Anskaffelseskostprinsippet

Anskaffelseskostprinsippet er et prinsipp for å verdsette varer og varebeholdning, hvor man da kan velge blant:

  1. Spesifikk tilordning – hvor varer selges til nøyaktig det de ble anskaffet for.
  2. Først inn, first ut (FIFU) – hvor de eldste varene selges først – i hvertfall på papiret.
  3. Gjennomsnittspris – hvor varer selges til gjennomsnittet av det alle varene kostet.
  4. Sist inn, først ut (SIFU) – hvor de siste varene selges først – i hvertfall på papiret.

Spesifikk tilordning er hovedregelen i norsk årsregnskap, men ikke alltid mulig i praksis, derfor tillates også FIFU samt gjennomsnittspris.

Her kommer også inntakskost inn i bildet og kompliserer det enda mer.

Arbeidsgiveravgift

Arbeidsgiveravgift er en avgift man er pålagt å betale når man har arbeidstakere.

I praksis får man to typer:

  • Skyldig arbeidsgiveravgift – dette er arbeidsgiveravgift man er skyldig staten akkurat nå, fordi man har arbeidstakere som har fått lønn og eller feriepenger, den betales inn seks ganger i året.
  • Påløpt arbeidsgiveravgift derimot, er arbeidsgiveravgift som blir til skyldig arbeidsgiveravgift i fremtiden, f.eks. når fremtidige feriepenger betales ut. Regnskapsmessig setter man til side midler underveis.

Satsen er vanligvis 14.1% av både lønn og utbetalte feriepenger for hver arbeidstaker, men lavere på steder hvor folk har en tendens til å ikke ville ønske å bo eller jobbe.