Når aksjonærer i et selskap avtaler ting seg i mellom er dette aksjonæravtale.
Hvorfor trengs slike avtaler?
Fordi vedtektene er del av stiftelsesdokumentet, og dette blir offentliggjort når selskapet registreres. Derfor kan man ikke ha noe sensitivt der.
Aksjeloven kommer uansett til kort når det gjelder regulering av forhold mellom aksjonærene, så da trengs det aksjonæravtale.
For denne type avtale er det vanlig avtalerett som gjelder. Dette innebærer dermed avtalefrihet, dvs. at man kan avtale stort sett det man ønsker uten at andre kan bry seg. I tillegg kan avtalen selvsagt holdes hemmelig.
Innhold
Denne type avtaler inneholder likevel stort sett det samme:
- Mål og forretningsplan som man er blitt enig om.
- Flertallsbestemmelser som overkjører de som er i aksjeloven.
- Bestemmelser om hvor mange styremedlemmer hver aksjonær får, utifra hvor mye hver enkelt av dem eier av selskapet.
- Å hindre eller kontrollere panting av aksjer.
- Kjøps- og salgsrett av aksjene. Eksisterende aksjonærer vil som regel ha forkjøpsrett når nye eller gamle aksjer selges. I tillegg er det vanlig med medsalgsrett – retten til å selge når noen andre selger. Samt medsalgsplikt – salgsplikt når andre selger.
- Konkurranseklausuler. F.eks. vil en arbeidende aksjonær ikke få lov til å plutselig begynne å jobbe hos en konkurrerende virksomhet.
- Egne utbyttebestemmelser. F.eks. kan man bli enige om å ikke betale utbytte de første årene fordi man ønsker å reinvestere alt overskudd.
- Plikt til å skyte inn penger. Noe som kan bli nødvendig hvis egenkapitalen er lav. Løsningen blir da emisjon eller å gi lån.
Merk: Aksjonæravtale er det samme som aksjeeieravtale, men ikke aksjeervervavtale.