Transaksjonskostnad

Når man bruker et marked vil det ofte oppstå en eller flere transaksjonskostnader.

Først kommer søkekostnader, dvs. kostnader som oppstår for å finne en kjøper eller selger. Deretter har man gjerne prisforhandling, kontraktskriving (dvs. avtaleinngåelse) og mulig "overvåkning" av motpart for å bekrefte innfrielse.

Om motpart bryter avtalen kan rettslige skritt bli utfallet, dette er tidkrevende og dyrt.

Pengemarked

Pengemengden i et land har et tilbud og en etterspørsel (litt som i varemarkedet):

For både tilbud og etterspørsel kan det oppstå skift som gjør at grafen enten trekker seg innover eller utover. (Her vises etterspørsel som en rett strek, men i virkeligheten vil den være buet da reservasjonsprisen til hver enkelt aktør vil variere.)

Eksempler på hva som påvirker etterspørsel (se diagram nr. 2 over):

  1. BNP. Om det er nedgang blir det produsert mindre, noe som også gir lavere inntekter. Derfor vil grafen få et skift innover – altså til venstre. Skulle den derimot øke vil det motsatte skje.
  2. Priser. Om de går ned vil man bruke mindre penger. Derfor vil grafen få et skift innover – altså til venstre. Skulle de derimot øke vil det motsatte skje.
  3. Kjøpekraft. Om den går ned går også etterspørselen ned. Derfor vil grafen få et skift innover – altså til venstre. Skulle den derimot øke vil det motsatte skje.

Eksempler på hva som påvirker tilbud (se diagram nr. 1 over):

  1. Reservekravet. Om kravet strammes inn blir tilbudet dårligere. Grafen får da skift innover – altså til venstre. Blir kravet slakket på vil det motsatte skje.

Ved endring i tilbud må markedet finne en ny likevekt, både med ny rente og en ny mengde. Men ved endring i etterspørsel er det kun renten som forandres.

Kapitalmarked

Kapitalmarkedet i et land har et tilbud og en etterspørsel – slik som varemarkedet:

Og for både tilbud og etterspørsel kan det oppstå skift som gjør at grafen enten trekker seg innover eller utover. (Her vises disse som rette streker, men i virkeligheten vil de være buet da reservasjonsprisen til hver enkelt aktør vil variere.)

Tilbud er her egentlig sparing, mens etterspørsel blir investering.

Eksempler på hva som påvirker etterspørsel (se diagram nr. 1 over):

  1. Priser i varemarkedet. Om de går ned er det mindre behov for investering. Derfor vil grafen få et skift innover – altså til venstre. Skulle de derimot øke vil det motsatte skje.
  2. Skatt. Om den øker blir det mindre til overs for investering. Derfor vil grafen få et skift innover – altså til venstre. Skulle den derimot minke vil det motsatte skje.
  3. Arbeidsproduktivitet. Om den går ned er det mindre behov for investering. Derfor vil grafen få et skift innover – altså til venstre. Skulle den derimot øke vil det motsatte skje.

Ved endring i etterspørsel og eller tilbud finner markedet en ny likevekt, med en ny rente og en ny mengde.

Pengemengden

For pengemengden benyttes det flere begreper – avhengig av hvor likvide pengene er:

M0

Er det samme som basispengemengden og sentralbankpenger. Dette er summen av kontanter i omløp pluss innskudd i Norges Bank.

M1

Samme som «det smale pengemengdebegrepet». Dette er summen av kontanter som holdes av publikum (altså alle unntatt banker og kredittforetak) pluss innskudd på transaksjonskontoer (altså «vanlige» bankkontoer).

M2

Kalles også for «det brede pengemengdebegrepet». Er summen av M1 pluss banksertifikater og pengemarkedsfond.

Arbeidsmarked

Et arbeidsmarked har et tilbud og en etterspørsel slik som vanlige varer:

Og for både tilbud og etterspørsel kan det oppstå skift som gjør at grafen enten trekker seg innover eller utover. (Her vises disse som rette streker, men i virkeligheten vil de være buet da reservasjonsprisen til hver enkelt aktør vil variere. I stedet for arbeid kan man også bruke f.eks. antall sysselsatte.)

Eksempler på hva som påvirker etterspørsel (se diagram nr. 1 over):

  1. Produktivitet hos arbeidstaker. Går denne ned vil det bety at arbeidsgiver får mindre igjen for lønnen som utbetales til arbeidstaker. Derfor vil grafen få et skift innover – altså til venstre. Skulle den derimot øke vil det motsatte skje.

Eksempler på hva som påvirker tilbud (se diagram nr. 2 over):

  1. Produktivitet hos arbeidstaker i en annen sektor. Går denne ned vil det bety lavere etterspørsel i den samme sektoren, noe som igjen betyr høyere tilbud i denne. Grafen vil derfor få et skift utover – altså til høyre. Om produktiviteten i stedet går opp skjer det motsatte.

Ved endring i etterspørsel og eller tilbud finner markedet en ny likevekt, med en ny lønn og en ny mengde.

Boligmarked

Et boligmarked har et tilbud og en etterspørsel slik som vanlige varer:

Og for både tilbud og etterspørsel kan det oppstå skift som gjør at grafen enten trekker seg innover eller utover. (Her vises disse som rette streker, men i virkeligheten vil de være buet da reservasjonsprisen til hver enkelt aktør vil variere. I stedet for boenheter kan man også bruke f.eks. kvadratmeter.)

Eksempler på hva som påvirker etterspørsel (se diagram nr. 1 over):

  1. Inntekt. Går denne ned må også etterspørsel gå ned fordi kjøperne får mindre penger. Grafen vil da få et skift innover – altså til venstre. Skulle inntekten derimot øke vil det motsatte skje.
  2. Renter. Går renten opp vil etterspørsel gå ned fordi det blir dyrere å låne penger. Grafen vil da få et skift innover – altså til venstre. Skulle renten derimot gå ned vil det motsatte skje.
  3. Boligskatt. Innføring av dette gir kjøpere som er mindra gira. Dermed blir resultatet at etterspørsel går ned. Grafen vil da få et skift innover – altså til venstre.

Eksempler på hva som påvirker tilbud (se diagram nr. 2 over):

  1. Subsidier for de som bygger. Dette gjør det mer lønnsomt å bygge boliger som man igjen kan selge. Grafen vil derfor få et skift utover – altså til høyre.

Ved endring i etterspørsel og eller tilbud finner markedet en ny likevekt, med en ny pris og en ny mengde.