Først beregner man maks teoretisk utbytte. Da må man finne ubundet egenkapital og dette kan gjøres ved å ta utgangspunkt i eiendeler og gjeld.
Så har man fratrekket av bundet egenkapital og de poster som ellers ikke kan tas med.
Egne aksjer er aksjer som selskapet har i seg selv. Disse må trekkes fra. Samme gjelder hvis man har gitt større lån til ansatte, tillitsvalgte og eller aksjonærer.
OBS: Hvis det nye utbyttet skal betale et aksjonærlån gjøres det ikke trekk. Da blir det utbytte helt som vanlig hvor man dekker (noe av) lånet ved å avregne utbytte mot balanseført lån.
Og vips så finner man maks teoretisk utbytte.
Dessverre er ikke dette nødvendigvis det riktige utbyttet. Det er ikke sikkert man har så mye likvide midler en gang. I tillegg må det tas hensyn til kravet om forsvarlig soliditet og likviditet. Denne vil variere fra bransje til bransje. Se handleplikt.
Forsvarlig utbytte blir til slutt en vurdering. Størrelsen på arbeidskapital kan være en pekepinn.
Har man begrenset med likvide midler er det i stedet dette som avgjør.
Hvis aksjonærlån (delvis) skal dekkes av utbytte vil dette gi mindre overføring av midler, dermed kan samme størrelsen legges til regnestykket over. Hvis ikke blir maks likvide midler for utbytte tilsvarende for lite.
Endelig utbytte oppgis ofte i prosent, og da i forhold til aksjekapitalen.
GRS tillater at avsatt utbytte plasseres som gjeld i balansen selv om utbyttet ikke er vedtatt enda. Dette er ikke mulig etter IFRS, her må utbyttet legges under egenkapital.
Siden det er brukt verdier fra utgående balanse (31.12) og utbyttet beregnes kanskje flere måneder etter dette må det gjøres flere fratrekk hvis det er gjennomført «andre disposisjoner etter balansedag». F.eks. kan man ha betalt avdrag som gir dårligere likviditet.