Før i tiden var det mange som kjøpte leksikon fordi informasjon den gang ikke var så lett tilgjengelig som idag. Dessverre var prisen høy, så om man ble gitt lengre betalingstid ville det være å foretrekke.

Om en hel samling koster 15 000 NOK og kunden gis 5 års betalingstid, hvor mye kan da resultatføres på salgstidspunktet?

Gjør man mye leksikonsalg vil salgsinntekter vesentlig påvirkes av pengenes tidsverdi. Om kunden f.eks. mottar hele samlingen til å begynne med og betaler like store beløp med 1 års mellomrom må man finne nåverdien til hvert betalte beløp.

Hver nåverdi inntektsføres på salgstidspunktet, dvs. transaksjonstidspunktet. Dette blir da i tråd med transaksjonsprinsippet og opptjeningsprinsippet. I tillegg må tilhørende utgifter for anskaffelse kostnadsføres p.g.a sammenstillingsprinsippet.

Nåverdier, hvis diskonteringsrenta er 2.5%:

1. 
2. 
3. 
4. 
5. 

Når disse resultatføres blir summen 13 937 NOK.

Differansene avsettes i balansen:

1. 
2. 
3. 
4. 
5. 

Hver av disse resultatføres som finansinntekt når kunden gjør betalinger senere. Sum inntektsførte nåverdier og avsetninger blir til slutt 15 000 NOK.

God regnskapsskikk (GRS) er en rettslig standard som handler om å følge vedtatte regnskapsstandarder og eventuelt annen beste praksis for regnskapsføring her i Norge. Dette foregår da innenfor rammene av eksisterende lovgivning.

Regnskapsstandardene er standarder innenfor prinsippet om god regnskapsskikk som utarbeides av Norsk Regnskapsstiftelse.

Man forholder seg her til flere typer av dokumenter – med økende rettslig status:

• Diskusjonsnotat – NRS (D). Her antydes mulige fremtidige løsninger.
• Høringsutkast – NRS (HU). Utgis når man har avdekket behov for en standard.
• Foreløpig standard – NRS (F). Denne anbefales det å følge.
• Endelig standard – NRS. Skal følges av alle som ikke i stedet bruker forenklet eller vanlig IFRS. Å handle i strid med en NRS kan fort bli lovbrudd (rskl. § 4-6) selv om standardene har lavere rettslig status enn både lover og forskrifter. Det er derfor best å innordne seg først som sist. Velger man å avvike en NRS må man ha veldig gode grunner.

(For ordens skyld: NRS er forkortelse for Norsk Regnskapsstandard.)

Det finnes også veiledninger som forklarer. Dette er for å sikre bedre forståelse og likere anvendelse. Dermed får man også mer ensartet praksis.

Fremtiden til GRS er imidlertid usikker fordi IFRS lenge har vært på trappene.

GRS er resultatorientert fordi man primært er opptatt med å finne inntekter og kostnader i en gitt periode for å måle periodens resultat. Her legges historisk kost til grunn. Å utarbeide balanse kommer i etterkant for å vise finansiell situasjon.

IFRS har derimot fokus på balansen først fordi finansiell situasjon vurderes å være viktigst. Her er det klare definisjoner for hva som er eiendeler og forpliktelser, og dette skal verdivurderes med pålitelige metoder ved balanseføring. Alt annet tas i resultatregnskapet.

Fordi IFRS bruker mye virkelig verdi blir ikke eiendeler undervurdert. Men samtidig vil balansen, resultatet og dermed egenkapitalen svinge mer.

For mer info om forskjeller se IFRS vs. GRS.

Internasjonalt har man flere regnskapsstandarder. Den/de som er utarbeidet av International Accounting Standards Board (IASB) er International Financial Reporting Standards, som forkortes til IFRS. Her er det (hovedsaklig) balanseorientering.

Disse standardene er langt mer komplisert enn GRS. De er også rettslig bindende fordi de er tatt inn som forskrift til rskl. § 3-1. Så når man følger IFRS følger man fortsatt regnskapsloven, men hvor mye er unntatt.

Norsk regnskapslovgivning er lenge forsøkt oppdatert og tilnærmet IFRS, men dette har vist seg vanskelig. Etter regnskapsloven (rskl. § 3-1 fjerde ledd, jf. § 3-9) kan man likevel ha en plikt eller rett til å bruke IFRS, enten forenklet eller full.

EU også EØS må godkjenne hver IFRS-standard før den kan benyttes i Norge.

Store foretak (rskl. § 1-5) utarbeider årsregnskapet slik regnskapsloven sier man skal gjøre det, og med noen ekstrakrav som f.eks. redegjørelse for samfunnsansvar (rskl. § 3-3c) og flere noter (rskl. §§ 7-5, 7-20 — 7-21, 7-26, 7-31b).

Små foretak (rskl. § 1-6) kan velge å benytte en hel del forenklinger:

• Reduserte krav til noter (rskl. kap. 7).
• Enklere vurderingsregler (rskl. kap. 5).
• Færre pålagte regnskapsprinsipper [rskl. § 4-1 (2)]. De slipper å følge opptjeningsprinsippet, sammenstillingsprinsippet og sikringsprinsippet. I stedet for de to første kan de generelt legge transaksjonsprinsippet til grunn.
• Ikke krav om årsberetning [rskl. § 3-1 (2)], nye sammenligningstall ved prinsippendringer, kontantstrømoppstilling eller konsernregnskap*.

(* = så lenge hele konsernet tilfredstiller kravene for små foretak lenger ned.)

Eventuelt kan man velge skatterapportering (rskl. 3-2b) hvis man tilfredstiller kravene og det er i tråd med GRS.

For mer info om små foretak: NRS 8 – God regnskapsskikk for små foretak.

Man er bare et lite foretak så lenge man på balansedagen ikke overskrider to av tre grenser to år på rad [rskl. § 1-6 (1, 2)]:

• Salgsinntekt lik 70 mill. NOK.
• Gjennomsnittlig antall ansatte lik 50 årsverk.
• Balansesum lik 35 mill. NOK.

Begge typer foretak, dvs. små og store, kan utarbeide årsregnskapet etter forenklet– eller full IFRS, hvis de ønsker dette.

Hvis inntekter og kostnader resultatføres etterhvert som arbeidet med en anleggskontrakt skrider fremover, så er dette løpendeavregningsmetode.

Motsetningen blir fullførtkontraktsmetode.

Hvis inntekter og kostnader i tilknytning til en anleggskontrakt først resultatføres når alt arbeidet er gjennomført (dvs. kontrakten fullført), så er dette fullførtkontraktsmetode.

Det er bare denne metoden som aksepteres i skatteregnskapet.

Motsetningen blir løpendeavregningsmetode.

Varelager

Et selskap har ved utgangen av et år et varelager med anskaffelseskost 90 000 NOK som de sliter med å bli kvitt p.g.a. ukurans de ikke helt klarer å fastslå.

Løsningen blir derfor tilbudssalg kommende år hvor de selger for 10% fortjeneste mot 30% som er normalt. Dette krever utsendelse av reklame for 10 000 NOK før salget. I tillegg har man salgskostnader som antas å være 20 000 NOK totalt.

Tilbudssalget vil utgjøre 70% av antall salg og 25% av omsetningen.

Finn utgående balanse for verdilageret.

—

For omløpsmidler gjelder i utgangspunktet LVP (se vurdering av omløpsmidler) så greia over blir å finne virkelig verdi så man kan sammenligne.

Aller først må man ha salgsprisen, som blir

Hadde man ikke hatt annonsekostnader eller salgskostnader ville fortjenesten blitt lik (Virkelig verdi er da høyere enn anskaffelseskost og dermed kunne varelageret stått uendret.)

I midlertid kan man ikke se bort ifra salgskostnader eller annonsekostnader fordi varene ikke ville blitt solgt ellers, så disse må inkluderes:

Hvis det er mengden salgsarbeid, f.eks. arbeidstimer, som hovedsaklig avgjør størrelsen på salgskostnader, og hvert salg tar ca lik tid, vil være beste estimatet ettersom tilbudssalget utgjør 70% av antall salg.

Men om det er omsetningsavhengig, fordi salg av dyrere ting også gir høyere salgskostnader, vil riktig anslag være

Altså prøver man å ta utgangspunkt i hva som er kostnadsdriver.

Dette gir sum kostnader lik eller

Og virkelig verdi er da eller

Siden virkelig verdi er lavere enn anskaffelseskost blir dette utgående balanse.

Nedskrivningskostnaden er da eller

Om det skulle herske tvil: Her selges det med tap fordi kostnadene blir minst samtidig som inntekt bare er 99 000 NOK.

Kundefordringer

Et selskap hadde ved utgangen av forrige år kundefordringer pålydende 123 000 000 NOK. Disse ble nedskrevet 5% p.g.a. usikkerhet. Nåværende år vil selskapets kundefordringer vokse til 234 000 000 NOK hvor usikkerheten er 10%.

Selskapet har i år mottatt dividende fra konkurser på 1 250 000 NOK totalt. Dette er på fordringer som i sin helhet ble ansett som tapt (og derfor kostnadsført) i fjor. Konstaterte tap i år blir 8 000 000 NOK.

Hva blir utgående balanse for kundefordringer i år? Og hvor stor blir kostnadsposten for tap på fordringer?

—

Nedskriving av kundefordringer p.g.a. usikkerhet og avsetning til tap er samme greia. Det handler om å ta i bruk virkelig verdi. Dette gjøres p.g.a. forsiktighetsprinsippet.

Først kan man begynne med balansen for i fjor. Avsetningen her var Utgående balanse i fjor var da

For i år blir avsetningen Utgående balanse blir her

Endring i balanseført avsetning blir

Kostnaden for tap på kundefordringer i resultat blir dermed

TBC