Eksempler på nedskriving av omløpsmidler

Varelager

Et selskap har ved utgangen av et år et varelager med anskaffelseskost 90 000 NOK som de sliter med å bli kvitt p.g.a. ukurans de ikke helt klarer å fastslå.

Løsningen blir derfor tilbudssalg kommende år hvor de selger for 10% fortjeneste mot 30% som er normalt. Dette krever utsendelse av reklame for 10 000 NOK før salget. I tillegg har man salgskostnader som antas å være 20 000 NOK totalt.

Tilbudssalget vil utgjøre 70% av antall salg og 25% av omsetningen.

Finn utgående balanse for verdilageret.

For omløpsmidler gjelder i utgangspunktet LVP (se vurdering av omløpsmidler) så greia over blir å finne virkelig verdi så man kan sammenligne.

Aller først må man ha salgsprisen, som blir 90\,000\,NOK\cdot 1.1=99\,000\,NOK.

Hadde man ikke hatt annonsekostnader eller salgskostnader ville fortjenesten blitt lik 99\,000\,NOK-90\,000\,NOK=9\,000\,NOK. (Virkelig verdi er da høyere enn anskaffelseskost og dermed kunne varelageret stått uendret.)

I midlertid kan man ikke se bort ifra salgskostnader eller annonsekostnader fordi varene ikke ville blitt solgt ellers, så disse må inkluderes:

Hvis det er mengden salgsarbeid, f.eks. arbeidstimer, som hovedsaklig avgjør størrelsen på salgskostnader, og hvert salg tar ca lik tid, vil 20\,000\,NOK\cdot 0.7=14\,000\,NOK være beste estimatet ettersom tilbudssalget utgjør 70% av antall salg.

Men om det er omsetningsavhengig, fordi salg av dyrere ting også gir høyere salgskostnader, vil riktig anslag være 20\,000\,NOK\cdot 0.25=5\,000\,NOK.

Altså prøver man å ta utgangspunkt i hva som er kostnadsdriver.

Dette gir sum kostnader lik 10\,000\,NOK+14\,000\,NOK=24\,000\,NOK eller 10\,000\,NOK+5\,000\,NOK=15\,000\,NOK.

Og virkelig verdi er da 99\,000\,NOK-24\,000\,NOK=75\,000\,NOK eller 99\,000\,NOK-15\,000\,NOK=84\,000\,NOK.

Siden virkelig verdi er lavere enn anskaffelseskost blir dette utgående balanse.

Nedskrivningskostnaden er da 90\,000\,NOK-75\,000\,NOK=15\,000\,NOK eller 90\,000\,NOK-84\,000\,NOK=6\,000\,NOK.

Om det skulle herske tvil: Her selges det med tap fordi kostnadene blir minst 90\,000\,NOK+10\,000\,NOK+5\,000\,NOK=105\,000\,NOK samtidig som inntekt bare er 99 000 NOK.

Kundefordringer

Et selskap hadde ved utgangen av forrige år kundefordringer pålydende 123 000 000 NOK. Disse ble nedskrevet 5% p.g.a. usikkerhet. Nåværende år vil selskapets kundefordringer vokse til 234 000 000 NOK hvor usikkerheten er 10%.

Selskapet har i år mottatt dividende fra konkurser på 1 250 000 NOK totalt. Dette er på fordringer som i sin helhet ble ansett som tapt (og derfor kostnadsført) i fjor. Konstaterte tap i år blir 8 000 000 NOK.

Hva blir utgående balanse for kundefordringer i år? Og hvor stor blir kostnadsposten for tap på fordringer?

Nedskriving av kundefordringer p.g.a. usikkerhet og avsetning til tap er samme greia. Det handler om å ta i bruk virkelig verdi. Dette gjøres p.g.a. forsiktighetsprinsippet.

Først kan man begynne med balansen for i fjor. Avsetningen her var 123\,000\,000\,NOK\cdot 0.05=6\,150\,000\,NOK. Utgående balanse i fjor var da 123\,000\,000\,NOK-6\,150\,000\,NOK=116\,850\,000\,NOK.

For i år blir avsetningen 234\,000\,000\,NOK\cdot 0.1=23\,400\,000\,NOK. Utgående balanse blir her 234\,000\,000\,NOK-23\,400\,000\,NOK=210\,600\,000\,NOK.

Endring i balanseført avsetning blir 23\,400\,000\,NOK-6\,150\,000\,NOK=17\,250\,000\,NOK.

Kostnaden for tap på kundefordringer i resultat blir dermed 17\,250\,000\,NOK+8\,000\,000\,NOK-1\,250\,000\,NOK=24\,000\,000\,NOK.

TBC

Vesentlighet

Det er lett å bli perfeksjonist når man jobber med regnskap. Man vil gjerne at enhver bitteliten detalj skal stemme. Men dette er bortkastet tid fordi småfeil ikke endrer det et regnskap forteller. Man har derfor et krav om å fokusere på det som er vesentlig, dvs. det som er viktigst.

OBS: Forskjellen på liten og stor feil vil være avhengig av type regnskap, stort selskap vs. lite selskap, o.s.v. Skatteregnskap har antagelig minst rom for feil, kravet til nøyaktighet er her veldig stort.

Konsistensprinsippet

Det finnes flere forskjellige regnskapsprinsipper, og det er viktig at man anvender de samme over tid. Man skal være konsistent, derav konsistensprinsippet. Se § 4-4 i rskl. for lovteksten.

Eksempel: Små foretak kan avvike fra visse regnskapsprinsipper så lenge det fortsatt er i tråd med god regnskapsskikk. Men da må de gjøre dette senere også. Og hvis man likevel bytter (dvs. foretar en prinsippendring) må man oppdatere for tidligere år også, for å sikre sammenlignbarhet.

Reverseringsmetoden

Hvis man for et anleggsmiddel begynner å ta utgangspunkt i ny gjenværende levetid og eller annen utrangeringsverdi mtp. avskrivninger, er dette en estimatendring. Hovedregelen da er at man "reverserer" avskrivningene og gjør de på nytt.

I praksis finner man sum avskrivninger til nå, også differansen hvis man hadde gjennomført alle avskrivningene riktig til å begynne med. Forskjellen resultatføres for å rette opp tidligere avskrivningskostnader. (Derav navnet umiddelbar resultatføring, som er et annet navn for denne metoden.)

Det finnes i noen tilfeller et alternativ, se knekkpunktmetoden.

Knekkpunktmetoden

Hvis man for et anleggsmiddel begynner å ta utgangspunkt i ny gjenværende levetid og eller annen utrangeringsverdi, er dette en estimatendring. Om man da ikke retter opp tidligere avskrivninger (se reverseringsmetoden), men bare fortsetter med nye, er det snakk om knekkpunktmetoden.

Dette kan f.eks. bli aktuelt hvis et anleggsmiddel fikses på litt og får lengre levetid p.g.a. ny intern komponent.

Navnet knekkpunkt kommer av at når balanseverdien vises som en graf får den en knekk der avskrivningsbeløpene endres. Et annet navn er derfor utsatt resultatføring fordi endringen tas over tid og ikke øyeblikkelig.

Knekkpunktmetoden skal bare brukes unntaksvis, det er reverseringsmetoden som er hovedregelen i følge regnskapsloven.

Eksempler på avskriving og nedskriving av anleggsmidler

I utgangspunktet skal man gjennomføre avskrivninger for ethvert anleggsmiddel, men fremgangsmetoden kan variere fordi det finnes forskjellige typer: Lineær avskrivning, saldoavskrivning og produksjonsenhetsmetoden.

Noen ganger må man også foreta nedskrivning hvis eiendelen helt klart har fått et verdifall som ikke er forbigående.

Lineære avskrivninger

Enkle avskrivninger

En maskin med levetid 8 år ble kjøpt for 4 millioner NOK og selges 3 år og 7 måneder senere for 3 millioner. Det gjøres lineære avskrivninger. Finn gevinst.

Først må man finne sum avskrivninger med \frac{4\,000\,000\,NOK}{8\,\mathring{a}r}=500\,000\,NOK\,per\,\mathring{a}r.

(Hvis en maskin har utrangeringsverdi må denne trekkes fra anskaffelseskosten først.)

Gitt periode gir 500\,000\,NOK\,per\,\mathring{a}r\cdot (5+\frac{7}{12})\,\mathring{a}r=2\,791\,667\,NOK i avskrivninger.

Maskinens verdi blir da 4\,000\,000\,NOK-2\,791\,667\,NOK=1\,208\,333\,NOK.

Dermed blir gevinsten 3\,000\,000\,NOK-1\,208\,333\,NOK=1\,791\,667\,NOK.

Avskrivninger og ny balanse

Noen ganger må man finne avskrivninger for flere anleggsmidler i tillegg til at man bes om å finne utgående balanse for den aktuelle kontoen:

Sladreavisen AS har for et bestemt år en maskinpark med inngående balanse lik 3 millioner NOK som ble skaffet 2 år tidligere. 4 måneder inn i det nye året selger de en maskin for 300 000 NOK. Denne ble avskrevet med 80 000 NOK i året, noe som tilsvarer 20% av opprinnelig kjøpspris. Deretter kjøper de ny for 600 000 NOK. Denne avskrives over 7 år og har utrangeringsverdi lik 70 000 NOK. Hvis avisen ikke hadde kjøpt eller solgt noe ville avskrivningene blitt 600 000 NOK. Finn salgsgevinst og utgående balanse.

Solgt maskin

For den gamle maskinen må man finne opprinnelig anskaffelseskost, dermed avskrivninger også endelig balanseverdi.

Anskaffelseskost er lik \frac{80\,000\,NOK\,per\,\mathring{a}r}{0.20}=400\,000\,NOK.

Sum avskrivninger blir da (2+\frac{4}{12})\,\mathring{a}r\cdot 80\,000\,NOK\,per\,\mathring{a}r=186\,667\,NOK.

Balanseverdi ved salg blir 400\,000\,NOK-186\,667\,NOK=213\,333\,NOK. Dermed får man en salgsgevinst lik 300\,000\,NOK-213\,333\,NOK=86\,667\,NOK.

Kjøpt maskin

Avskrivning for resten av året er det man må finne for den kjøpte maskinen.

Total avskrivning er \frac{600\,000\,NOK-70\,000\,NOK}{7\,\mathring{a}r}=75\,714\,NOK\,per\,\mathring{a}r.

Men for 8 måneder blir den \frac{8}{12}\,\mathring{a}r\cdot 75\,714\,NOK\,per\,\mathring{a}r=50\,476\,NOK.

Balanse

Utgangspunktet for utgående balanse er den inngående som justeres p.g.a. salget og kjøpet: 3\,000\,000\,NOK-213\,333\,NOK+600\,000\,NOK=3\,386\,667\,NOK.

Avskrivningene ville vært 600 000 NOK uten endringer, dette tallet må da oppdateres: 600\,000\,NOK-\frac{8}{12}\,\mathring{a}r\cdot 80\,000\,NOK\,per\,\mathring{a}r+\frac{8}{12}\,\mathring{a}r\cdot 75\,714\,NOK\,per\,\mathring{a}r=597\,143\,NOK.

Da er 3\,386\,667\,NOK-597\,143\,NOK=2\,789\,524\,NOK endelig utgående balanse.

Nedskrivning

Et AS eier en boligblokk. Denne ble kjøpt i januar 2010 for 40 millioner NOK.

Den økonomiske levetiden ble vurdert å være 60 år. Mot utgangen av året 2014 tuller boligmarkedet seg skikkelig til og blokken må nedskrives med 7 millioner NOK.

I starten av 2016 mener man at nedskrivningen ikke lenger er passende. Gjenvinnbart beløp vurderes til å være 38 millioner NOK.

Finn utgående balanseverdi 2016.

Først har vi \frac{40\,000\,000\,NOK}{60\,\mathring{a}r}=666\,667\,NOK/\mathring{a}r. Dette gir sum avskrivninger lik 5\,\mathring{a}r\cdot 666\,667\,NOK/\mathring{a}r=3\,333\,333\,NOK for årene 2010 til og med 2014.

40\,000\,000\,NOK-3\,333\,333\,NOK-7\,000\,000\,NOK=29\,666\,667\,NOK blir da utgående balanseverdi 2014 etter at man har gjennomført nedskrivning.

Nedskrivning gir \frac{29\,666\,667\,NOK}{(60-5)\,\mathring{a}r}=539\,394\,NOK/\mathring{a}r som nytt årlig avskrivningsbeløp.

Utgående balanse 2015 er lik 29\,666\,667\,NOK-539\,394\,NOK/\mathring{a}r=29\,127\,273\,NOK.

I starten av 2016 er nedskrivningen ikke lenger passende og da reverserer man til det laveste av gjenvunnet beløp og opprinnelig avskrevet balanseverdi før nedskrivning. Her så blir dette 40\,000\,000\,NOK-6\,\mathring{a}r\cdot 666\,667\,NOK=36\,000\,000\,NOK.

Man har nå plutselig avskrevet 36\,000\,000\,NOK-29\,127\,273\,NOK=6\,872\,727\,NOK for mye. Og for å rette opp denne feilen må forskjellen resultatføres som inntekt.

Man er nå tilbake der man burde vært før nedskrivningen.

Utgående balanse for 2016 (med gjennomført avskrivning) blir dermed 36\,000\,000\,NOK-666\,667\,NOK=35\,333\,333\,NOK.

Endret estimat

Hvis den forventede økonomiske levetiden for et anleggsmiddel forandrer seg gir dette konsekvenser for avskrivningene: De må endres, eventuelt delvis også reverseres.

I oppgaven over kan f.eks. levetiden forventes å være 70 år i stedet for 60 år, dessverre oppdager man ikke dette før utgangen av 2016.

Knekkpunktmetoden

Bruk av knekkpunktmetoden p.g.a. endret estimat over gir kun nye årlige avskrivninger.

Disse blir lik \frac{35\,333\,333\,NOK}{(70-7)\,\mathring{a}r}=560\,847\,NOK/\mathring{a}r for de resterende 63 årene.

Reverseringsmetoden

Et alternativ til knekkpunktmetoden er reverseringsmetoden.

Her finner man de avskrivningene som skulle vært gjennomført til å begynne med, dette blir \frac{40\,000\,000\,NOK}{70\,\mathring{a}r}=571\,429\,NOK/\mathring{a}r.

Også beregner man differansen mellom feilaktige og riktige avskrivninger og resultatfører forskjellen for å komme tilbake på riktig spor.

Beløpet 7\,\mathring{a}r\cdot (666\,667\,NOK/\mathring{a}r-571\,429\,NOK/\mathring{a}r)=666\,667\,NOK må derfor inntektsføres.

TBC

Fremskutt vs. utsatt resultatføring

Hvis en inntekt eller kostnad resultatføres før transaksjonstidspunktet er dette fremskutt resultatføring. Dette er vanlig blant annet for anleggskontrakter hvor opptjent (dvs. fortjent) inntekt resultatføres fortløpende i stedet for at man venter til kontrakten er fullført.

Utsatt regnskapsføring blir dermed å resultatføre noe senere, dvs. når transaksjonstidspunktet er kommet og gått.

Man kan spørre seg selv hva som er vitsen med dette. Forklaringen ligger i at regnskap skal være "delt opp", dvs. periodisert, fordi det handler om å vise riktig bilde av den økonomiske situasjonen ved enhver tid.