Spillteori

Spillteori er analysen av strategiske valg.

Innholdet i et spill er spillerne – vanligvis vil dette være ulike selskaper, de mulige handlingene – dette er strategiene, samt de forskjellige utfallene. Alt dette listes gjerne opp i en tabell som noen kaller for utbetalingsmatrise.

Man antar vanligvis at spillerne er rasjonelle og at de ønsker å maksimere egen gevinst.

Samtidig spill

Et eksempel med to matbutikker og vilkårlige gevinsttall – når begge velger samtidig:

Her vil hver part i frykt for at motparten går for lang åpningstid velge lang åpningstid selv. Da blir lang åpningstid en dominant strategi med C=3 K=3 som eneste utfall. De andre utfallene blir derfor dominerte.

Siden verken Kiwi eller Coop vil angre på dette valget når man legger motpartens valg til grunn blir det i tillegg en Nash-likevekt.

Sekvensielt spill

Eksemplet over kan også gjøres sekvensielt, her velger Coop før Kiwi:

Coop vil frykte at Kiwi velger lang hvis Coop velger kort. Derfor velger Coop lang hvor så Kiwi gjør det samme. Resultatet blir som over. C=3 K=3 blir både dominant og en Nash-likevekt.

Politikk for å hanskes med naturlige monopoler

Naturlige monopoler kan by på ueffektivitet og urettferdighet. Og med det menes det at det fra kjøpers synspunkt kan bli for lite enheter av en vare eller tjeneste tilgjengelig. I tillegg kan prisen være høy.

Staten kan derfor finne på å blande seg inn (i større eller mindre grad): Statlig styring og eierskap, statlig regulering eller håndheving av antitrustlover.

Avhengig av situasjonen kan dette være gode løsninger, men det kan også gi flere komplikasjoner og gjøre ting verre.

Eksempel: Om det statlige dekker noen av de kostnadene man har, hvor er da incentivet til å forsøke å kutte i disse?

Kost pluss

Kost pluss er en form for prisregulering hvor man kun får lov til å ta seg betalt for det man har av direkte kostnader, samt et tillegg for alternativkostnader.

Tillegget for alternativkostnader blir nytteprofitten – det man er nødt til å tjene i tillegg til det regnskapsmessige overskuddet. Har man ikke dette er ikke driften lønnsom, ergo man har incentiv til å holde på med noe annet.