen vil da få et skift innover – altså til venstre. Skulle inntekten derimot øke vil det motsatte skje.
- Renter. Går renten opp vil etterspørsel gå ned fordi det blir dyrere å låne penger. Grafen vil da få et skift innover – altså til venstre. Skulle renten derimot gå ned vil det motsatte skje.
- Boligskatt. Innføring av dette gir kjøpere som er mindra gira. Dermed blir resultatet at etterspørsel går ned. Grafen vil da få et skift innover – altså til venstre.
Eksempler på hva som påvirker tilbud (se diagram nr. 2 over):
- Subsidier for de som bygger. Dette gjør det mer lønnsomt å bygge boliger som man igjen kan selge. Grafen vil derfor få et skift utover – altså til høyre.
Ved endring i etterspørsel og eller tilbud finner markedet en ny likevekt, med en ny pris og en ny mengde.