Eksempel på periodisering i skatterett

Siden periodisering av gjeldsrenter kan bli litt kronglete trengs det et eksempel.

X skaffer lån på 500 000 til 5% per år, og hvor de tre første årene er avdragsfrie. Forfallsdato er 1. juli hvert år. Hvor mye av rentene kan X fradragsføre det to første årene når man lar være å betale de? (Vi ser bort ifra morarente.)

Finn svaret når,

a) X = privatperson

b) X = privatperson og lånet er hos Lånekassa

c) X = bokføringspliktig person.

Renter per år blir 500000\cdot 0.05=25000.

Per halvår fremover, og ved første forfall blir de 12500.

a) Når X = privatperson:

Ved første nyttår er det påløpt 12500 i nye renter.

De første rentene er forfalt, men ikke betalt, så de kan ikke fradragsføres. Men det kan de som fortsatt bare er påløpt. Altså kan 12500 fradragsføres det første året.

(I midlertid blir det et tilsvarende stort tillegg i inntekt det påfølgende året, fordi rentene ikke ble betalt selv om de var forfalt.)

For det andre året gjentas prosessen. Rentene som forfaller i midten av året blir ikke betalt, og på nyåret fradragsføres de som fortsatt påløper. Men p.g.a. inntektstillegget blir resultatet heller dårlig, -12500+12500=0 i fradrag.

Om alt betales ved forfall det tredje året, inkludert alle forfalte renter fra tidligere år, blir fradraget -12500+12500\cdot 4+12500=5000 (med forrige års fradrag trukket fra).

b) Når X = privatperson og lånet er hos Lånekassa:

Her får man bare fradrag for de renter man betaler, p.g.a. kontantprinsippet.

c) Når X = bokføringspliktig person:

Her vil alle påløpte renter alltid fradragsføres. Forfall og betalingsstatus er irrelevant.

En oppsummeringstabell som enkelt viser hva hver enkelt skattyter får fradrag for:

TBC

Periodisering i skatterett

For både personlige- og upersonlige skattytere er realisasjonsprinsippet hovedreglen når man skal periodisere inntekter og utgifter. Se sktl. § 14-2 første og andre ledd.

Men det finnes unntak, både for de som er bokføringspliktige og de som ikke er det.

Bokføringspliktig

Her finnes det lovregler for mye rart, og her er noen av dem man bør være klar over:

Ikke-bokføringspliktig

Det er kontantprinsippet som gjelder for følgende unntak:

  • Arbeidsinntekter, pensjonsinntekter, underholdningsbidrag, o.l. Samt for tilhørende fradrag i disse kategoriene. Se sktl. § 14-3.
  • De som bedriver veldig puslete eller ikke-eksisterende næring skal ikke inntektsføre eller fradragsføre renter på den vanlige måten. Se sktl. § 14-20.
  • Gjeldsrenter som skal betales til Lånekassa.

TBC

Utbyttemultiplikatoren

Fra og med 2016 ble det vanskeligere å beregne skattegrunnlaget når man fikk utbytte.

I utgangspunktet hadde man:

skattegrunnlag\;for\;utbytte=utbytte-skjermingsfradrag

Så ble det innført en gangefaktor:

skattepliktig\;utbytte=(utbytte-skjermingsfradrag)\cdot gangefaktor

Dette gjelder også for gevinst og tap ved aksjesalg.

Først var gangefaktoren 1.15 (for 2016), så 1.24 (2017), så 1.33 (2018) og nå 1.44 (2019).

Det er viktig å holde tunga rett i munnen og bruke riktig gangefaktor, ellers blir svaret gruelig feil; bruk derfor alltid sktl. § 10-11 første ledd.

Beregnet utleieverdi

For å verdsette en næringseiendom kan man bruke den beregnede utleieverdien.

Men først må man finne gjennomsnittlig utleieinntekt:

gjennomsnittlig\;utleieinntekt=\frac{utleieinntekt\;fra\;inntekts\mathring{a}r\;og\;to\;forrige\;\mathring{a}r}{3}

Om det ikke har vært utleieinntekter hele året må man finne snittet for de månedene det gjelder, også legge til for å få et utgangspunkt som er 12 måneder.

Samme greia gjelder når èn del som tilsvarer mer enn 50% av salgsprisen eller arealet for hele eiendommen også er utleid.

Så gjenstår den beregnede utleieverdien:

beregnet\;utleieverdi=\frac{gjennomsnittlig\;utleieinntekt\cdot0.90}{kalkulasjonsrente}

(De gjennomsnittlige utleieinntektene reduseres med 10% som er standardfradraget for eierkostnader. Se FSFIN § 4-10-4 andre ledd.)

Forøvrig er kalkulasjonsrente et tall Skattedirektoratet bestemmer.

Nå kan endelig verdien av en næringseiendom fastsettes. Og for 2018 skal den være 80% av beregnet utleieverdi. Se sktl. § 4-10 fjerde ledd.

Verdsetting

Å verdsette noe er i utgangspunktet ganske enkelt – man benytter omsetningsverdien.

Problemet er at i skatterett finnes det mye unntak som danner litt av ei suppe, og som gjør utregningene noe ekstra innfløkte.

Nedenfor følger det noen smakebiter.

Bruttoformue

Her gjelder blant annet sktl. § 4-1 og §§ 4-10 — 4-22, samt takseringsreglene.

Enkle formuesobjekter

Her benyttes omsetningsverdien.

  • Kontanter og andre likvide midler over fribeløpet 3 000 (for personlige skattytere).
  • Lønn og visse spillgevinster som har forfalt til betaling.
  • Renteterminer som forfaller til bestemte tider samt renter på bankinnskudd.
  • Aksjeutbytte som det er vedtatt skal betales ut.

Kompliserte formuesobjekter

Verdipapirer og andeler i verdipapirfond

  • Andeler i verdipapirfond får verdi lik andelsverdien.
  • Børsnoterte obligasjoner verdsettes til kursverdien.
  • For obligasjoner uten noterte kurser blir verdien lik antatt omsetningsverdi.
  • Børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis blir verdsatt til 90% av kursverdien.
  • Ikke-børsnoterte aksjer får verdi lik 90% av det som blir selskapets formue per aksje, men fastsatt året før.

Utestående fordringer og gjeldsbrev

Disse blir vurdert til pålydende verdi.

Privat innbo og løsøre

Dette er inklusive fritidsbåter verdt mindre enn 50 000.

Verdien blir satt til en viss prosent av forsikringssummen, eller gjenanskaffelsesverdi hvis forsikring mangler. Bare det som overstiger 100 000 (som er et fribeløp) skal telle med som formue.

Verdsettingen foregår som følger:

  • En båt verdsettes til 75% av forsikringssummen eller i stedet antatt salgsverdi.
  • For innbo og løsøre regnes det 10% av de første 1 000 000 som da blir til 100 000, 20% av de neste 400 000, og 40% av det som eventuelt er igjen til slutt.

Driftsløsøre og andre eiendeler for næring

Her benyttes skattemessig nedskrevet verdi i praksis, også kalt saldoverdi.

Varelager

Her benyttes anskaffelsesverdi eller tilvirkningsverdi.

Båter verdt 50 000 eller mer

Her gjelder 75% av forsikringsverdien medregnet påhengsmotor og fast utstyr.

Private biler, motorsykler og campingvogner

Det tas utgangspunkt i det som var nyprisen, også trekkes det fra p.g.a. alder,

  • <1 år gir 75% av opprinnelig pris
  • 1-2 år gir 65%
  • 2-3 år gir 55%
  • 3-4 år gir 45%
  • 4-5 år gir 40%
  • 5-6 år gir 30%
  • 6-7 år gir 20%
  • 7-15 år gir 15%
  • 15-30 år gir 1000 NOK
  • >30 år blir antatt salgsverdi.

Fast eiendom og andel i boligselskap

Her settes verdien lik dokumentert salgsverdi eller lavere. Det er en rekke forskjellige satser og utgangspunkter,

  • tomter blir i praksis verdsatt til maks 80% av salgspris
  • skogeiendom får verdi lik avkastningsverdien
  • primærbolig og fritidsbolig kan settes til maks 30%
  • sekundærbolig kan settes til 100%
  • næringseiendom settes til 80% av beregnet utleieverdi og maks 96% av salgsverdi
  • boligeiendom og leiligheter får verdi ved areal ganget med sats for m^2,
    • primærbolig får 25% av m^2-satsen og maks 30% av salgsprisen
    • sekundærbolig har tilsvarende med 90% og 100%.

Skip

Disse blir aldri verdsatt til full salgsverdi,

  • nybygde skip verdsettes til 85% av kostprisen i leveringsåret
  • for år 2-15 går verdien ned 15% hvert år
  • påkostninger som er over 20% av skipets kostpris verdsettes for seg selv.

Gjeld

For visse eiendeler som er del av bruttoformuen heter det verdsettelsesrabatt når de er blitt nedvurdert. Da skal gjelden også reduseres. Se sktl. § 4-19.

Dette er gjeldende for

  • næringseiendom
  • sekundærbolig
  • grunnfondsbevis
  • andel i verdipapirfond
  • andel i selskap med deltakerfastsetting
  • driftsmidler i næring
  • børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer.

F.eks. vil 20% nedjustering av en næringseiendom bety at andelen \frac{n\ae{}ringseiendom}{bruttoformue} av gjelden også nedjusteres 20%.

Den komplette formelen blir som følger:

gjeldsreduksjon=[eiendelens\;verdi\cdot(1-verdsettingssats)]\cdot\frac{gjeld}{bruttoformue}

Her må man holde tunga riktig i munn når man velger verdsettingssats siden denne forandrer seg fra eiendel til eiendel, og fra år til år. Eiendelens verdi kan også være usikker, men vanligvis er det (en andel av) omsetningsverdien.

TBC