Et arbeidsmarked har et tilbud og en etterspørsel slik som vanlige varer:
Og for både tilbud og etterspørsel kan det oppstå skift som gjør at grafen enten trekker seg innover eller utover. (Her vises disse som rette streker, men i virkeligheten vil de være buet da reservasjonsprisen til hver enkelt aktør vil variere. I stedet for arbeid kan man også bruke f.eks. antall sysselsatte.)
Eksempler på hva som påvirker etterspørsel (se diagram nr. 1 over):
- Produktivitet hos arbeidstaker. Går denne ned vil det bety at arbeidsgiver får mindre igjen for lønnen som utbetales til arbeidstaker. Derfor vil grafen få et skift innover – altså til venstre. Skulle den derimot øke vil det motsatte skje.
Eksempler på hva som påvirker tilbud (se diagram nr. 2 over):
- Produktivitet hos arbeidstaker i en annen sektor. Går denne ned vil det bety lavere etterspørsel i den samme sektoren, noe som igjen betyr høyere tilbud i denne. Grafen vil derfor få et skift utover – altså til høyre. Om produktiviteten i stedet går opp skjer det motsatte.
Ved endring i etterspørsel og eller tilbud finner markedet en ny likevekt, med en ny lønn og en ny mengde.