Bakkenblogg

Det er ikke rent sjelden at politikere bestemmer seg for at de skal hjelpe konsumenter eller finansiere sosiale goder ved hjelp av skatter og avgifter.

Men til tross for gode intensjoner gir det ofte uante konsekvenser.

Eksempel 1. Innføring av en makspris fordi man syns nåværende pris er for høy:

En lavere mengde selges og man får frustrerte kjøpere, til tross for økt konsumentoverskudd (KO).

Samlet sett blir det tap av samfunnsøkonomisk overskudd (SO).

Eksempel 2. Subsidiering fordi man syns nåværende pris er for høy:

Om fellesskapet dekker forskjellen mellom markedspris og den nye salgsprisen man gir til konsumentene vil mengden som kjøpes øke. Dette gir tap.

Eksempel 3. Skatt/avgift som gjør prisen høyere:

Ved høyere pris kjøpes det mindre. KO og produsentoverskudd (PO) går derfor begge ned, dermed gjør SO det samme.

Man opplever paretoeffekten når ressursene er fordelt så effektivt at situasjonen for en part ikke kan forbedres uten at det går utover noen andre.

For å avgjøre om man skal fortsette en produksjon av noe .. :

I det lange løp: Prisen må være høyere enn gjennomsnittlig total kostnad, optimal mengde blir den som gir pris lik marginal kostnad.

I det korte løp: Prisen må være høyere enn gjennomsnittlig variabel kostnad, optimal mengde blir også her den som gir pris lik marginal kostnad.

OBS: For monopol og oligopol blir dette annerledes!

Et firma som p.g.a. markedsmakt til en viss grad kan påvirke prisen på varen/tjenesten som tilbys er et uperfekt konkurrerende firma. De vil da møtes med en nedadgående etterspørselskurve.

Optimal mengde solgt blir dermed når marginal inntekt er lik marginal kostnad – som her vil bli under prisen.

Se perfekt konkurrerende firma for motsetningen.

Et firma som ikke kan bestemme prisen på varen eller tjenesten som tilbys er et perfekt konkurrerende firma. De blir en pristaker og kundene vil møte dem med en perfekt elastisk etterspørselskurve.

Optimal mengde solgt blir dermed når marginal inntekt (altså nytte) er lik prisen som igjen er lik marginal kostnad.

Se uperfekt konkurrerende firma for motsetningen.

Et perfekt marked har fri konkurranse / fullkommen konkurranse og kjennetegnes ved følgende:

1. Alle selger samme standardiserte vare eller tjeneste.
2. Har veldig mange kjøpere og selgere som hver for seg er ubetydelige.
3. Produksjonsressurser er mobile og kan brukes i andre markeder.
4. Både kjøpere og selgere er velinformerte.

I et stort nok marked blir både tilbud og etterspørsel for den enkelte kjøper og selger lett å forholde seg til:

Som kjøper kan man kjøpe så mye man vil, som selger kan man selge så mye man vil.

Se perfekt konkurrerende firma, perfekt elastisk tilbud og perfekt elastisk etterspørsel.

Et firma som har som mål å skaffe mest mulig profitt til sine eiere er et profittmaksimerende firma. (I grunn ganske selvforklarende.)

(Implisitte kostnader er den høyeste alternative fortjenesten man valgte vekk.)

Når nytten per NOK (eller tilsvarende) for en vare/tjeneste er lik nytten per NOK (eller tilsvarende) for en annen får man nyttemaksimering.

Formel:

Benevningen brukt blir nytte per enhet, det vil si NOK (eller tilsvarende) per enhet.

OBS: Gjelder kun delelige varer som drivstoff. Har man å gjøre med f.eks. biler eller kjøleskap må man bruke vekting i stedet for.