Tinglysing

Når noe tinglyses gjør man en frivillig offentlig registrering av den rettigheten som man har til noe, f.eks. rett til å pante. Vitsen med dette er å skaffe seg rettsvern hvis man ikke har det allerede.

Det finnes flere typer registre:

  • Eiendomsregister – også kalt «Grunnboka», for fast eiendom og borettslag.
  • Ektepaktregisteret
  • Kraftledningsregisteret
  • Luftfartøyregisteret
  • Løsøreregisteret
  • Motorvognheftelseregisteret
  • Petroleumsregisteret
  • Skipsregistrene

Registrene for eiendom, løsøre og motorvognheftelser er nok de mest brukte, av folk flest.

Rettsvern

Når man har rettsvern betyr det simpelthen rettslig beskyttelse for en rettighet. Dvs. at rettigheten ikke endres når det dukker opp andre med «konkurrerende rettigheter».

Eksempel: Hvis Ola Nordmann har boliglån til pipa vil som regel banken ha tinglyst avtalebestemt underpant i boligen. I tillegg er de gjerne også "førstemann", dermed får banken dekket sitt pengekrav først om noe skulle skje med eier og eller eiers betalingsevne.

Utlegg

Når det etter loven ligger til rette for tvangsfullbyrdelse kan namsmannen [tvangsl. § 7-3 (1)] avholde utleggsforretning og ta utlegg.

Mulige utfall:

  1. Beslag i penger.
  2. Utleggstrekk – dette er trekk i lønn eller trygd.
  3. Utleggspant, eller mer korrekt namsutlegg – når det tas pant i noe skyldneren eier, så lenge ingen andre har et tinglyst pant.
  4. Ikke utlegg i det hele tatt fordi skyldner er blakk. Da avbrytes foreldelse av kravet.

TBC

Tvangsgrunnlag

Om man har et pengekrav som er misligholdt kan man velge å tvangsfullbyrde det.

Først trenger man et tvangsgrunnlag. Dom eller kjennelse fra domstol er èn mulig løsning, se tvangsfullbyrdelsesloven (tvangsl.) § 4-1 (2). Dette er et alminnelig tvangsgrunnlag.

Det finnes også særlige tvangsgrunnlag som kan gjøre ting enklere:

Både for eksigibelt gjeldsbrev og ubestridt pengekrav kan man få utlegg uten å måtte gå via domstolen, se tvangsl. § 7-2 bokstav a og f, for lovteksten. Så lenge skyldneren ikke kommer med innvendinger, ellers vil man trengs alminnelig tvangsgrunnlag likevel.

Ved pant er det flere forskjellige særlige tvangsgrunnlag avhengig av formuesgodet.

Gjeldsbrev

Et gjeldsbrev angir simpelthen at man har en ubetinget tidfestet betalingsforpliktelse, så lenge følgende krav innfris:

  1. Skriftlighet – altså er det her ingen formfrihet som ved avtaler.
  2. Selvstendighet – altså må dokumentet være uten betingelser, f.eks. rett på motytelse.
  3. Skylderkjennelse – dvs. at man "innrømmer"/erkjenner at man er en skyldner.
  4. Det må være snakk om penger og intet annet.

Har man alle disse er det nok for å utstede et omsetningsgjeldsbrev. Brevet kan i tillegg inneholde krav til forsinkelsesrenter, i tilfelle mislighold.

Til slutt må dokumentet være signert av skyldneren, dvs. den som utsteder gjeldsbrevet.

Idag brukes mest enkle gjeldsbrev da omsetningsgjeldsbrev innebærer for mye risiko om man er uviten. Forbrukere har derfor ikke anledning til å inngå i slike kredittavtaler overhodet.

Rettslig standard

En rettslig standard er et skjønnsbestemt subjektivt vilkår. F.eks. brukes «utilbørlig fortrengsel» i friluftslovens § 1a (1):

«Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker».

Her blir det opp til rettsanvender om vilkåret er møtt eller ikke.