Verdikjedelokasjon

Et selskap kan ha et konkurransefortrinn, mens et land får komparativt fortrinn.

At forskjellige steder i verden duger best til forskjellige ting er opplagt. Dette utnyttes hver gang et selskap skal plassere/dele opp verdikjeden sin.

De må da vurdere en rekke faktorer:

  • Tilgjengelighet. Ressursen man trenger mye av må være lett tilgjengelig på det nye stedet.
  • Eget konkurransefortrinn & flyttbarhet. Om man har et konkurransefortrinn basert på interne ressurser og kapabiliteter må disse være flyttbare dit man vurderer å etablere seg.
  • Omsettelighet. Til enklere det er å frakte en vare eller tilby en tjeneste over landegrenser til mer handlerom har man. Tjenester konsumeres ofte når de ytes, så disse er vanskeligere å flytte enn tradisjonell vareproduksjon.
  • Politiske avveininger. Om det er visse typer virksomhet som gis incentiver eller har restriksjoner må dette tas stilling til.

Her må man gjøre en grundig undersøkelse også velges det stedet som passer best.

TBC

Valget mellom spesialisering og integrasjon

Når man velger mellom utvidelse av forretningsområde (dvs. integrasjon) og bruk av markeder i stedet for å gjøre ting selv (dvs. spesialisering) er det i hovedsak tre forskjellige faktorer som bør vurderes. Dette er samdriftsfordel, transaksjonskostnader og økt forretningskompleksitet.

Økt forretningskompleksitet kommer av at selskapets ansatte får flere typer arbeidsoppgaver, og disse drar gjerne selskapet i forskjellige retninger. Man må stadig velge hva som skal prioriteres. Man får splittet fokus. Dette vanskeliggjør selvsagt ledelse og strategiarbeid.

Integrasjon

Det er fristende med integrasjon når man får samdriftsfordel og eller sparte transaksjonskostnader, uten at forretningskompleksiteten øker drastisk.

Andre fordeler er økt kontroll over det som lages. Dette muliggjør raskere produktendringer, i tillegg vil man som regel ha mindre informasjonslekkasjer.

Er markedet lite eller ikke-eksisterende vil integrasjon være selvsagt.

Spesialisering

Å integrere kan kreve mye kapital, tid og kunnskaper for å komme igang.

Finnes det et marked er det ofte best å heller kjøpe/»outsource». Dette muliggjør raske tilpasninger hver gang det skjer noe nytt. Hvor mye markedsmakt selgerne har er viktig.

Transaksjonskostnad

Når man bruker et marked vil det ofte oppstå en eller flere transaksjonskostnader.

Først kommer søkekostnader, dvs. kostnader som oppstår for å finne en kjøper eller selger. Deretter har man gjerne prisforhandling, kontraktskriving (dvs. avtaleinngåelse) og mulig "overvåkning" av motpart for å bekrefte innfrielse.

Om motpart bryter avtalen kan rettslige skritt bli utfallet, dette er både tidkrevende og dyrt.

SØMF vs. SRMF

Midlertidige forskjeller (se årsregnskap vs. skatteregnskap) er enten skatteøkende (SØMF) eller skattereduserende (SRMF). Dessverre sier dette vanlige folk ingenting.

Om man ønsker å forstå hvorfor en forskjell er skatteøkende eller skattereduserende bør man lære seg tankegangen nedenfor.

Det koker ned på å kartlegge konsekvenser for å forstå hvordan en forskjell oppstår mellom det regnskapsmessige (RM) og det skattemessige (SM), og for å skjønne hvordan den til slutt utjevnes.

SØMF

Ved høyere inntekt regnskapsmessig eller lavere kostnader regnskapsmessig, blir resultatet regnskapsmessig bedre:

Høyere inntekt RM eller lavere kostnader RM --> Bedre resultat RM
Bedre resultat RM --> Høyere skatt RM
Dette gir skattekostnad > betalbar skatt, som jo er utsatt skatt
Utsatt skatt = Mer skatt senere = SØMF

Hva som forårsaker høyere inntekt og eller lavere kostnad kan være mange ting.

Det kan også oppstå SØMF i balansen. F.eks. vil driftsmidler kunne tape seg fortere skattemessig (p.g.a. avskrivninger) enn regnskapsmessig.

SRMF

Hvis det i stedet er lavere inntekt regnskapsmessig og eller høyere kostnader regnskapsmessig:

Lavere inntekt RM eller høyere kostnader RM --> Dårligere resultat RM
Dårligere resultat RM --> Mindre skatt RM
Her blir da skattekostnad < betalbar skatt, dette er utsatt skattefordel
Utsatt skattefordel = Mer skatt betalt nå og mindre senere = SRMF

Også her kan lavere inntekt og eller høyere kostnad forårsakes av mange ting.

Som med SØMF kan også SRMF oppstå i balansen. F.eks. kan varelager være verdsatt lavere regnskapsmessig enn skattemessig (p.g.a. ukurans). Samme gjelder kundefordringer (p.g.a. tapsavsetning).

TBC

Eksempel på regnskap og skatt for tilvirkningskontrakt

Kvalitetsmøbler AS bygger møbler på bestilling. I år 1 inngår de kontrakt om å bygge et knakende fint langbord med tilhørende stoler for 3 000 000 NOK. Full tilvirkningskost er vurdert til 2 500 000 NOK.

Ved utgangen av år 1 er påløpte tilvirkningskostnader 1 500 000 NOK og man lærer at sum tilvirkningskost vil overskrides med 150 000 NOK. Kunden har på dette tidspunktet betalt inn 2 000 000 NOK som avtalt. Skattemessig tilvirkningskost er 1 300 000 NOK.

Bordet og stolene fullføres i år 2.

Beregn resultat og balanse for år 1 med fullførtkontraktsmetode. Finn ut hvordan tilvirkningskontrakten påvirker betalbar og utsatt skatt. Skatteprosent er 22%. Og hva om løpendeavregningsmetode ble benyttet i stedet?

Med fullførtkontraktsmetode blir ingenting resultatført før anleggskontrakten er fullført, dette betyr null skatt.

Siden ingenting resultatføres må det balanseføres i stedet. De påløpte tilvirkningskostnadene som er 1 500 000 NOK "lagres" på konto for varelager. Og de 2 000 000 NOK som allerede er betalt inn betegnes som gjeld fordi det er uopptjent inntekt (se opptjeningsprinsippet).

Hvis det er løpendeavregningsmetode som brukes resultatfører man de påløpte tilvirkningskostnadene og en andel av inntekten. Da må man først finne arbeidsfremgangen.

I tråd med beste estimat tar man da utgangspunkt i tilvirkningskostnadene for å bestemme fullføringsgraden, som blir \frac{1\,500\,000\,NOK}{(2\,500\,000\,NOK+150\,000\,NOK)}\approx 0.566. Altså er 56.6% fullført, og opptjent inntekt er 3\,000\,000\,NOK\cdot 0.0566=1\,698\,000\,NOK.

Resultatet før skatt er da 1\,698\,000\,NOK-1\,500\,000\,NOK=198\,000\,NOK.

Dermed blir skattekostnaden 198\,000\,NOK\cdot 0.22=43\,560\,NOK.

Men fordi fullførtkontraktsmetode fortsatt gjelder for skatteregnskap blir betalbar skatt likevel 0 NOK. Det betyr at 43 560 NOK er utsatt skatt (se årsregnskap vs. skatteregnskap for sammenheng).

TBC

Eksempler på nedskriving av omløpsmidler

Varelager

Et selskap har ved utgangen av et år et varelager med anskaffelseskost 90 000 NOK som de sliter med å bli kvitt p.g.a. ukurans de ikke helt klarer å fastslå.

Løsningen blir derfor tilbudssalg kommende år hvor de selger for 10% fortjeneste mot 30% som er normalt. Dette krever utsendelse av reklame for 10 000 NOK før salget. I tillegg har man salgskostnader som antas å være 20 000 NOK totalt.

Tilbudssalget vil utgjøre 70% av antall salg og 25% av omsetningen.

Finn utgående balanse for verdilageret.

For omløpsmidler gjelder i utgangspunktet LVP (se vurdering av omløpsmidler) så greia over blir å finne virkelig verdi så man kan sammenligne.

Aller først må man ha salgsprisen, som blir 90\,000\,NOK\cdot 1.1=99\,000\,NOK.

Hadde man ikke hatt annonsekostnader eller salgskostnader ville fortjenesten blitt lik 99\,000\,NOK-90\,000\,NOK=9\,000\,NOK. (Virkelig verdi er da høyere enn anskaffelseskost og dermed kunne varelageret stått uendret.)

I midlertid kan man ikke se bort ifra salgskostnader eller annonsekostnader fordi varene ikke ville blitt solgt ellers, så disse må inkluderes:

Hvis det er mengden salgsarbeid, f.eks. arbeidstimer, som hovedsaklig avgjør størrelsen på salgskostnader, og hvert salg tar ca lik tid, vil 20\,000\,NOK\cdot 0.7=14\,000\,NOK være beste estimatet ettersom tilbudssalget utgjør 70% av antall salg.

Men om det er omsetningsavhengig, fordi salg av dyrere ting også gir høyere salgskostnader, vil riktig anslag være 20\,000\,NOK\cdot 0.25=5\,000\,NOK.

Altså prøver man å ta utgangspunkt i hva som er kostnadsdriver.

Dette gir sum kostnader lik 10\,000\,NOK+14\,000\,NOK=24\,000\,NOK eller 10\,000\,NOK+5\,000\,NOK=15\,000\,NOK.

Og virkelig verdi er da 99\,000\,NOK-24\,000\,NOK=75\,000\,NOK eller 99\,000\,NOK-15\,000\,NOK=84\,000\,NOK.

Siden virkelig verdi er lavere enn anskaffelseskost blir dette utgående balanse.

Nedskrivningskostnaden er da 90\,000\,NOK-75\,000\,NOK=15\,000\,NOK eller 90\,000\,NOK-84\,000\,NOK=6\,000\,NOK.

Om det skulle herske tvil: Her selges det med tap fordi kostnadene blir minst 90\,000\,NOK+10\,000\,NOK+5\,000\,NOK=105\,000\,NOK samtidig som inntekt bare er 99 000 NOK.

Kundefordringer

Et selskap hadde ved utgangen av forrige år kundefordringer pålydende 123 000 000 NOK. Disse ble nedskrevet 5% p.g.a. usikkerhet. Nåværende år vil selskapets kundefordringer vokse til 234 000 000 NOK hvor usikkerheten er 10%.

Selskapet har i år mottatt dividende fra konkurser på 1 250 000 NOK totalt. Dette er på fordringer som i sin helhet ble ansett som tapt (og derfor kostnadsført) i fjor. Konstaterte tap i år blir 8 000 000 NOK.

Hva blir utgående balanse for kundefordringer i år? Og hvor stor blir kostnadsposten for tap på fordringer?

Her er det greit å begynne med balansen for i fjor.

Først nedskrivningen, som blir 123\,000\,000\,NOK\cdot 0.05=6\,150\,000\,NOK.

Dermed er utgående balanse 123\,000\,000\,NOK-6\,150\,000\,NOK=116\,850\,000\,NOK.

For i år blir nedskrivningen 234\,000\,000\,NOK\cdot 0.1=23\,400\,000\,NOK. Og utgående balanse er da 234\,000\,000\,NOK-23\,400\,000\,NOK=210\,600\,000\,NOK.

Endring i avsetning blir 23\,400\,000\,NOK-6\,150\,000\,NOK=17\,250\,000\,NOK.

Siden dette blir en økning, er det også en kostnad. I tillegg kommer utdelt dividende og nytt konstantert tap. Sum kostnad for avsetning til tap er derfor 17\,250\,000\,NOK+8\,000\,000\,NOK-1\,250\,000\,NOK=24\,000\,000\,NOK.

TBC

Produktlivssyklus

Alle produkter har en livssyklus som består av fire forskjellige faser, og det er de første fasene som er viktigst å forstå:

  1. Introduksjon – et nytt produkt som lanseres vil først bare få «innovatører» som kunder. Dette er eventyrlystne og nysgjerrige typer som ofte prøver nye ting. Salgsvolumet vil her være lite og konkurrentene ganske fraværende. Dermed blir lønnsomheten også dårlig, eventuelt negativ.
  2. Vekst – når produktet tar av fordi "vanlige" brukere har fattet interesse vokser salgsvolumet raskt. (Kan utløses av at dominant design og mulige tekniske standarder etableres.) Her øker lønnsomheten, noe som igjen tiltrekker flere konkurrenter.
  3. Modning – etter en stund vil salgsvolumet stabilisere seg og senere gå ned. Antall konkurrenter vil avta, men lønnsomheten forblir høy.
  4. Tilbakegang – når produktet er forbi modningsfasen er det "døende". Da går både salgsvolum og lønnsomheten ned. Det blir også enda færre konkurrenter.

Stordriftsfordel og produktdifferensiering (se konkurransefortrinn) vil gå fra liten under introduksjonsfasen og vekstfasen, til å bli høy både for modningsfasen og tilbakegangsfasen.


Jeg synes begrepet produktlivssyklus er mest passende å bruke, men andre bruker ofte industrilivssyklus eller markedslivssyklus.

Det spiller liten rolle så lenge man forstår at et produkt / et marked / en industri har en begrenset levetid og at de til slutt dør. Hvor lang tid det tar varierer. Alle som ikke ønsker å gå konk må derfor stadig innovere for å tilby nye eller bedre produkter.

Både etterspørsel og ny kunnskap sørger for at syklusen beveger seg fremover.