Det er enkelt å tenke at enten har man jobb, eller så har man det ikke. Men dette beskriver dårlig hvordan ståa er i arbeidsmarkedet – for de som interesserer seg for dette.

Så for å få en bedre forståelse av hva som foregår har man forskjellige begreper, typer av arbeidsledighet, samt formler, som alle hjelper med dette.

Begreper

Arbeidsstyrken

Alle som i utgangspunktet har forutsetningene for å jobbe utgjør arbeidsstyrken. Dette kan f.eks. være alle i befolkningen som er 16-90 år.

Arbeidsstokken

Den delen av arbeidsstyrken som jobber eller som ser etter jobb, utgjør arbeidsstokken.

Arbeidsledige

Den delen av arbeidsstyrken som ikke jobber er de arbeidsledige. Enten fordi de ikke kan, fordi de ikke vil, eller fordi de har gitt opp.

For de som kan og vil jobbe, har man fire typer arbeidsledighet:

1. Friksjonell – når det tar litt tid å finne seg ny jobb.
2. Strukturell – når man ikke passer til å gjøre en jobb. Vanligvis er det p.g.a. ny teknologi som gjør arbeidstaker overflødig, eller så er arbeidsplassen blitt flyttet – f.eks. til et annet land.
3. Konjukturell – når hele økonomien går inn i en dårlig periode og det ikke blir nok å gjøre for alle.
4. Sesongavhengig – når man ikke har jobb fordi det er feil sesong. Eksempel: Heisførere for skibakker ..

Formler

Innenfor dette temaet finnes det drøssevis av formler.

..

TBC