Det finnes flere typer ansvar – noen er mer kjente enn andre.
Subjektivt ansvar
Det er ofte trafikkrelaterte nyheter hvor noen har forårsaket en ulykke. Vedkommende kan da bebreides for dette og få subjektivt ansvar hvis det var:
- Uaktsomt (dvs. uforsiktig) eller med forsett.
- «Klanderverdig», altså kritikkverdig.
- Visshet om at økonomisk skade kunne påføres andre, dvs. man burde visst.
Det er ikke bare i trafikken at dette gjelder selvsagt. Subjektiv skyld gjelder for "alt" og er hovedregelen man faller tilbake på når objektiv skyld ikke finnes.
Når subjektiv skyld foreligger og handlingen klart er rettsstridig (i stedet for å være akseptert i samfunnet), vil dette kunne utløse erstatningsplikt ved skade. Man kan også møtes med regresskrav fra forsikringsselskap.
Subjektivt ansvar kalles også for «culpaansvar».
Objektivt ansvar
Her har man ansvar for noe, selv om man ikke har gjort noe galt. Både i erstatningsrett og avtalerett ser man ofte objektivt ansvar, men man finner det også andre steder. Se kontrollansvar.
Hvis objektivt ansvar mangler vil man falle tilbake på subjektivt.
Arbeidsgiveransvar
En arbeidsgiver er ansvarlig for ansattes uaktsomhet. (Men kun på arbeidsplassen selvsagt, ikke når arbeidstaker har fritid.)
Kontraktshjelpeansvar
Hvis man går inn i kontrakt med noen og disse benytter eksterne medhjelpere, er de fortsatt ansvarlige selv om det ikke er dem selv som gjør en slett jobb.
Bilansvar
Objektivt ansvar gjelder også biler. Hvis en bil gjør skade så må forsikringsselskapet som dekker bilen ta kostnaden.
TBC