Gjenanskaffelsesverdi er den verdien en vare har om den må skaffes på nytt, og som det kan tas utgangspunkt i om det er en vare hvor prisen stadig går opp.
Anskaffelseskostprinsippet
Anskaffelseskostprinsippet (rskl. §§ 5-4 til 5-5) er et prinsipp for å verdsette varer og varebeholdning, hvor man da kan velge blant:
- Spesifikk tilordning – hvor varer selges til nøyaktig det de ble anskaffet for.
- Først inn, first ut (FIFU) – hvor de eldste varene selges først – i hvertfall på papiret.
- Gjennomsnittspris – hvor varer selges til gjennomsnittet av det alle varene kostet.
- Sist inn, først ut (SIFU) – hvor de siste varene selges først – i hvertfall på papiret.
Spesifikk tilordning er hovedregelen i norsk årsregnskap, men ikke alltid mulig i praksis, derfor tillates også FIFU samt gjennomsnittspris.
Her kommer også inntakskost inn i bildet og kompliserer det enda mer.
Når anskaffelseskost benyttes bruker man i praksis kostmetoden.
Sprangvis fast kostnad
Sprangvis fast kostnad er en fast kostnad som på bestemte tidspunkt gjør et byks.
Eksempel: Ekspansjon av en fabrikk så den totale husleien øker.
Semivariabel kostnad
Produksjonsgrafer
Variable og faste kostnader er ofte enklere å forstå om man bruker grafer:
Faste kostnader er faste uansett hvor mye man produserer, de påvirkes ikke av mengden som blir produsert. Variable kostnader derimot vil øke når det produseres mer for da går det mer strøm, mer materialer, o.s.v. Legger man sammen disse får man de totale kostnadene.
Grafer gjør det også enklere å forstå hva som blir kostnadene per enhet:
Variable kostnader per enhet blir de samme om enhetene som produseres er omtrent like, for da vil det gå samme mengde strøm, samme mengde materialer o.s.v. Faste kostnader per enhet vil derimot gå ned – det blir jo flere enheter å dele på. Dette gir igjen totale kostnader per enhet som også går ned til mer man produserer.
OBS: Her er utgangspunktet at produksjonen er innenfor relevant område.
Kostnadsdriver
Kostnadsdriver er det som er årsaken til en kostnad.
Gjerne brukt der hvor man ønsker å vite hva som gjør kostnaden så høy: «Hva er det som driver (opp) kostnaden her?».
Relevant område
Relevant område er det samme som relevant produksjonsintervall.
Dette er det aktivitetsnivået som er normalt for en virksomhet hvor man verken overanstrenger seg (og produserer for mye) eller går på tomgang (og får ledig produksjonskapasitet).
Variabel kostnad
Variabel kostnad er en kostnad som er avhengig av produksjonsnivået.
Eksempel: Lær for sko. Til flere sko som produseres til høyere blir kostnaden.
Kan være underproporsjonal, proporsjonal, eller overproporsjonal. Det vil si lavere enn produksjonsnivået skulle tilsi, som forventet, eller høyere. Se relevant område.
Fast kostnad
Fast kostnad er en kostnad som ikke påvirkes av produksjonsnivået.
Samme som periodekostnad og kapasitetskostnad.
Eksempel: Husleie for en fabrikk hvor man betaler for å leie bygningen.
Indirekte kostnad
Indirekte kostnad er en kostnad hvor det ikke er opplagt hvilket kostnadsobjekt den tilhører, eller så tilhører den flere hvor det ikke er verdt bryderiet å forsøke å dele den opp da dette blir for kostbart.