Kategori: Regnskap

Når et anleggsmiddel taper seg i verdi og man gjør en nedjustering av verdsatt verdi er dette en avskrivning. Dette gjentas vanligvis over flere regnskapsperioder og blir en kostnad i regnskapet.

En avskrivning er en såkalt kalkulatorisk kostnad.

Gjenanskaffelsesverdi er den verdien en vare har om den må skaffes på nytt, og som det kan tas utgangspunkt i om det er en vare hvor prisen stadig går opp.

Anskaffelseskostprinsippet (rskl. §§ 5-4 til 5-5) er et prinsipp for å verdsette varer og varebeholdning, hvor man da kan velge blant:

1. Spesifikk tilordning – hvor varer selges til nøyaktig det de ble anskaffet for.
2. Først inn, first ut (FIFU) – hvor de eldste varene selges først – i hvertfall på papiret.
3. Gjennomsnittspris – hvor varer selges til gjennomsnittet av det alle varene kostet.
4. Sist inn, først ut (SIFU) – hvor de siste varene selges først – i hvertfall på papiret.

Spesifikk tilordning er hovedregelen i norsk årsregnskap, men ikke alltid mulig i praksis, derfor tillates også FIFU samt gjennomsnittspris.

Her kommer også inntakskost inn i bildet og kompliserer det enda mer.

Når anskaffelseskost benyttes bruker man i praksis kostmetoden.

Arbeidsgiveravgift er en avgift man er pålagt å betale når man har arbeidstakere.

I praksis får man to typer:

• Skyldig arbeidsgiveravgift – dette er arbeidsgiveravgift man er skyldig staten akkurat nå, fordi man har arbeidstakere som har fått lønn og eller feriepenger, den betales inn seks ganger i året.
• Påløpt arbeidsgiveravgift derimot, er arbeidsgiveravgift som blir til skyldig arbeidsgiveravgift i fremtiden, f.eks. når fremtidige feriepenger betales ut. Regnskapsmessig setter man til side midler underveis.

Satsen er vanligvis 14.1% av både lønn og utbetalte feriepenger for hver arbeidstaker, men lavere på steder hvor folk har en tendens til å ikke ville ønske å bo eller jobbe.

Driftsinntekter består av salgsinntekter og andre driftsinntekter (som f.eks. leieinntekter) når man bedriver virksomhet.

Næringsoppgave er en type oppsummering av balanseregnskapet og resultatregnskapet, hvor man kommer frem til et overskudd eller underskudd.

Leveres sammen med skattemelding (tidligere kalt selvangivelse).

En omsetningsoppgave er en oversikt over hvor mye merverdiavgift som skal betales inn, eller tilbake. Fra 2017 ble dette annerledes, nå skal man levere MVA-melding. Les mer her.

Samme som momsoppgave.

Når man har bokføringsplikt (bokføringsloven § 2 andre ledd) skal man minimum føre et regnskap etter bokføringsreglene. Se bokføringsloven § 4 for prinsipper.

Dette er grunnlaget for utfylling av næringsoppgave og omsetningsoppgave. Alle regnskapsopplysninger skal dokumenteres og oppbevares.

Er man regnskapspliktig utarbeides årsregnskap (rskl. § 3-1) og årsberetning i tillegg.

Regnskapsplikten gjelder de fleste (rskl. § 1-2), men er samtidig differensiert fordi det er ulike krav (rskl. § 3-2) for forskjellige selskapsstørrelser- og former.

En enkel regel: Regnskapsplikt er pålagt når selskapet har eiere med begrenset ansvar eller når selskapet er under tilsyn (f.eks. advokatselskaper). Årsaken er at her finnes det interessenter (f.eks. kreditorer) med stort behov for økonomisk informasjon.

Noen selskapstyper og hva som avgjør om man er regnskapspliktig:

• Alle AS og ASA er regnskapspliktige.
• ANS og DA må ha minst 5 millioner kroner i salgsinntekt. Eller mer enn 5 årsverk i snitt. Eller mer enn 5 deltakere. Eller en deltaker som er en juridisk person med begrenset ansvar.
• EPF (altså ENK) må ha hatt eiendeler verdt over 20 millioner kroner samlet gjennom året eller mer enn 20 årsverk i snitt.
• SA og BA er pliktige når salgsinntekten er over 2 millioner kroner.

Regnskapspliktige selskaper kan deles opp i tre grupper:

• Små foretak (rskl. § 1-5). Disse har en rekke forenklinger, de slipper blant annet å levere årsberetning (se bokføringsloven § 3 og rskl. § 3-1 for lovtekst).
• Store foretak (rskl. § 1-6). Her inngår også børsnoterte foretak [rskl. § 3-9 (1, 3)] som da får enda flere bestemmelser.
• De selskaper som verken defineres som små eller store er «øvrige» eller «mellomstore» foretak. Disse skal følge alle de vanlige bestemmelsene.

Når årsregnskapet er ferdig skal daglig leder og styret signere. Hvis et selskap ikke har dette signerer eierne/deltakerne. Har man innvendinger skal dette komme frem etter rskl. § 3-5.

Årsregnskapet, årsberetning og eventuelt revisjonsberetning skal sendes inn til Regnskapsregisteret (rskl. § 8-2) for offentliggjøring (rskl. § 8-1). For regnskapsår lik kalenderår er fristen 31. juni, men digitalt kan man utsette det helt til 1. september.

Om innleveringen gjøres lenge etter balansedagen må man passe på å følge NRS 3 – Hendelser etter balansedagen som er del av GRS.