Validitet

Når man utfører et eksperiment ønsker man å finne årsakssammenhenger. Men for å kunne trekke gyldige slutninger, må eksperimentet være passende. Hvis dette er tilfellet har det da høy grad av validitet.

Eksempel: Om man lurer på om manglende lys om vinteren kan føre til vinterdepresjon ville det være upassende å sette opp et eksperiment hvor "eksperimentgruppa" gis noe helt annet enn lysterapi.

Ytre validitet

Hvis de slutningene man trekker gjelder generelt, dvs. i andre sammenhenger, har man høy ytre validitet. Dette er det samme som ekstern validitet.

Indre validitet

For å få høy indre validitet må man ha kontroll over mulige feilkilder som kan være årsak til at man har fått de resultatene man har fått. Dette er det samme som intern validitet.

Typer av målinger

Det finnes flere typer av data (dvs. "nivåer" for å være korrekt):

  1. Nominalnivå – dette er "tekstnivå", her kan det f.eks. være snakk om navn, adresse, kjønn, o.s.v.
  2. Ordinalnivå – dette er nominalnivå med mulighet for rangering, f.eks. fattig – vanlig – rik.
  3. Intervallnivå – dette er ordinalnivå med verdier man kan måle distanse mellom, f.eks. temp.
  4. Forholdstallnivå – her kan verdiene rangeres, avstanden mellom dem måles, og forholdstall beregnes. F.eks. nedbør og inntekt.

Dette er egentlig begreper innenfor «målenivå» i statistikk.

Fokusgruppe

Når en gruppe like (dvs. homogene) mennesker samles for å diskutere et gitt tema, blir dette en fokusgruppe som gir kvalitativ informasjon, dvs. myke data. Dette er en mye brukt kilde til informasjon siden det går veldig raskt fra oppstart til ferdigstillelse.

Men den har også noen svakheter: Enkeltutsagn kan bli tillagt for mye vekt, moderatorer eller dominerende personer i gruppa kan styre svarene, det kan bli mye data som det er vanskelig å håndtere, og svarene som gis lar seg ikke generalisere.