Prioriterte heftelser

Når man stifter pant i noe gjelder det å være førstemann til mølla. Til lengre bak man kommer til mindre blir ens eget pengekrav prioritert, som fastslått i pantel. § 1-13. Om man da ønsker tvangsdekning skjer dette bare hvis alle eldre pengekrav får full dekning.

Altså gis hver heftelse en prioritet. Bestemmelser om dette finnes i tvangsl. §§ 8-16 for løsøre og 11-20 for fast eiendom.

TBC

Håndpant

Om du har fått med deg en «Pantelånerne»-episode på TV, lurer du kanskje på hvordan dette egentlig fungerer juridisk.

Vel, man inngår rett og slett i en juridisk bindende avtale om å få en slump penger mot at det tas pant i en eiendel. I tillegg må man gi fra seg muligheten til å disponere over eiendelen.

Dette er et avtalepant fordi man avtaler det, og dessuten håndpant fordi man faktisk gir fra seg råderetten – som definert i pantel. § 1-1 (3).

Pant

Når man har et pant er dette en særrettighet til å søke dekning for et pengekrav i en bestemt ting, f.eks. fast eiendom. Det kan også være andre ting, så lenge det har økonomisk verdi og lovlig kan omsettes. (Det er dog ikke praksis å ta pant i folks personlige eiendeler som klær o.s.v. Heller ikke namsmannen gjør dette. Grøss.)

Debitor gir ikke panterett til kreditor for å være snill. Kreditor vil ha det som et ufravikelig krav fordi han ønsker sikkerhet for oppfyllelse av pengekravet. Dette er svært vanlig for langsiktige og eller risikofylte avtaleforhold.

Det finnes tre hovedtyper av pant:

  • Avtalepant – altså pant via avtale, gjerne for penger mot å gi pant, se pantel. §§ 2-1 — 4-17.
  • Legalpant – dvs. lovbestemt pant – pant som kommer av lovgivning. Se pantel. §§ 6-1 — 6-4.
  • Utleggspant – pant som namsmannen stifter, se pantel. §§ 5-1 — 5-14.

Når man ønsker å benytte panterettigheten bruker man enkelt og greit et tvangskraftig særlig tvangsgrunnlag:

  • § 8-2 ved pant i løsøre og § 9-2 når det i stedet er salgspant.
  • § 10-2 ved pant i finansielle instrumenter, pengekrav, mm.
  • § 11-2 ved pant i fast eiendom, skip, o.s.v.
  • § 12-2 ved pant i adkomstdokument.
  • § 13-2 ved krav på noe annet enn penger.

For noen formuesgoder må man innom tingretten når man ønsker tvangsdekning, dette gjelder blant annet fast eiendom, se tvangsl. § 11-3 (1).

Tinglysing

Når noe tinglyses gjør man en frivillig offentlig registrering av den rettigheten som man har til noe, f.eks. rett til å pante. Vitsen med dette er å skaffe seg rettsvern hvis man ikke har det allerede.

Det finnes flere typer registre:

  • Eiendomsregister – også kalt «Grunnboka», for fast eiendom og borettslag.
  • Ektepaktregisteret
  • Kraftledningsregisteret
  • Luftfartøyregisteret
  • Løsøreregisteret
  • Motorvognheftelseregisteret
  • Petroleumsregisteret
  • Skipsregistrene

Registrene for eiendom, løsøre og motorvognheftelser er nok de mest brukte, av folk flest.

Rettsvern

Når man har rettsvern betyr det simpelthen rettslig beskyttelse for en rettighet. Dvs. at rettigheten ikke endres når det dukker opp andre med «konkurrerende rettigheter».

Eksempel: Hvis Ola Nordmann har boliglån til pipa vil som regel banken ha tinglyst avtalebestemt underpant i boligen. I tillegg er de gjerne også "førstemann", dermed får banken dekket sitt pengekrav først om noe skulle skje med eier og eller eiers betalingsevne.

Utlegg

Når det etter loven ligger til rette for tvangsfullbyrdelse kan namsmannen [tvangsl. § 7-3 (1)] avholde utleggsforretning og ta utlegg.

Mulige utfall:

  1. Beslag i penger.
  2. Utleggstrekk – dette er trekk i lønn eller trygd.
  3. Utleggspant, eller mer korrekt namsutlegg – når det tas pant i noe skyldneren eier, så lenge ingen andre har et tinglyst pant.
  4. Ikke utlegg i det hele tatt fordi skyldner er blakk. Da avbrytes foreldelse av kravet.

TBC