Eksempel på nåverdi i regnskap

Før i tiden var det mange som kjøpte leksikon fordi informasjon den gang ikke var så lett tilgjengelig som idag. Dessverre var prisen høy, så om man ble gitt lengre betalingstid ville det være å foretrekke.

Om en hel samling koster 15 000 NOK og kunden gis 5 års betalingstid, hvor mye kan da resultatføres på salgstidspunktet?

Gjør man mye leksikonsalg vil salgsinntekter vesentlig påvirkes av pengenes tidsverdi. Om kunden f.eks. mottar hele samlingen til å begynne med og betaler like store beløp med 1 års mellomrom må man finne nåverdien til hvert betalte beløp.

Hver nåverdi inntektsføres på salgstidspunktet, dvs. transaksjonstidspunktet. Dette blir da i tråd med transaksjonsprinsippet og opptjeningsprinsippet. I tillegg må tilhørende utgifter for anskaffelse kostnadsføres p.g.a sammenstillingsprinsippet.

Nåverdier, hvis diskonteringsrenta er 2.5%:

  1. \frac{3\,000\,NOK}{(1+0.025)^{1}}=2\,927\,NOK
  2. \frac{3\,000\,NOK}{(1+0.025)^{2}}=2\,855\,NOK
  3. \frac{3\,000\,NOK}{(1+0.025)^{3}}=2\,786\,NOK
  4. \frac{3\,000\,NOK}{(1+0.025)^{4}}=2\,718\,NOK
  5. \frac{3\,000\,NOK}{(1+0.025)^{5}}=2\,652\,NOK

Når disse resultatføres blir summen 13 937 NOK.

Differansene avsettes i balansen:

  1. 3\,000\,NOK-2\,927\,NOK=73\,NOK
  2. 3\,000\,NOK-2\,855\,NOK=145\,NOK
  3. 3\,000\,NOK-2\,786\,NOK=214\,NOK
  4. 3\,000\,NOK-2\,718\,NOK=282\,NOK
  5. 3\,000\,NOK-2\,652\,NOK=348\,NOK

Hver av disse resultatføres som finansinntekt når kunden gjør betalinger senere. Sum inntektsførte nåverdier og avsetninger blir til slutt 15 000 NOK.

GRS

God regnskapsskikk (GRS) handler om å følge regnskapsprinsippene fastsatt i regnskapsloven, samt vedtatte normer og beste praksis for regnskapsføring, her i Norge.

(Fremtiden til GRS er imidlertid usikker fordi IFRS lenge har vært på trappene.)

Balanseorientert vs. resultatorientert

God regnskapsskikk (GRS) er i utgangspunktet resultatorientert, fordi man primært er opptatt med å finne inntekter og kostnader i en gitt periode. Hvor historisk kost da legges til grunn. Her kommer måling av resultatet før balansen.

IFRS har derimot fokus på balansen, hvor man identifiserer poster som eiendeler eller gjeld fortløpende og balansefører. Bare andre poster som ikke passer inn blir resultatført. Ved utgangen av perioden måles balansen. Fordi IFRS bruker mye virkelige verdier (dvs. markedsverdi) blir ikke eiendeler undervurdert.

TBC

IFRS

Internasjonalt har man flere regnskapsstandarder. Den/de som er utarbeidet av International Accounting Standards Board (IASB) er International Financial Reporting Standards, som forkortes til IFRS.

Her er det (hovedsaklig) balanseorientering, i stedet for resultat – som i den norske.

Norsk regnskapslovgivning er lenge forsøkt oppdatert fordi man ønsker å tilnærme seg IFRS, men dette har vist seg vanskelig.

Små vs. store foretak

Store foretak (rskl. § 1-5) utarbeider årsregnskapet slik regnskapsloven sier man skal gjøre det, mens små foretak (rskl. § 1-6) kan velge å benytte forenklinger.

Det er også forskjell i notekrav, se rskl. kap 7.

Et lite foretak skal på balansedagen ikke overskride 2 av 3 grenser nedenfor 2 år på rad:

  • Salgsinntekt lik 70 mill. NOK.
  • Balansesum lik 35 mill. NOK.
  • Gjennomsnittlig antall ansatte lik 50 årsverk.

Unntakene som gjelder små foretak er mange. De kan blant annet droppe kontantstrømoppstilling. For å lære mer les NRS 8 – God regnskapsskikk for små foretak.

Begge typer foretak, dvs. små og store, kan utarbeide årsregnskapet etter forenklet eller full IFRS, hvis de ønsker dette. Er et selskap derimot børsnotert blir IFRS et ufravikelig krav. (Børsnotert foretak er et stort foretak.)

SØMF vs. SRMF

En midlertidig forskjell (MF) er enten skatteøkende (SØMF) eller skattereduserende (SRMF).

Dette er begreper som beskriver virkningen i nåtid på skattekostnaden i årsregnskapet.

For å alltid klare å finne ut om det er SØMF eller SRMF bør man øve seg på den generelle fremgangsmetoden nedenfor (hvor man ser bortifra permanente forskjeller for skattekostnad).

(Se årsregnskap vs. skatteregnskap for bakgrunnsinfo. Viktigst er skattekostnad vs. betalbar skatt samt utsatt skatt vs. utsatt skattefordel.)

Det koker ned på å kartlegge konsekvenser for å forstå hvordan en forskjell oppstår mellom det regnskapsmessige (RM) og det skattemessige (SM), og for å skjønne hvordan den til slutt utjevnes. Dette gjelder både balansen og resultatet.

I tillegg er det viktig å ha klart for seg at det egentlig ikke handler om betalbar skatt, fordi denne "fastspikres" av skattelover og må betales uansett hva. SØMF som gir utsatt skatt, og SRMF som gir utsatt skattefordel, er derfor bare et tema RM.

SØMF

Ved høyere inntekt RM og/eller lavere kostnad RM, blir resultatet bedre RM, noe som igjen gir mer skatt RM:

Høyere inntekt RM og/eller lavere kostnad RM --> Bedre resultat RM
Bedre resultat RM --> Høyere skatt RM
Da er skattekostnad > betalbar skatt, som jo er utsatt skatt.
Utsatt skatt = SØMF = Mer skatt i årsregnskapet enn som betales nå
(Symbolet > betyr 'mer enn')

Hva som forårsaker høyere inntekt og/eller lavere kostnad kan være mange ting.

SRMF

Hvis det i stedet er lavere inntekt RM og/eller høyere kostnad RM:

Lavere inntekt RM og/eller høyere kostnad RM --> Dårligere resultat RM
Dårligere resultat RM --> Mindre skatt RM
Dette gir skattekostnad < betalbar skatt, som er utsatt skattefordel.
Utsatt skattefordel = SRMF = Mindre skatt i årsregnskapet enn som betales nå
(Symbolet < betyr 'mindre enn')

Også her kan lavere inntekt og/eller høyere kostnad forårsakes av mange ting.

Eksempler

SØMF

Anleggsmidler

I balansen vil anleggsmidler ofte tape seg raskere SM (p.g.a. saldoavskrivninger) enn RM. Altså får vi en MF, men er det SØMF eller SRMF?

Med høyere kostnader SM enn RM blir resultatet RM bedre. Dermed er det en SØMF.

SRMF

Varelager

Ofte vil et varelager være verdsatt lavere RM enn SM (p.g.a. ukurans). Dette er kilde til MF. Er dette da SØMF eller SRMF?

Med ukurans følger økt varekostnad og dårligere resultat, RM. Da blir det SRMF.

Kundefordringer

Et selskap som selger på kreditt har kundefordringer som (p.g.a. tapsavsetning) blir mindre verdt RM enn SM. Er dette da SØMF eller SRMF?

Høyere kostnader RM gir dårligere resultat RM. Dermed er det SRMF.

Eksempel på regnskap og skatt for tilvirkningskontrakt

Kvalitetsmøbler AS bygger møbler på bestilling. I år 1 inngår de kontrakt om å bygge et knakende fint langbord med tilhørende stoler for 3 000 000 NOK. Full tilvirkningskost er vurdert til 2 500 000 NOK.

Ved utgangen av år 1 er påløpte tilvirkningskostnader 1 500 000 NOK og man lærer at sum tilvirkningskost vil overskrides med 150 000 NOK. Kunden har på dette tidspunktet betalt inn 2 000 000 NOK som avtalt. Skattemessig tilvirkningskost er 1 300 000 NOK.

Bordet og stolene fullføres i år 2.

Beregn resultat og balanse for år 1 med fullførtkontraktsmetode. Finn ut hvordan tilvirkningskontrakten påvirker betalbar og utsatt skatt. Skatteprosent er 22%. Og hva om løpendeavregningsmetode ble benyttet i stedet?

Med fullførtkontraktsmetode blir ingenting resultatført før anleggskontrakten er fullført, dette betyr null skatt.

Siden ingenting resultatføres må det balanseføres i stedet. De påløpte tilvirkningskostnadene som er 1 500 000 NOK "lagres" på konto for varelager. Og de 2 000 000 NOK som allerede er betalt inn betegnes som gjeld fordi det er uopptjent inntekt (se opptjeningsprinsippet).

Hvis det er løpendeavregningsmetode som brukes resultatfører man de påløpte tilvirkningskostnadene og en andel av inntekten. Da må man først finne arbeidsfremgangen.

I tråd med beste estimat tar man da utgangspunkt i tilvirkningskostnadene for å bestemme fullføringsgraden, som blir \frac{1\,500\,000\,NOK}{(2\,500\,000\,NOK+150\,000\,NOK)}\approx 0.566. Altså er 56.6% fullført, og opptjent inntekt er 3\,000\,000\,NOK\cdot 0.0566=1\,698\,000\,NOK.

Resultatet før skatt er da 1\,698\,000\,NOK-1\,500\,000\,NOK=198\,000\,NOK.

Dermed blir skattekostnaden 198\,000\,NOK\cdot 0.22=43\,560\,NOK.

Men fordi fullførtkontraktsmetode fortsatt gjelder for skatteregnskap blir betalbar skatt likevel 0 NOK. Det betyr at 43 560 NOK er utsatt skatt (se årsregnskap vs. skatteregnskap for sammenheng).

TBC