Balansen

Balansen viser den økonomiske stillingen på et gitt tidspunkt. Hvor anvendelse av kapital for å skaffe eiendeler (dvs. venstresiden) er lik kapitalanskaffelsen (dvs. høyresiden).

Hva er regnskap?

«Regnskap er et system for å registrere, måle og kommunisere den økonomiske aktiviteten i en bedrift.»

Her er det den økonomiske stillingen på et bestemt tidspunkt – kalt for balansen, samt den økonomiske utviklingen over tid – kalt resultatet, som mottar mest fokus.

For å utarbeide et godt regnskap må man kunne anslå verdier korrekt underveis, samt registrere regnskapsmessige transaksjoner slik vedtatte lover, normer og regler sier det skal gjøres. I tillegg må regnskapsdataene kunne presenteres og forklares.

Hovedsaklig er det fire typer av regnskap:

  1. Årsregnskap. Samme som eksternregnskap, finansregnskap, og offentlig regnskap. Her er det lover og regler for hvordan man skal utarbeide regnskapet, hvor man blant annet ønsker å få frem lønnsomhet, likviditet, og soliditet.
  2. Driftsregnskap. Samme som internregnskap. Vanligvis kun brukt innad i organisasjonen og med den informasjonen man selv syns passer – alt ettersom hva organisasjonen driver med.
  3. Skatteregnskap. Som er akkurat hva det høres ut som – et regnskap for skatt. Tar utgangspunkt i årsregnskapet, men består også av diverse skjemaer som det offentlige har utarbeidet.
  4. Konsernregnskap. Dette er når et selskap har bestemmende innflytelse i minst ett annet selskap, hvor man da utarbeider årsregnskap for alt samlet.

Nedskrivning

Nedskrivning er en ekstraordinær avskrivning hvor et bestemt anleggsmiddel justeres ned i verdi, gjerne fra gjenværende balanseført anskaffelseskost til det man antar er virkelig verdi.

Men virkelig verdi er ikke nødvendigvis markedsverdi, se gjenvinnbart beløp.

Følger man IFRS gjør man vanligvis ikke nedskrivninger. Man foretar i stedet verdivurderinger – opp eller ned, fordi anleggsmiddelet skal verdsettes utifra virkelig verdi som her er markedsverdi.