Når man har bokføringsplikt (bokføringsloven § 2 andre ledd) skal man minimum føre et regnskap etter bokføringsreglene. Se bokføringsloven § 4 for prinsipper.
Dette er grunnlaget for utfylling av næringsoppgave og omsetningsoppgave. Alle regnskapsopplysninger skal dokumenteres og oppbevares.
Er man regnskapspliktig utarbeides årsregnskap (rskl. § 3-1) og årsberetning i tillegg.
Regnskapsplikten gjelder de fleste (rskl. § 1-2), men er samtidig differensiert fordi det er ulike krav (rskl. § 3-2) for forskjellige selskapsstørrelser- og former.
En enkel regel: Regnskapsplikt er pålagt når selskapet har eiere med begrenset ansvar eller når selskapet er under tilsyn (f.eks. advokatselskaper). Årsaken er at her finnes det interessenter (f.eks. kreditorer) med stort behov for økonomisk informasjon.
Noen selskapstyper og hva som avgjør om man er regnskapspliktig:
- Alle AS og ASA er regnskapspliktige.
- ANS og DA må ha minst 5 millioner kroner i salgsinntekt. Eller mer enn 5 årsverk i snitt. Eller mer enn 5 deltakere. Eller en deltaker som er en juridisk person med begrenset ansvar.
- EPF (altså ENK) må ha hatt eiendeler verdt over 20 millioner kroner samlet gjennom året eller mer enn 20 årsverk i snitt.
- SA og BA er pliktige når salgsinntekten er over 2 millioner kroner.
Regnskapspliktige selskaper kan deles opp i tre grupper:
- Små foretak (rskl. § 1-5). Disse har en rekke forenklinger, de slipper blant annet å levere årsberetning (se bokføringsloven § 3 og rskl. § 3-1 for lovtekst).
- Store foretak (rskl. § 1-6). Her inngår også børsnoterte foretak [rskl. § 3-9 (1, 3)] som da får enda flere bestemmelser.
- De selskaper som verken defineres som små eller store er «øvrige» eller «mellomstore» foretak. Disse skal følge alle de vanlige bestemmelsene.
Når årsregnskapet er ferdig skal daglig leder og styret signere. Hvis et selskap ikke har dette signerer eierne/deltakerne. Har man innvendinger skal dette komme frem etter rskl. § 3-5.
Årsregnskapet, årsberetning og eventuelt revisjonsberetning skal sendes inn til Regnskapsregisteret (rskl. § 8-2) for offentliggjøring (rskl. § 8-1). For regnskapsår lik kalenderår er fristen 31. juni, men digitalt kan man utsette det helt til 1. september.
Om innleveringen gjøres lenge etter balansedagen må man passe på å følge NRS 3 – Hendelser etter balansedagen som er del av GRS.