Eksempel på nåverdi i regnskap

Før i tiden var det mange som kjøpte leksikon fordi informasjon den gang ikke var så lett tilgjengelig som idag. Dessverre var prisen høy, så om man ble gitt lengre betalingstid ville det være å foretrekke.

Om en hel samling koster 15 000 NOK og kunden gis 5 års betalingstid, hvor mye kan da resultatføres på salgstidspunktet?

Gjør man mye leksikonsalg vil salgsinntekter vesentlig påvirkes av pengenes tidsverdi. Om kunden f.eks. mottar hele samlingen til å begynne med og betaler like store beløp med 1 års mellomrom må man finne nåverdien til hvert betalte beløp.

Hver nåverdi inntektsføres på salgstidspunktet, dvs. transaksjonstidspunktet. Dette blir da i tråd med transaksjonsprinsippet og opptjeningsprinsippet. I tillegg må tilhørende utgifter for anskaffelse kostnadsføres p.g.a sammenstillingsprinsippet.

Nåverdier, hvis diskonteringsrenta er 2.5%:

  1. \frac{3\,000\,NOK}{(1+0.025)^{1}}=2\,927\,NOK
  2. \frac{3\,000\,NOK}{(1+0.025)^{2}}=2\,855\,NOK
  3. \frac{3\,000\,NOK}{(1+0.025)^{3}}=2\,786\,NOK
  4. \frac{3\,000\,NOK}{(1+0.025)^{4}}=2\,718\,NOK
  5. \frac{3\,000\,NOK}{(1+0.025)^{5}}=2\,652\,NOK

Når disse resultatføres blir summen 13 937 NOK.

Differansene avsettes i balansen:

  1. 3\,000\,NOK-2\,927\,NOK=73\,NOK
  2. 3\,000\,NOK-2\,855\,NOK=145\,NOK
  3. 3\,000\,NOK-2\,786\,NOK=214\,NOK
  4. 3\,000\,NOK-2\,718\,NOK=282\,NOK
  5. 3\,000\,NOK-2\,652\,NOK=348\,NOK

Hver av disse resultatføres som finansinntekt når kunden gjør betalinger senere. Sum inntektsførte nåverdier og avsetninger blir til slutt 15 000 NOK.

God regnskapsskikk

God regnskapsskikk (GRS) er en rettslig standard som handler om å følge vedtatte regnskapsstandarder og eventuelt annen beste praksis for regnskapsføring her i Norge. Dette foregår da innenfor rammene av eksisterende lovgivning.

Regnskapsstandardene er standarder innenfor prinsippet om god regnskapsskikk som utarbeides av Norsk Regnskapsstiftelse.

Man forholder seg her til flere typer av dokumenter – med økende rettslig status:

  • Diskusjonsnotat – NRS (D). Her antydes mulige fremtidige løsninger.
  • Høringsutkast – NRS (HU). Utgis når man har avdekket behov for en standard.
  • Foreløpig standard – NRS (F). Denne anbefales det å følge.
  • Endelig standard – NRS. Skal følges av alle som ikke i stedet bruker forenklet eller vanlig IFRS. Å handle i strid med en NRS kan fort bli lovbrudd (rskl. § 4-6) selv om standardene har lavere rettslig status enn både lover og forskrifter. Det er derfor best å innordne seg først som sist. Velger man å avvike en NRS må man ha veldig gode grunner.

(For ordens skyld: NRS er forkortelse for Norsk Regnskapsstandard.)

Det finnes også veiledninger som forklarer. Dette er for å sikre bedre forståelse og likere anvendelse. Dermed får man også mer ensartet praksis.

Fremtiden til GRS er imidlertid usikker fordi IFRS lenge har vært på trappene.

Balanseorientert vs. resultatorientert

GRS er resultatorientert fordi man primært er opptatt med å finne inntekter og kostnader i en gitt periode for å måle periodens resultat. Her legges historisk kost til grunn. Å utarbeide balanse kommer i etterkant for å vise finansiell situasjon.

IFRS har derimot fokus på balansen først fordi finansiell situasjon vurderes å være viktigst. Her er det klare definisjoner for hva som er eiendeler og forpliktelser, og dette skal verdivurderes med pålitelige metoder ved balanseføring. Alt annet tas i resultatregnskapet.

Fordi IFRS bruker mye virkelig verdi blir ikke eiendeler undervurdert. Men samtidig vil balansen, resultatet og dermed egenkapitalen svinge mer.

For mer info om forskjeller se IFRS vs. GRS.

IFRS

Internasjonalt har man flere regnskapsstandarder. Den/de som er utarbeidet av International Accounting Standards Board (IASB) er International Financial Reporting Standards, som forkortes til IFRS. Her er det (hovedsaklig) balanseorientering.

Disse standardene er langt mer komplisert enn GRS. De er også rettslig bindende fordi de er tatt inn som forskrift til rskl. § 3-1. Så når man følger IFRS følger man fortsatt regnskapsloven, men hvor mye er unntatt.

Norsk regnskapslovgivning er lenge forsøkt oppdatert og tilnærmet IFRS, men dette har vist seg vanskelig. Etter regnskapsloven (rskl. § 3-1 fjerde ledd, jf. § 3-9) kan man likevel ha en plikt eller rett til å bruke IFRS, enten forenklet eller full.

EU også EØS må godkjenne hver IFRS-standard før den kan benyttes i Norge.

Små vs. store foretak

Store foretak (rskl. § 1-5) utarbeider årsregnskapet slik regnskapsloven sier man skal gjøre det, og med noen ekstrakrav som f.eks. redegjørelse for samfunnsansvar (rskl. § 3-3c) og flere noter (rskl. §§ 7-5, 7-20 — 7-21, 7-26, 7-31b).

Små foretak (rskl. § 1-6) kan velge å benytte en hel del forenklinger:

(* = så lenge hele konsernet tilfredstiller kravene for små foretak lenger ned.)

Eventuelt kan man velge skatterapportering (rskl. 3-2b) hvis man tilfredstiller kravene og det er i tråd med GRS.

For mer info om små foretak: NRS 8 – God regnskapsskikk for små foretak.

Man er bare et lite foretak så lenge man på balansedagen ikke overskrider to av tre grenser to år på rad [rskl. § 1-6 (1, 2)]:

  • Salgsinntekt lik 70 mill. NOK.
  • Gjennomsnittlig antall ansatte lik 50 årsverk.
  • Balansesum lik 35 mill. NOK.

Begge typer foretak, dvs. små og store, kan utarbeide årsregnskapet etter forenklet– eller full IFRS, hvis de ønsker dette.

SØMF vs. SRMF

En midlertidig forskjell (MF) er enten skatteøkende (SØMF) eller skattereduserende (SRMF). Dette er begreper som beskriver virkningen i nåtid på skattekostnaden i et årsregnskap.

For å alltid klare å finne ut om det er SØMF eller SRMF bør man øve seg på den generelle fremgangsmetoden nedenfor (hvor man ser bortifra permanente forskjeller).

(Les årsregnskap vs. skatteregnskap hvor skattekostnad vs. betalbar skatt samt utsatt skatt vs. utsatt skattefordel er viktigst.)

Det koker ned på å kartlegge konsekvenser for å forstå hvordan en forskjell oppstår mellom det regnskapsmessige (RM) og det skattemessige (SM), og for å skjønne hvordan den til slutt utjevnes. Dette gjelder både balansen og resultatet.

I tillegg er det viktig å ha klart for seg at det egentlig ikke handler om betalbar skatt, fordi denne "fastspikres" av skattelover og må betales uansett hva. SØMF som gir utsatt skatt, og SRMF som gir utsatt skattefordel, er derfor bare et tema RM.

SØMF

Ved høyere inntekt RM og/eller lavere kostnad RM, blir resultatet bedre RM, noe som igjen gir mer skatt RM:

Høyere inntekt RM og/eller lavere kostnad RM --> Bedre resultat RM
Bedre resultat RM --> Høyere skatt RM
Da er skattekostnad > betalbar skatt, som jo er utsatt skatt.
Utsatt skatt = SØMF = Mer skatt i årsregnskapet enn som betales nå
(Symbolet > betyr 'mer enn')

Hva som forårsaker høyere inntekt og/eller lavere kostnad kan være mange ting.

SRMF

Hvis det i stedet er lavere inntekt RM og/eller høyere kostnad RM:

Lavere inntekt RM og/eller høyere kostnad RM --> Dårligere resultat RM
Dårligere resultat RM --> Mindre skatt RM
Dette gir skattekostnad < betalbar skatt, som er utsatt skattefordel.
Utsatt skattefordel = SRMF = Mindre skatt i årsregnskapet enn som betales nå
(Symbolet < betyr 'mindre enn')

Også her kan lavere inntekt og/eller høyere kostnad forårsakes av mange ting.

Eksempler

SØMF

Anleggsmidler

I balansen vil anleggsmidler ofte tape seg raskere SM (p.g.a. saldoavskrivninger) enn RM. Altså får man en MF, men er det SØMF eller SRMF?

Med høyere kostnader SM enn RM blir resultatet RM bedre. Dermed er det en SØMF.

SRMF

Varelager

Ofte vil et varelager være verdsatt lavere RM enn SM (p.g.a. ukurans). Dette er kilde til MF. Er dette da SØMF eller SRMF?

Med ukurans følger økt varekostnad og dårligere resultat, RM. Da blir det SRMF.

Kundefordringer

Et selskap som selger på kreditt har kundefordringer som (p.g.a. tapsavsetning) blir mindre verdt RM enn SM. Er dette da SØMF eller SRMF?

Høyere kostnader RM gir dårligere resultat RM. Dermed er det SRMF.

Eksempel på regnskap og skatt for tilvirkningskontrakt

Kvalitetsmøbler AS bygger møbler på bestilling. I år 1 inngår de kontrakt om å bygge et knakende fint langbord med tilhørende stoler for 3 000 000 NOK. Full tilvirkningskost er vurdert til 2 500 000 NOK.

Ved utgangen av år 1 er påløpte tilvirkningskostnader 1 500 000 NOK og man lærer at sum tilvirkningskost vil overskrides med 150 000 NOK. Kunden har på dette tidspunktet betalt inn 2 000 000 NOK som avtalt. Skattemessig tilvirkningskost er 1 300 000 NOK.

Bordet og stolene fullføres i år 2.

Beregn resultat og balanse for år 1 med fullførtkontraktsmetode. Finn ut hvordan tilvirkningskontrakten påvirker betalbar og utsatt skatt. Skatteprosent er 22%. Og hva om løpendeavregningsmetode ble benyttet i stedet?

Med fullførtkontraktsmetode blir ingenting resultatført før anleggskontrakten er fullført, dette betyr null skatt.

Siden ingenting resultatføres må det balanseføres i stedet. De påløpte tilvirkningskostnadene som er 1 500 000 NOK "lagres" på konto for varelager. Og de 2 000 000 NOK som allerede er betalt inn betegnes som gjeld fordi det er uopptjent inntekt (se opptjeningsprinsippet).

Hvis det er løpendeavregningsmetode som brukes resultatfører man de påløpte tilvirkningskostnadene og en andel av inntekten. Da må man først finne arbeidsfremgangen.

I tråd med beste estimat tar man da utgangspunkt i tilvirkningskostnadene for å bestemme fullføringsgraden, som blir \frac{1\,500\,000\,NOK}{(2\,500\,000\,NOK+150\,000\,NOK)}\approx 0.566. Altså er 56.6% fullført, og opptjent inntekt er 3\,000\,000\,NOK\cdot 0.0566=1\,698\,000\,NOK.

Resultatet før skatt er da 1\,698\,000\,NOK-1\,500\,000\,NOK=198\,000\,NOK.

Dermed blir skattekostnaden 198\,000\,NOK\cdot 0.22=43\,560\,NOK.

Men fordi fullførtkontraktsmetode fortsatt gjelder for skatteregnskap blir betalbar skatt likevel 0 NOK. Det betyr at 43 560 NOK er utsatt skatt (se årsregnskap vs. skatteregnskap for sammenheng).

TBC

Eksempler på nedskriving av omløpsmidler

Varelager

Et selskap har ved utgangen av et år et varelager med anskaffelseskost 90 000 NOK som de sliter med å bli kvitt p.g.a. ukurans de ikke helt klarer å fastslå.

Løsningen blir derfor tilbudssalg kommende år hvor de selger for 10% fortjeneste mot 30% som er normalt. Dette krever utsendelse av reklame for 10 000 NOK før salget. I tillegg har man salgskostnader som antas å være 20 000 NOK totalt.

Tilbudssalget vil utgjøre 70% av antall salg og 25% av omsetningen.

Finn utgående balanse for verdilageret.

For omløpsmidler gjelder i utgangspunktet LVP (se vurdering av omløpsmidler) så greia over blir å finne virkelig verdi så man kan sammenligne.

Aller først må man ha salgsprisen, som blir 90\,000\,NOK\cdot 1.1=99\,000\,NOK.

Hadde man ikke hatt annonsekostnader eller salgskostnader ville fortjenesten blitt lik 99\,000\,NOK-90\,000\,NOK=9\,000\,NOK. (Virkelig verdi er da høyere enn anskaffelseskost og dermed kunne varelageret stått uendret.)

I midlertid kan man ikke se bort ifra salgskostnader eller annonsekostnader fordi varene ikke ville blitt solgt ellers, så disse må inkluderes:

Hvis det er mengden salgsarbeid, f.eks. arbeidstimer, som hovedsaklig avgjør størrelsen på salgskostnader, og hvert salg tar ca lik tid, vil 20\,000\,NOK\cdot 0.7=14\,000\,NOK være beste estimatet ettersom tilbudssalget utgjør 70% av antall salg.

Men om det er omsetningsavhengig, fordi salg av dyrere ting også gir høyere salgskostnader, vil riktig anslag være 20\,000\,NOK\cdot 0.25=5\,000\,NOK.

Altså prøver man å ta utgangspunkt i hva som er kostnadsdriver.

Dette gir sum kostnader lik 10\,000\,NOK+14\,000\,NOK=24\,000\,NOK eller 10\,000\,NOK+5\,000\,NOK=15\,000\,NOK.

Og virkelig verdi er da 99\,000\,NOK-24\,000\,NOK=75\,000\,NOK eller 99\,000\,NOK-15\,000\,NOK=84\,000\,NOK.

Siden virkelig verdi er lavere enn anskaffelseskost blir dette utgående balanse.

Nedskrivningskostnaden er da 90\,000\,NOK-75\,000\,NOK=15\,000\,NOK eller 90\,000\,NOK-84\,000\,NOK=6\,000\,NOK.

Om det skulle herske tvil: Her selges det med tap fordi kostnadene blir minst 90\,000\,NOK+10\,000\,NOK+5\,000\,NOK=105\,000\,NOK samtidig som inntekt bare er 99 000 NOK.

Kundefordringer

Et selskap hadde ved utgangen av forrige år kundefordringer pålydende 123 000 000 NOK. Disse ble nedskrevet 5% p.g.a. usikkerhet. Nåværende år vil selskapets kundefordringer vokse til 234 000 000 NOK hvor usikkerheten er 10%.

Selskapet har i år mottatt dividende fra konkurser på 1 250 000 NOK totalt. Dette er på fordringer som i sin helhet ble ansett som tapt (og derfor kostnadsført) i fjor. Konstaterte tap i år blir 8 000 000 NOK.

Hva blir utgående balanse for kundefordringer i år? Og hvor stor blir kostnadsposten for tap på fordringer?

Nedskriving av kundefordringer p.g.a. usikkerhet og avsetning til tap er samme greia. Det handler om å ta i bruk virkelig verdi. Dette gjøres p.g.a. forsiktighetsprinsippet.

Først kan man begynne med balansen for i fjor. Avsetningen her var 123\,000\,000\,NOK\cdot 0.05=6\,150\,000\,NOK. Utgående balanse i fjor var da 123\,000\,000\,NOK-6\,150\,000\,NOK=116\,850\,000\,NOK.

For i år blir avsetningen 234\,000\,000\,NOK\cdot 0.1=23\,400\,000\,NOK. Utgående balanse blir her 234\,000\,000\,NOK-23\,400\,000\,NOK=210\,600\,000\,NOK.

Endring i balanseført avsetning blir 23\,400\,000\,NOK-6\,150\,000\,NOK=17\,250\,000\,NOK.

Kostnaden for tap på kundefordringer i resultat blir dermed 17\,250\,000\,NOK+8\,000\,000\,NOK-1\,250\,000\,NOK=24\,000\,000\,NOK.

TBC