Integrert markedskommunikasjon

Om en virksomhet sender forskjellige budskap via forskjellige kommunikasjonskanaler kan kunden lett bli forvirret.

Løsningen da er integrert markedskommunikasjon. Dette er et fancy begrep for noe så enkelt som å koordinere og planlegge markedskommunikasjonen. Alt man trenger å gjøre er å lage en overordnet plan for hva som skal sies via forskjellige kanaler.

Distribusjon

Når man skal velge distribusjon av produktet man lager er det en rekke faktorer som bestemmer hva det riktige valget er:

  • Krav til kontroll over distribusjonen og valgt virksomhetsområde.
  • Intensiv, selektiv eller eksklusiv distribusjon. Tenk tyggis vs. luksusklokke.
  • Det økonomiske aspektet.
  • Kunnskap om kundegruppen.

Og man kan i hovedsak velge mellom enten direkte eller indirekte distribusjon.

Direkte distribusjon

Velger man direkte distribusjon bygger man sitt eget distribusjonsnettverk når man skal nå ut til kunden. Man mener da at man fint klarer det på egenhånd, f.eks. fordi kundemassen ikke er veldig stor.

Indirekte distribusjon

Brukes det indirekte distribusjon selger man gjerne mye som man ønsker å tilby mange. Her er det da mellomledd og disse krever transport, lagring og videresalg. Dette gjør produktet dyrere. Fordelen er at man slipper risikoen og kan fokusere på egen kjernevirksomhet. Fabrikk-grossist-detaljist er kanskje beste eksemplet.

Hvert mellomledd i en distribusjonskanal kalles kanalmedlem.

Standard

Man har en standard når man har klart å formulere definisjoner, regler og eller retningslinjer for hvordan noe skal gjøres, bygges eller settes opp. Dette vil gjerne være beskrevet ned til minste detalj i teknisk dokumentasjon av et eller annet slag.

En standard kan være åpen eller privat. Noen kan i visse situasjoner være obligatoriske, og noen kan ikke velges vekk fordi det kun finnes dårlige alternativer.

Pionerfordeler

Er man førstemann ut i et marked vil man ofte ha to store fordeler:

  1. Lavere kostnader. Kreves det unike ressurser kan disse okkuperes eller så kjøper man til lav pris. I tillegg vil tidsforspranget kunne gi billigere og eller bedre produkter enn det konkurrentene senere klarer å tilby.
  2. Anledning til å sette høyere pris. Dette kommer av at førstemann huskes bedre enn alle som kommer tuslende senere. I tillegg kan man etablere og eie industristandarder som andre gjør seg selv avhengige av. Sum summarum blir kundene avhengige og "innelåst".

Punkt 1 over har umiddelbart en mulig bakside: Følgere kan spare utviklingskostnader ved å lære av / kopiere førstemann.

Hvor stor pionerfordelen er kommer an på hvor gode imiteringshindringer man har sånn generelt, samt vanskeliggjøringen av verdikapring ved innovasjon.

TBC

Strategiske allianser

Som vekststrategi vil ofte integrasjon måtte vurderes. Da kan man velge å inngå i en strategisk allianse, men her finnes det flere typer:

  1. Egenkapitalallianse
    1. Fellesforetak, såkalt «joint venture» på engelsk. Her inngår man i en juridisk bindende avtale om å samarbeide om noe, og hvor risiko og avkastning deles mer eller mindre likt.
  2. Ikke-egenkapitalallianse
    1. Lisensiering, når man f.eks. selger rett til å bruke et patent for en viss periode.
    2. Franchising, å betale en avgift mot at man får låne en veletablert og testet forretningsmodell. Med på kjøpet kommer også stordriftsfordeler.
    3. Langvarige kontrakter, dette er kontrakter mellom kunde og selger over lengre tid.

Eksempel på nåverdi i regnskap

Før i tiden var det mange som kjøpte leksikon fordi informasjon den gang ikke var så lett tilgjengelig som idag. Dessverre var prisen høy, så om man ble gitt lengre betalingstid ville det være å foretrekke.

Om en hel samling koster 15 000 NOK og kunden gis 5 års betalingstid, hvor mye kan da resultatføres på salgstidspunktet?

Gjør man mye leksikonsalg vil salgsinntekter vesentlig påvirkes av pengenes tidsverdi. Om kunden f.eks. mottar hele samlingen til å begynne med og betaler like store beløp med 1 års mellomrom må man finne nåverdien til hvert betalte beløp.

Hver nåverdi inntektsføres på salgstidspunktet, dvs. transaksjonstidspunktet. Dette blir da i tråd med transaksjonsprinsippet og opptjeningsprinsippet. I tillegg må tilhørende utgifter for anskaffelse kostnadsføres p.g.a sammenstillingsprinsippet.

Nåverdier, hvis diskonteringsrenta er 2.5%:

  1. \frac{3\,000\,NOK}{(1+0.025)^{1}}=2\,927\,NOK
  2. \frac{3\,000\,NOK}{(1+0.025)^{2}}=2\,855\,NOK
  3. \frac{3\,000\,NOK}{(1+0.025)^{3}}=2\,786\,NOK
  4. \frac{3\,000\,NOK}{(1+0.025)^{4}}=2\,718\,NOK
  5. \frac{3\,000\,NOK}{(1+0.025)^{5}}=2\,652\,NOK

Når disse resultatføres blir summen 13 937 NOK.

Differansene avsettes i balansen:

  1. 3\,000\,NOK-2\,927\,NOK=73\,NOK
  2. 3\,000\,NOK-2\,855\,NOK=145\,NOK
  3. 3\,000\,NOK-2\,786\,NOK=214\,NOK
  4. 3\,000\,NOK-2\,718\,NOK=282\,NOK
  5. 3\,000\,NOK-2\,652\,NOK=348\,NOK

Hver av disse resultatføres som finansinntekt når kunden gjør betalinger senere. Sum inntektsførte nåverdier og avsetninger blir til slutt 15 000 NOK.

God regnskapsskikk

God regnskapsskikk (GRS) er en rettslig standard som handler om å følge vedtatte regnskapsstandarder og eventuelt annen beste praksis for regnskapsføring her i Norge. Dette foregår da innenfor rammene av eksisterende lovgivning.

Regnskapsstandardene er standarder innenfor prinsippet om god regnskapsskikk som utarbeides av Norsk Regnskapsstiftelse.

Man forholder seg her til flere typer av dokumenter – med økende rettslig status:

  • Diskusjonsnotat – NRS (D). Her antydes mulige fremtidige løsninger.
  • Høringsutkast – NRS (HU). Utgis når man har avdekket behov for en standard.
  • Foreløpig standard – NRS (F). Denne anbefales det å følge.
  • Endelig standard – NRS. Skal følges av alle som ikke i stedet bruker forenklet eller vanlig IFRS. Å handle i strid med en NRS kan fort bli lovbrudd (rskl. § 4-6) selv om standardene har lavere rettslig status enn både lover og forskrifter. Det er derfor best å innordne seg først som sist. Velger man å avvike en NRS må man ha veldig gode grunner.

(For ordens skyld: NRS er forkortelse for Norsk Regnskapsstandard.)

Det finnes også veiledninger som forklarer. Dette er for å sikre bedre forståelse og likere anvendelse. Dermed får man også mer ensartet praksis.

Fremtiden til GRS er imidlertid usikker fordi IFRS lenge har vært på trappene.