Mindreverdige varer og tjenester får økt etterspørsel hvis kjøpers inntekt faller, da flyttes etterspørselskurven til høyre / oppover. Om inntekten i stedet øker vil etterspørsel minke, og kurven flyttes mot venstre / nedover.
Dette blir motsetningen til varer og tjenester som er normalverdige.
Eksempel: Faller inntekten blir det kanskje billig smaksløs middag kjøpt og lagd på egenhånd, men om inntekten øker spiser man kanskje på restaurant.
Normalverdige varer og tjenester får økt eller redusert etterspørsel avhengig av kjøpers inntekt. Motsetningen er varer og tjenester som er mindreverdige.
Varer/tjenester som kan være en erstatter for andre varer/tjenester er substitutter.
Varer og tjenester som er komplementære utfyller hverandre.
Eksempel: Senker man prisen på ski vil man ikke bare selge flere ski, men også andre varer som skistaver. Etterspørselskurvene for både ski og skistaver vil dermed flytte seg mot høyre / oppover.
Endring av tilbud betyr enten redusering eller økning:
Ved redusert tilbud flytter kurven seg mot venstre / nedover, dette gir lavere kvantum.
Er det økning skjer det motsatte. Da flytter kurven seg mot høyre / oppover, og kvantum går i stedet opp.
Endring av etterspørsel betyr enten redusering eller økning:
Ved redusert etterspørsel flytter kurven seg mot venstre / nedover, hvor resultatet blir at reservasjonspris (altså makspris per enhet) går ned.
Er det økning skjer det motsatte. Da flytter kurven seg mot høyre / oppover, og reservasjonsprisen øker.
Når man får en endring i etterspurt mengde p.g.a. kjøpers endrede kjøpekraft ved endret pris, er dette inntektseffekten.
Når det blir endring i etterspurt mengde p.g.a. kjøper(e) som rømmer til eller fra et substitutt p.g.a. prisendring, er dette substitusjonseffekten.
Et marked har markedslikevekt når etterspørselskurve møter tilbudskurve:
Her har kjøper og selger funnet en pris og mengde de begge er fornøyd med, likevektspris og likevektskvantum er altså funnet.
Dette kan gjelde for èn selger og kjøper, eller flere – helt opp til et marked.
I virkeligheten blir hver kurve buet om den gjelder flere siden reservasjonsprisen til hver enkelt kjøper og selger vil variere noe.
OBS: Gjelder ikke for monopol og oligopol!
En tilbudskurve ser slik ut:
For hver mengde man tilbyr har man en minimumspris per enhet som man er villig til å selge for, dette er selgers reservasjonspris.
Kurven kan gjelde bare èn tilbyder eller flere – til og med et helt marked.
I virkeligheten blir kurven buet om den gjelder flere siden reservasjonsprisen til hver enkelt vil variere litt.
Hvor mye reservasjonsprisen øker er avhengig av varen/tjenesten. Til å begynne med er den lav fordi alternativkostnaden også er lav da. Men om man skal tilby stadig mer vil den gå opp, fordi alternativkostnaden øker.
OBS: Tilbudskurven over gjelder ikke for monopol og oligopol!