Saldo

Summen man får når man legger sammen alle bevegelser på en konto er saldo.

For tradisjonelle T-kontoer med debet og kreditt summerer man i stedet hver side. Så trekkes minste siden fra den største, og den resten man da sitter igjen med blir saldoen. Er denne på debetsiden kalles saldoen for debetsaldo, på kreditsiden kalles den kreditsaldo.

Det dobbelte bokholderis prinsipp

Det dobbelte bokholderis prinsipp er et system for registrering av regnskapsmessige transaksjoner hvor man gjør en registrering på minst to kontoer – og da like mye til debet og kreditt. Balansen forblir dermed uendret eller økes/reduseres like mye på hver side.

Eksempel: Kjøp av en maskin med øyeblikkelig betaling gir økte eiendeler, men også mindre penger tilgjengelig – f.eks. i form av en redusert bankkonto.

Kontoplan

En kontoplan er en oversikt over kontoer, og med beskrivelser for bruk.

Vanligvis benyttes NS 4102 som er en norsk standard, denne er igjen basert på innholdet i regnskapsloven, og den gir blant annet føringer for hvordan nummersystemet for kontoene bør være:

  1. Eiendeler først med kontonummer 1xxx. Til mer likvid en eiendel er til høyere kontonummer vil den få. F.eks. har omløpsmidler høyere nummer enn anleggsmidler.
  2. Så kommer egenkapital og gjeld. Førstnevnte har 20xx, da gjenstår 21xx-29xx for gjeld.
  3. For inntekter og kostnader gjelder,
    1. 3xxx for inntekter
    2. 4xxx for kostnader
    3. 5xxx for lønnskostnader pluss sosiale kostnader
    4. 6xxx-7xxx for andre driftskostnader samt av- og nedskrivninger
    5. 8xxxx for renter, ekstraordinære poster, skatter, o.s.v.
    6. 9xxxx for driftsregnskap eller andre behov.

Man kan eventuelt gjøre endringer, hvis det er nødvendig. F.eks. er det mange som benytter kontonummer med fem siffer i stedet for bare fire om de trenger veldig mange kontoer.

Konto

Tradisjonelt sett er konto det samme som T-konto hvor man har to forskjellige sider:

Debet er for økning mens kreditt er for reduksjon.

I praksis (og før i tiden) fikk man dermed noe sånt som:

Her er det et par ekstra kolonner så man bedre kan identifisere hver registrering.

Med datamaskinen har dette forandret seg litt, nå benyttes i stedet pluss og minus.

Bilag

Det mer vanlige navnet på et regnskapsdokument er bilag.

Et bilag/regnskapsdokument er noe som gir grunnlag for å gjøre en registrering i et regnskap, f.eks. kan det være snakk om en faktura.

Balanseoppstilling

En balanseoppstilling viser den økonomiske stillingen på et gitt tidspunkt.

Minstekravet er at denne utarbeides èn gang i året og da ved årets utgang.

Balansen kan uttrykkes på flere måter:

eiendeler=egenkapital+gjeld anleggsmidler+oml{\o}psmidler=egenkapital+langsiktig\,gjeld+kortsiktig\,gjeld

Trikset med balansen er altså at sidene skal være like store:

Også i rapportform listes eiendeler først, deretter egenkapital samt gjeld.

Kontantstrømoppstilling

En kontantstrømoppstilling viser hvor man får tak i penger og hva de brukes på.

Altså fokuserer man på innbetalinger og utbetalinger – ikke inntekter og kostnader.

Dette er mer vanlig i litt større organisasjoner, hvor man da deler opp i tre kategorier:

  1. Den daglige driften – referert til som operasjonelle aktiviteter. Her strømmer det inn penger fra salg samt rente- og utbytteinnbetalinger. Samtidig strømmer det penger ut fordi man stadig bruker ressurser (som f.eks. arbeidskraft) og om man foretar renteutbetalinger og eller skattebetalinger.
  2. Fra finansieringsaktiviteter. Penger strømmer inn som egenkapital og lån, og så ut igjen når man betaler ned på gjeld, samt foretar utbetalinger av utbytte og eller egenkapital.
  3. Fra investeringsaktiviteter. Penger går inn og ut når man handler i driftsmidler og ellers andre anleggsmidler.