Rikardiansk ekvivalens er en økonomisk teori som sier at folk heller sparer penger fremfor å bruke de, når de frykter at de i fremtiden må hjelpe det offentlige med å betale gjeld.

Når bankkunder tar ut kontanter i frykt for at banken skal gå tom risikerer man et såkalt «bank rush», noe som fort kan bli en selvoppfyllende profeti.

Hva bør en sentralbank gjøre med en altfor høy rente?

Svaret er at det kommer litt an på om det gjelder for en kortere eller lengre periode.

Er det kortvarig bør man kanskje ikke gjøre noe som helst og la markedene finne ut av det selv. Begynner man først å fikle med ting kan konsekvensene fort forbigå nytten.

Hvis renten derimot har vært altfor høy lenge har man minst fire muligheter for å øke pengemengden:

1. Skru ned reservekravet så bankene kan låne ut mer av det folk har satt i banken.
2. Trykke mer penger (kan være skummelt).
3. Skru ned styringsrenten så det blir billigere for bankene å låne (ofte foretrukket).
4. Kjøpe tilbake statsobligasjoner.

Differanse i verdien til faktisk- og potensiell produksjon er et produksjonsgap.

Positiv forskjell: Høykonjuktur, her er produksjonen høyere.

Negativ forskjell: Lavkonjuktur, her er produksjonen lavere.

Alle mulige kombinasjoner av produkter som er mulig å produsere, gitt de forskjellige størrelsene på produksjonsfaktorene.

Eksempel:

Handlingsregelen er en regel for oljepengebruk som sier at man ikke kan bruke mer i statsbudsjettet enn det man forventer vil bli oljefondets avkastning det aktuelle året.

(Oljefondet = Pensjonsfond utland, som er det egentlige navnet.)

OPPDATERT: Handlingsregelen ble satt ned en prosent i 2017.

Hollandsk syke er når man i det offentlige bruker for mye av inntektene fra det som vanligvis er utvinning av naturressurser, og hvor resultatet blir en høyere etterspørsel i økonomien og dermed økte priser (altså får man økt inflasjon).

Og har man først fått høyere priser vil folk kreve høyere lønn. Dette kan riktignok la seg gjøre i en skjermet sektor hvor man ikke konkurrerer med utlandet.

Men i en konkurranseutsatt sektor blir ting annerledes: Øker man lønnen er produktet/tjenesten som produseres nødt til bli dyrere i lengden. Og om man i stedet lar være å øke lønnen vil man over tid miste de ansatte.

Begrepet kommer fra da Nederland fikk dette problemet på slutten av 60-tallet.

Pengepolitikk er offentlig regulering av pengemengden, vanligvis fordi man ønsker kontroll på inflasjonen.

Blir vanligvis utført av en sentralbank – på oppdrag fra myndighetene.

Finanspolitikk er fastsetting av hva det offentlige forbruket skal være og hvordan dette skal finansieres.

Det er enkelt å tenke at enten har man jobb, eller så har man det ikke. Men dette beskriver dårlig hvordan ståa er i arbeidsmarkedet – for de som interesserer seg for dette.

Så for å få en bedre forståelse av hva som foregår har man forskjellige begreper, typer av arbeidsledighet, samt formler, som alle hjelper med dette.

Begreper

Arbeidsstyrken

Alle som i utgangspunktet har forutsetningene for å jobbe utgjør arbeidsstyrken. Dette kan f.eks. være alle i befolkningen som er 16-90 år.

Arbeidsstokken

Den delen av arbeidsstyrken som jobber eller som ser etter jobb, utgjør arbeidsstokken.

Arbeidsledige

Den delen av arbeidsstyrken som ikke jobber er de arbeidsledige. Enten fordi de ikke kan, fordi de ikke vil, eller fordi de har gitt opp.

For de som kan og vil jobbe, har man fire typer arbeidsledighet:

1. Friksjonell – når det tar litt tid å finne seg ny jobb.
2. Strukturell – når man ikke passer til å gjøre en jobb. Vanligvis er det p.g.a. ny teknologi som gjør arbeidstaker overflødig, eller så er arbeidsplassen blitt flyttet – f.eks. til et annet land.
3. Konjukturell – når hele økonomien går inn i en dårlig periode og det ikke blir nok å gjøre for alle.
4. Sesongavhengig – når man ikke har jobb fordi det er feil sesong. Eksempel: Heisførere for skibakker ..

Formler

Innenfor dette temaet finnes det drøssevis av formler.

..

TBC