Arbeidskapitalprinsippet

All tilgang og bruk av midler i løpet av året som har å gjøre med kommunens drift skal vises i driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Dette er det såkalte arbeidskapitalprinsippet.

Se kommunelovens § 48 andre ledd første punktum og § 7 første ledd i Forskrift om årsregnskap og årsberetning, for lovteksten.

Det finnes noen få unntak hvor man bare registrerer i balanseregnskapet. Dette er opptak av lån, prinsippendringer, eller når man har midler og forpliktelser som har med pensjon å gjøre.

Generasjonsprinsippet

Det er lett å tro at siden Norge er et rikt land kan man sløse litt her og der hipp som happ når man er en kommune – fordi det er lett å få bevilget mer. Men dette er egentlig ikke tilfellet ..

Det finnes et finansielt ansvarsprinsipp ved navn generasjonsprinsippet som sier at de som nyter godt av et tilbud også må bære kostnaden, fordi det ikke skal utsettes til senere generasjoner.

For å sikre bærekraftig økonomisk utvikling er det en rekke krav og de viktigste er:

  • Driftsresultatet skal dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. (Dette er det såkalte «balansekravet».)
  • Regnskapsmessige underskudd fra tidligere år skal dekkes inn.
  • Engangsinntekter skal ikke brukes for å dekke driftsutgifter.
  • Det kan kun lånes for å finansiere eiendeler av varig verdi, og lånet må betales tilbake i eiendelens levetid sånn kommunelovens § 50 syvende ledd bokstav a legger opp til.

Dessverre er det ikke alle kommuner som bryr seg like mye om dette.

Forsiktighetsprinsippet

Det er vanlig å benytte forsiktighetsprinsippet når man skal føre regnskap, både kommuneregnskap og eksternregnskap.

Men begrepet betyr egentlig to forskjellige ting:

  • I kommuneregnskap blir utgifter regnskapsført med en gang de ser ut til å bli sannsynlige, mens inntekter regnskapsføres når det er helt sikkert at de vil forekomme.
  • For eksternregnskap handler det om at urealisert tap skal regnskapsføres [se rskl. § 4-1 (1)], her kommer da laveste verdis prinsipp inn.