Når en vare eller en tjeneste blir mer verdt til flere som bruker den, er det snakk om nettverksøkonomi. Det etableres da en standard som alle bruker.
Beste eksemplet på dette er antagelig telefonen.
Når en vare eller en tjeneste blir mer verdt til flere som bruker den, er det snakk om nettverksøkonomi. Det etableres da en standard som alle bruker.
Beste eksemplet på dette er antagelig telefonen.
Når en bestemt økning i produksjonsressurser gir en enda større økning i det som produseres har man stordriftsfordel.
Dette er det samme som skalaøkonomi, skalafordel og «economies of scale».
Et firma har markedsmakt når det har evne til å skru opp prisen på varen eller tjenesten de tilbyr, uten at de mister mye av salgene.
Kilder til slik makt kan være:
Det er et oligopol når et marked med få produsenter konkurrerer, og varene/tjenestene er nære eller perfekte substitutter for hverandre,
Det er monopolistisk konkurranse når et marked har flere produsenter som konkurrerer med hverandre, og varene/tjenestene er nære substitutter for hverandre.
Det er et rent monopol når et marked bare har èn tilbyder av en vare eller tjeneste.
En nådd markedslikevekt med en gitt likevektspris og likevektsmengde vil ikke alltid være det som er sosialt optimalt p.g.a. eksternaliteter.
Eksempel: Drivstoffpriser i Oslo på kalde dager hvor det p.g.a. forurensning er umulig å puste for de som har astma.
Det heter at det er den usynlige hånd når prisen på varer og tjenester sørger for at ressurser allokeres dit de gir høyest økonomisk profitt, og at hver enhet av en vare eller tjeneste går til de kjøperne som ønsker den mest.
For at dette skal fungere i praksis må det være lett å etablere seg i nye markeder samt forlate gamle.
Normal profitt er andelen av regnskapsmessig profitt som dekker alternativkostnadene.
Når den økonomiske profitten er negativ har man et økonomisk tap.