SØMF vs. SRMF

En midlertidig forskjell (MF) er enten skatteøkende (SØMF) eller skattereduserende (SRMF). Dette er begreper som beskriver virkningen i nåtid på skattekostnaden i et årsregnskap.

For å alltid klare å finne ut om det er SØMF eller SRMF bør man øve seg på den generelle fremgangsmetoden nedenfor (hvor man ser bortifra permanente forskjeller).

(Les årsregnskap vs. skatteregnskap hvor skattekostnad vs. betalbar skatt samt utsatt skatt vs. utsatt skattefordel er viktigst.)

Det koker ned på å kartlegge konsekvenser for å forstå hvordan en forskjell oppstår mellom det regnskapsmessige (RM) og det skattemessige (SM), og for å skjønne hvordan den til slutt utjevnes. Dette gjelder både balansen og resultatet.

I tillegg er det viktig å ha klart for seg at det egentlig ikke handler om betalbar skatt, fordi denne "fastspikres" av skattelover og må betales uansett hva. SØMF som gir utsatt skatt, og SRMF som gir utsatt skattefordel, er derfor bare et tema RM.

SØMF

Ved høyere inntekt RM og/eller lavere kostnad RM, blir resultatet bedre RM, noe som igjen gir mer skatt RM:

Høyere inntekt RM og/eller lavere kostnad RM --> Bedre resultat RM
Bedre resultat RM --> Høyere skatt RM
Da er skattekostnad > betalbar skatt, som jo er utsatt skatt.
Utsatt skatt = SØMF = Mer skatt i årsregnskapet enn som betales nå
(Symbolet > betyr 'mer enn')

Hva som forårsaker høyere inntekt og/eller lavere kostnad kan være mange ting.

SRMF

Hvis det i stedet er lavere inntekt RM og/eller høyere kostnad RM:

Lavere inntekt RM og/eller høyere kostnad RM --> Dårligere resultat RM
Dårligere resultat RM --> Mindre skatt RM
Dette gir skattekostnad < betalbar skatt, som er utsatt skattefordel.
Utsatt skattefordel = SRMF = Mindre skatt i årsregnskapet enn som betales nå
(Symbolet < betyr 'mindre enn')

Også her kan lavere inntekt og/eller høyere kostnad forårsakes av mange ting.

Eksempler

SØMF

Anleggsmidler

I balansen vil anleggsmidler ofte tape seg raskere SM (p.g.a. saldoavskrivninger) enn RM. Altså får man en MF, men er det SØMF eller SRMF?

Med høyere kostnader SM enn RM blir resultatet RM bedre. Dermed er det en SØMF.

SRMF

Varelager

Ofte vil et varelager være verdsatt lavere RM enn SM (p.g.a. ukurans). Dette er kilde til MF. Er dette da SØMF eller SRMF?

Med ukurans følger økt varekostnad og dårligere resultat, RM. Da blir det SRMF.

Kundefordringer

Et selskap som selger på kreditt har kundefordringer som (p.g.a. tapsavsetning) blir mindre verdt RM enn SM. Er dette da SØMF eller SRMF?

Høyere kostnader RM gir dårligere resultat RM. Dermed er det SRMF.

Eksempel på regnskap og skatt for tilvirkningskontrakt

Kvalitetsmøbler AS bygger møbler på bestilling. I år 1 inngår de kontrakt om å bygge et knakende fint langbord med tilhørende stoler for 3 000 000 NOK. Full tilvirkningskost er vurdert til 2 500 000 NOK.

Ved utgangen av år 1 er påløpte tilvirkningskostnader 1 500 000 NOK og man lærer at sum tilvirkningskost vil overskrides med 150 000 NOK. Kunden har på dette tidspunktet betalt inn 2 000 000 NOK som avtalt. Skattemessig tilvirkningskost er 1 300 000 NOK.

Bordet og stolene fullføres i år 2.

Beregn resultat og balanse for år 1 med fullførtkontraktsmetode. Finn ut hvordan tilvirkningskontrakten påvirker betalbar og utsatt skatt. Skatteprosent er 22%. Og hva om løpendeavregningsmetode ble benyttet i stedet?

Med fullførtkontraktsmetode blir ingenting resultatført før anleggskontrakten er fullført, dette betyr null skatt.

Siden ingenting resultatføres må det balanseføres i stedet. De påløpte tilvirkningskostnadene som er 1 500 000 NOK "lagres" på konto for varelager. Og de 2 000 000 NOK som allerede er betalt inn betegnes som gjeld fordi det er uopptjent inntekt (se opptjeningsprinsippet).

Hvis det er løpendeavregningsmetode som brukes resultatfører man de påløpte tilvirkningskostnadene og en andel av inntekten. Da må man først finne arbeidsfremgangen.

I tråd med beste estimat tar man da utgangspunkt i tilvirkningskostnadene for å bestemme fullføringsgraden, som blir \frac{1\,500\,000\,NOK}{(2\,500\,000\,NOK+150\,000\,NOK)}\approx 0.566. Altså er 56.6% fullført, og opptjent inntekt er 3\,000\,000\,NOK\cdot 0.0566=1\,698\,000\,NOK.

Resultatet før skatt er da 1\,698\,000\,NOK-1\,500\,000\,NOK=198\,000\,NOK.

Dermed blir skattekostnaden 198\,000\,NOK\cdot 0.22=43\,560\,NOK.

Men fordi fullførtkontraktsmetode fortsatt gjelder for skatteregnskap blir betalbar skatt likevel 0 NOK. Det betyr at 43 560 NOK er utsatt skatt (se årsregnskap vs. skatteregnskap for sammenheng).

TBC

Viktigste hjemler for personlige skattytere

Skattesubjekt og skatteplikt

Personlig skattyter = § 2-1 (1, 9) og § 3-1.

Ektefeller = § 2-11.

Barns formue og inntekt = § 2-14.

Selskaper = § 2-38 (1, 2).

Skattegrunnlag

Tidfesting av inntekt = § 14-2 (1).

Personinntekt

Anvendelse = § 12-1.

Omfatter = § 12-2.

Beregnet personinntekt = §§ 12-10 – 12-13.

Alminnelig inntekt

Hovedregel = § 5-1.

Fordel ved arbeid = § 5-10 og § 14-3.

Utgiftsgodtgjørelse = § 5-11.

Naturalytelse = § 5-12, med en rekke lovbestemmelser i forskrifter. Elektronisk kommunikasjon = FSFIN § 5-12-21. Arbeidsgivers bil = § 5-13 og FSSD § 5-13-1. Yrkeskjøring og elbil = FSFIN § 5-13-5.

Aksjer og opsjoner = § 5-14

Skattefri arbeidsinntekt = § 5-15, med en rekke lovbestemmelser i forskrifter. Hobbyvirksomhet = FSFIN § 5-15-6. Gaver = FSFIN § 5-15-1 (1).

Fordel ved kapital = § 5-20.

Fordel ved virksomhet = § 5-30.

Skattefrie ytelser = § 5-43 (1).

Tilfeldig inntekt = § 5-50.

Inntekt fra (fritids)bolig

Skattefritak = § 7-1.

Utleieinntekt = § 7-2.

Inntekt fra selskap

Skattlegging av utbytte = §§ 10-10 – 10-12.

Gevinstbeskatning av aksjer = §§ 10-30 – 10-32.

Skattlegging av deltakere i ansvarlig selskap = §§ 10-40 – 10-42.

Gevinst og tap ved realisasjon

Anvendelsesområde = § 9-1.

Omfatter = § 9-2.

Skattefritak = § 9-3 (1a).

Fradrag

Hovedregel = § 6-1, med tidfesting = § 14-2 (2).

Avskrivning = § 6-10 med saldoavskrivning = §§ 14-40 – 14-44.

Vedlikehold og forsikring = § 6-11.

Kontingent = §§ 6-18 – 6-20.

Minstefradrag = §§ 6-30 – 6-32 og sk.ved. § 6-1.

Gjeldsrenter = § 6-40 og § 14-20.

Reise til arbeid = § 6-44 med FSFIN §§ 6-44-1 – 6-44-4 og takseringsregel § 1-3-9.

Pensjonsutgifter = §§ 6-45 – 6-47.

Foreldrefradrag = § 6-48 og sk.ved. § 6-2.

Gaver = § 6-50.

Enslig forsørger = § 6-80 og sk.ved. § 6-6.

Personfradrag = § 15-4 og sk.ved. § 6-3.

Formue

Hovedregel = § 4-1.

Fast eiendom = § 4-10.

Aksje = § 4-12 (1).

Bankinnskudd og annet = § 4-15.

Livsforsikring = § 4-16.

Fribeløp i kontanter og privat innbo = § 4-20.

Skatter og avgifter

Personinntekt

Trygdeavgift = av.ved. §§ 6 – 8.

Trinnskatt = sk.ved. § 3-1.

Alminnelig inntekt

Fellesskatt = sk.ved. § 3-2.

Inntektsskatt = sk.ved. 3-8.

Formue

Formuesskatt = sk.ved. §§ 2-1 – 2-3.

MVA-satser

Avgiftspliktig omsetning

Vanligvis er omsetning av varer og tjenester avgiftspliktig. Man krever inn MVA og får tilbakeført det man selv betaler. Det finnes selvsagt flere forskjellige satser – se nedenfor for de viktigste. Kap. 5 i mval. og vedtak om merverdiavgift har forøvrig alle detaljer.

Alminnelig sats

Vanlig sats for de fleste varer og tjenester er 25%. Denne vil være gjeldende hvis det ikke er gjort unntak i loven som sier noe annet.

Redusert sats

"Matmoms"

For menneskemat- og drikke er satsen redusert til 15%, men dette inkluderer blant annet ikke tobakk og alkohol.

MVA for korte opphold ..

For transport, hotellromutleie, kinobesøk, mm. er det 12% sats. På en måte er dette "kort-oppholds-MVA" (som er passende huskeregelnavn), siden man befinner seg på en bestemt plass en kort periode.

Fritatt

For blant annet aviser, elektroniske nyhetstjenester og bøker er satsen 0% og dermed kreves det ikke inn noe. Til tross for dette får man likevel tilbakeført det man selv har betalt – i motsetning til når noe er unntatt nedenfor. Se kap. 6 i mval. for alle detaljer.

Unntatt fra loven

Noen varer og tjenester er unntatt fra loven. Da kreves det ikke inn noe, ej heller blir det tilbakeført det man selv har betalt.

Dette gjelder blant annet sånt som helsetjenester, alternativ behandling, undervisningstjenester, kunst og kultur, idrett, fast eiendom samt ideelle organisasjoner.

Se kap. 3 i mval. for alle detaljer.

Alminnelig inntekt

Det finnes to måter å beregne alminnelig inntekt på.

1. En enkel og ukomplisert metode, som passer folk flest:

  Skattemessige inntekter
- Skattemessige fradrag
------------------------------
= Alminnelig inntekt
==============================

2. Med utgangspunkt i regnskapet, hvor man gjør korreksjoner:

    Regnskapsmessig resultat
+/- Midlertidige forskjeller
+/- Permanente forskjeller
------------------------------
  = Alminnelig inntekt
==============================

TBC

Skattetap på kundefordringer

For å beregne hvordan det skattemessige resultatet påvirkes av tap på kundefordringer er det en rekke sammenhenger man må ha klart for seg:

  1. I regnskapet har kundefordringer regnskapsverdi=p\mathring{a}lydende-regnskapsavsetning.
  2. Regnskapsavsetning for kundefordringer er en verdi man selv må finne frem til utifra hva man tror blir fremtidig tap. Her finnes det ikke et riktig/feil svar, det handler om å finne en verdi som gjør at tapene periodiseres riktig.
  3. Kundefordringer har også en skatteverdi=p\mathring{a}lydende-skatteavsetning hvor skatteavsetning=\frac{konstanterte\;tap\;i\;fjor+konstanterte\;tap\;i\;\mathring{a}r}{kredittsalg\;i\;fjor+kredittsalg\;i\;\mathring{a}r}\cdot 4\cdot p\mathring{a}lydende\;i\;\mathring{a}r\;inkludert\;mva.
  4. Konstanterte tap er allerede regnskapsførte tap hvor man ikke regner med å få noe.
  5. Som med andre eiendeler må man også for kundefordringer finne de midlertidige forskjellene, også er det differansen mellom dem som blir del av det skattemessige resultatet.

Når man er blitt gitt alle nødvendige opplysninger, eller har funnet de som mangler, er det fort gjort å beregne midlertidige forskjeller også finne endringen.

Et kortfattet eksempel med veldig enkle tall:

 

TBC

Naturalytelse

Vederlag i form av vare eller tjeneste er naturalytelse.

Eksempler: Fri bil, reiser, aviser, telefon, rimelig mat, lån med lav rente.

De vanligste ytelsene i arbeidsforhold blir verdsatt etter standardsatser.