Når man knytter indirekte kostnader til enheter som produseres heter det at man gjør en såkalt tilleggskalkulasjon.
Det finnes en rekke momenter som kan gjøre dette forvirrende:
- Man kan kalkulere både før og etter en gitt periode. Om det er før perioden begynner så benyttes budsjetterte kostnader, som gir normalsatser. Da er det en normalkalkulasjon. Hvis det er etter så benyttes de reelle regnskapstallene som alltid gir nøyaktighet, og da heter det rett og slett bare tilleggssatser og tilleggskalkulasjon.
- Man kan finne både selvkost og bidraget. Forskjellen er at faste (indirekte) kostnader rett og slett ignoreres når man skal beregne bidraget, fordi de behandles som periodekostnader i stedet for.
- Man tar kun med hovedavdelinger. Dette er de avdelingene som har tilvirket direkte og fått indirekte kostnader som en konsekvens. Salgs-, og administrasjonsavdeling inkluderes også. (Det er kun når man skal finne tilvirkningskost at salg og administrasjon holdes utenfor!)
Uansett hva som er greia over, så er den grunnleggende formelen enkel å bruke:
Og det er de direkte kostnadene som driver opp de indirekte (!)
Direkte kostnader kalles mange steder for «fordelingsgrunnlag» og «aktivitetsmål», dette er «fordelingsnøkkelen» når indirekte kostnader skal fordeles.
Eksempler på indirekte kostnader (som må "veltes" over på produserte enheter):
- Maskinavdelinger har maskintid, dette er da fordelingsgrunnlaget fordi en maskin aldri er gratis i bruk. Den må vedlikeholdes og inniblant byttes ut, og kostnadene som oppstår da må lempes over på de produserte enhetene som er årsaken til det.
- Arbeidsavdelinger har ansatte som må lønnes o.s.v., da blir grunnlaget arbeidstid.
- Materiallagre som tilvirker materialer direkte kan få dette som sitt grunnlag, om det også oppstår indirekte kostnader.
- o.s.v.
Altså koker alt ned på hva det er som driver opp de indirekte kostnadene.
For salgs-, og administrasjonsavdelinger blir grunnlaget solgte enheter, og målestokken er da tilvirkningskosten for disse.
Til slutt regner man ut hvor mye som skal tillegges hver enhet:
F.eks. kan enhet X bruke 100 av 1 000 arbeidstimer og 10 av 100 maskintimer for å bli helt ferdig, før den legges på ferdigvarelageret. Noen dager senere går det 1 av 10 timer på å få solgt den og få den ut døra. Med utgangspunkt i budsjetterte kostnader eller reelle regnskapstall, hvor man har de totale indirekte kostnadene for hver avdeling, kan man enkelt fordele disse utover hver produserte enhet.
Tips: Som motsetning til å kun registrere påløpte direkte kostnader har man standardkostkalkulasjon hvor man forholder seg til kostnader per enhet.
TBC