Den som skal sørge for at noe blir gjort har objektivt ansvar for at det gjøres. Vedkommende har kontrollansvaret – dvs. ansvar for de hendelser som skjer i hans «kontrollsfære». Om det skjer noe som fører til at avtalen ikke kan holdes er det han som må ta støyten, siden han tok risikoen.
Et godt eksempel er kjl. § 22 som åpner for blant annet erstatning om ting ikke leveres innen avtalte frister. For å slippe dette må det ha skjedd noe ganske ekstraordinært som er utenfor partens kontroll, og som ikke lar seg overvinne. Se kjl. § 27 første ledd.