Eksempel på nåverdi i regnskap

Før i tiden var det mange som kjøpte leksikon fordi informasjon den gang ikke var så lett tilgjengelig som idag. Dessverre var prisen høy, så om man ble gitt lengre betalingstid ville det være å foretrekke.

Om en hel samling koster 15 000 NOK og kunden gis 5 års betalingstid, hvor mye kan da resultatføres på salgstidspunktet?

Gjør man mye leksikonsalg vil salgsinntekter vesentlig påvirkes av pengenes tidsverdi. Om kunden f.eks. mottar hele samlingen til å begynne med og betaler like store beløp med 1 års mellomrom må man finne nåverdien til hvert betalte beløp.

Hver nåverdi inntektsføres på salgstidspunktet, dvs. transaksjonstidspunktet. Dette blir da i tråd med transaksjonsprinsippet og opptjeningsprinsippet. I tillegg må tilhørende utgifter for anskaffelse kostnadsføres p.g.a sammenstillingsprinsippet.

Nåverdier, hvis diskonteringsrenta er 2.5%:

  1. \frac{3\,000\,NOK}{(1+0.025)^{1}}=2\,927\,NOK
  2. \frac{3\,000\,NOK}{(1+0.025)^{2}}=2\,855\,NOK
  3. \frac{3\,000\,NOK}{(1+0.025)^{3}}=2\,786\,NOK
  4. \frac{3\,000\,NOK}{(1+0.025)^{4}}=2\,718\,NOK
  5. \frac{3\,000\,NOK}{(1+0.025)^{5}}=2\,652\,NOK

Når disse resultatføres blir summen 13 937 NOK.

Differansene avsettes i balansen:

  1. 3\,000\,NOK-2\,927\,NOK=73\,NOK
  2. 3\,000\,NOK-2\,855\,NOK=145\,NOK
  3. 3\,000\,NOK-2\,786\,NOK=214\,NOK
  4. 3\,000\,NOK-2\,718\,NOK=282\,NOK
  5. 3\,000\,NOK-2\,652\,NOK=348\,NOK

Hver av disse resultatføres som finansinntekt når kunden gjør betalinger senere. Sum inntektsførte nåverdier og avsetninger blir til slutt 15 000 NOK.

GRS

God regnskapsskikk (GRS) handler om å følge regnskapsprinsippene fastsatt i regnskapsloven, samt vedtatte normer og beste praksis for regnskapsføring, her i Norge.

(Fremtiden til GRS er imidlertid usikker fordi IFRS lenge har vært på trappene.)

Balanseorientert vs. resultatorientert

God regnskapsskikk (GRS) er i utgangspunktet resultatorientert, fordi man primært er opptatt med å finne inntekter og kostnader i en gitt periode. Hvor historisk kost da legges til grunn. Her kommer måling av resultatet før balansen.

IFRS har derimot fokus på balansen, hvor man identifiserer poster som eiendeler eller gjeld fortløpende og balansefører. Bare andre poster som ikke passer inn blir resultatført. Ved utgangen av perioden måles balansen. Fordi IFRS bruker mye virkelige verdier (dvs. markedsverdi) blir ikke eiendeler undervurdert.

TBC

IFRS

Internasjonalt har man flere regnskapsstandarder. Den/de som er utarbeidet av International Accounting Standards Board (IASB) er International Financial Reporting Standards, som forkortes til IFRS.

Her er det (hovedsaklig) balanseorientering, i stedet for resultat – som i den norske.

Norsk regnskapslovgivning er lenge forsøkt oppdatert fordi man ønsker å tilnærme seg IFRS, men dette har vist seg vanskelig.

Små vs. store foretak

Store foretak (rskl. § 1-5) utarbeider årsregnskapet slik regnskapsloven sier man skal gjøre det, mens små foretak (rskl. § 1-6) kan velge å benytte forenklinger.

Det er også forskjell i notekrav, se rskl. kap 7.

Et lite foretak skal på balansedagen ikke overskride 2 av 3 grenser nedenfor 2 år på rad:

  • Salgsinntekt lik 70 mill. NOK.
  • Balansesum lik 35 mill. NOK.
  • Gjennomsnittlig antall ansatte lik 50 årsverk.

Unntakene som gjelder små foretak er mange. De kan blant annet droppe kontantstrømoppstilling. For å lære mer les NRS 8 – God regnskapsskikk for små foretak.

Begge typer foretak, dvs. små og store, kan utarbeide årsregnskapet etter forenklet eller full IFRS, hvis de ønsker dette. Er et selskap derimot børsnotert blir IFRS et ufravikelig krav. (Børsnotert foretak er et stort foretak.)

Verdikjedelokasjon

At forskjellige steder i verden duger best til forskjellige ting er opplagt. Dette utnyttes hver gang et selskap skal plassere eller dele opp verdikjeden sin.

De må da vurdere en rekke faktorer:

  • Tilgjengelighet. Ressursen man trenger mye av må være lett tilgjengelig på det nye stedet.
  • Eget konkurransefortrinn & flyttbarhet. Om man har et konkurransefortrinn basert på interne ressurser og kapabiliteter må disse være flyttbare dit man vurderer å etablere seg.
  • Omsettelighet. Til enklere det er å frakte en vare eller tilby en tjeneste over landegrenser til mer handlerom har man. Tjenester konsumeres ofte når de ytes, så disse er vanskeligere å flytte enn tradisjonell vareproduksjon.
  • Politiske avveininger. Om det er visse typer virksomhet som gis incentiver eller har restriksjoner må dette tas stilling til.

Her må man gjøre en grundig undersøkelse også velges det stedet som passer best.

TBC

Valget mellom spesialisering og integrasjon

Når man velger mellom utvidelse av forretningsområde (dvs. integrasjon) og bruk av markeder i stedet for å gjøre ting selv (dvs. spesialisering), er det i hovedsak tre forskjellige faktorer som bør vurderes. Dette er samdriftsfordel, transaksjonskostnader og økt forretningskompleksitet.

Økt forretningskompleksitet kommer av at selskapets ansatte får flere typer arbeidsoppgaver, og disse drar gjerne selskapet i forskjellige retninger. Man må stadig velge hva som skal prioriteres. Man får splittet fokus. Dette vanskeliggjør selvsagt ledelse og strategiarbeid.

Integrasjon

Det er fristende med integrasjon når man får samdriftsfordel og eller sparte transaksjonskostnader. Og uten at forretningskompleksiteten øker drastisk. Men å integrere kan kreve mye kapital, tid og kunnskaper for å komme igang.

Om man velger denne løsningen er andre fordeler den økte kontrollen over det som lages. Muligheten for raskere produktendringer. Og mindre informasjonslekkasjer.

Om markedet er lite eller ikke-eksisterende har man i realiteten ikke noe valg.

Spesialisering

Finnes det et fungerende marked er det ofte best å heller kjøpe/«outsource». Men hvor mye markedsmakt selgerne har er viktig.

Transaksjonskostnad

Når man bruker et marked vil det ofte oppstå en eller flere transaksjonskostnader.

Først kommer søkekostnader, dvs. kostnader som oppstår for å finne en kjøper eller selger. Deretter har man gjerne prisforhandling, kontraktskriving (dvs. avtaleinngåelse) og mulig "overvåkning" av motpart for å bekrefte innfrielse.

Om motpart bryter avtalen kan rettslige skritt bli utfallet, dette er både tidkrevende og dyrt.

SØMF vs. SRMF

En midlertidig forskjell (MF) er enten skatteøkende (SØMF) eller skattereduserende (SRMF).

Dette er begreper som beskriver virkningen i nåtid på skattekostnaden i årsregnskapet.

For å alltid klare å finne ut om det er SØMF eller SRMF bør man øve seg på den generelle fremgangsmetoden nedenfor (hvor man ser bortifra permanente forskjeller for skattekostnad).

(Se årsregnskap vs. skatteregnskap for bakgrunnsinfo. Viktigst er skattekostnad vs. betalbar skatt samt utsatt skatt vs. utsatt skattefordel.)

Det koker ned på å kartlegge konsekvenser for å forstå hvordan en forskjell oppstår mellom det regnskapsmessige (RM) og det skattemessige (SM), og for å skjønne hvordan den til slutt utjevnes. Dette gjelder både balansen og resultatet.

I tillegg er det viktig å ha klart for seg at det egentlig ikke handler om betalbar skatt, fordi denne "fastspikres" av skattelover og må betales uansett hva. SØMF som gir utsatt skatt, og SRMF som gir utsatt skattefordel, er derfor bare et tema RM.

SØMF

Ved høyere inntekt RM og/eller lavere kostnad RM, blir resultatet bedre RM, noe som igjen gir mer skatt RM:

Høyere inntekt RM og/eller lavere kostnad RM --> Bedre resultat RM
Bedre resultat RM --> Høyere skatt RM
Da er skattekostnad > betalbar skatt, som jo er utsatt skatt.
Utsatt skatt = SØMF = Mer skatt i årsregnskapet enn som betales nå
(Symbolet > betyr 'mer enn')

Hva som forårsaker høyere inntekt og/eller lavere kostnad kan være mange ting.

SRMF

Hvis det i stedet er lavere inntekt RM og/eller høyere kostnad RM:

Lavere inntekt RM og/eller høyere kostnad RM --> Dårligere resultat RM
Dårligere resultat RM --> Mindre skatt RM
Dette gir skattekostnad < betalbar skatt, som er utsatt skattefordel.
Utsatt skattefordel = SRMF = Mindre skatt i årsregnskapet enn som betales nå
(Symbolet < betyr 'mindre enn')

Også her kan lavere inntekt og/eller høyere kostnad forårsakes av mange ting.

Eksempler

SØMF

Anleggsmidler

I balansen vil anleggsmidler ofte tape seg raskere SM (p.g.a. saldoavskrivninger) enn RM. Altså får vi en MF, men er det SØMF eller SRMF?

Med høyere kostnader SM enn RM blir resultatet RM bedre. Dermed er det en SØMF.

SRMF

Varelager

Ofte vil et varelager være verdsatt lavere RM enn SM (p.g.a. ukurans). Dette er kilde til MF. Er dette da SØMF eller SRMF?

Med ukurans følger økt varekostnad og dårligere resultat, RM. Da blir det SRMF.

Kundefordringer

Et selskap som selger på kreditt har kundefordringer som (p.g.a. tapsavsetning) blir mindre verdt RM enn SM. Er dette da SØMF eller SRMF?

Høyere kostnader RM gir dårligere resultat RM. Dermed er det SRMF.