En avtale er rettslig bindende. Her kan en part kreve at avtalen gjennomføres ved tvang. Dvs. søksmål og tvangsprosess med domstolens hjelp. Kontrakter er det samme som avtaler.
Avtaler er viktige for at det siviliserte samfunnet skal fungere. Bare unntaksvis kan avtaler heves (avtl. § 36) og da må det foreligge veldig gode grunner. Hvis hvem som helst kunne gått fra en avtale ville de blitt meningsløse.
Heving av avtaler skjer unntaksvis er det annerledes med avtalebrudd. Dette skjer ofte, altfor ofte. Og den som bryter avtalen må da dekke hele eller delet av det økonomiske tapet til motparten, så lenge det skyldes egne feil.
Forutsetningen for alt over er at det som er avtalt ikke strider mot lov eller «ærbarhet» eller åpenbart er urimelig. En avtale kan heller ikke stride mot annen rett hvis denne er preseptorisk. Slike avtaler vil bare "avskjæres" og bli helt eller delvis verdiløse.
Avtalefrihet
I utgangspunktet er det full avtalefrihet, dvs. at man selv kan bestemme hvem man vil inngå avtaler med og hva som skal være dens innhold.
Formfrihet
Gjensidige avtaler
En avtale trenger ikke være skriftig og signert for å være juridisk bindende. Den kan også være vedtatt muntlig, det blir bare vanskeligere å bevise den.
Det er også mulig å inngå en avtale bare ved å klikke «OK» når man bes om å godta bestemte standardvilkår i en app eller nettside – dette er noe "alle" gjør hele tiden .. (!)
Andre eksempler: Rekke hånden i været når man er på auksjon, oversende anbud i anbudskonkurranser, ..
Den enkleste avtalen er den hvor man aksepterer et tilbud, gjerne ved å trykke «OK». Tilbyder er da vanligvis stor og mektig, mens brukeren er en ubetydelig bøtteknott.
Ensidige avtaler
Det finnes også avtaler hvor den som yter forplikter seg, men ikke mottaker. Dette er tilfelle med f.eks. gaver og testamenter.
Tolkning
Avtaler må tolkes så man kommer frem til en rimelig og fornuftig forståelse av innholdet, her kommer tolkningsteorier og tolkningsdata inn.
Eksempler på tolkningsdata: Hvordan forhandlingene gikk før avtalen, avtalens ordlyd, avtalens formål, avtalens pris, avtalens tidspunkt, innholdet i tidligere avtaler, partenes oppførsel i ettertid, partenes bakgrunn, en fornuftig (bransje)persons forståelse av avtalen, og i tillegg hvordan ulike tolkninger av avtalen stemmer overens med lovverk.
Det finnes i hovedsak to tolkningsteorier: For tolkning av gjensidige avtaler brukes først og fremst tillitsteorien. Og for ensidige avtaler er det viljesteorien som gjelder.
Mangler
Tross avtalefrihet og formfrihet finnes det unntak som gjør en avtale ugyldig.
Mange går på mangler ved partene – se kap 3. i avtaleloven.
Habilitetsmangler
Begge parter må være skikket til å inngå avtaler. Dette er ikke tilfellet hvis man f.eks. er svekket av alder eller sykdom også mases på litt for å inngå i en avtale. Se avtl. § 31.
Samme gjelder også hvis vedkommende er satt under vergemål (se vgml. § 2).
Tilblivelsesmangler
En part kan være utsatt for tvang eller trusler, da gjelder avtl. §§ 28 — 29.
Innholdsmangler
En avtale har innholdsmangel hvis den strider mot preseptorisk lov. F.eks. gir forbrukerkjøpsloven økt beskyttelse til forbrukere, dette kan man ikke avtale seg vekk fra sånn som ved kjøpsloven. Se forbrkjl. § 3 og kjl. § 3.
Ene parten kan ha sveket den andre ved å oppgi uriktige opplysninger (avtl. § 30).
Unntaksvis kan også en avtale bli helt urimelig for ene parten å oppfylle, da kommer avtl. § 36 inn som muliggjør heving, men det skal veldig mye til. Man vil være på god gli f.eks. hvis man har kjøpt noe som viser seg å ikke passe det tiltenkte formålet som lignende ting brukes til, da hjelper ikke engang heftige prisavslag.
TBC