Kategori: Kommuneregnskap

Samme som overskudd, brukes kun i driftsregnskapet.

All tilgang og bruk av midler i løpet av året som har å gjøre med kommunens drift skal vises i driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Dette er det såkalte arbeidskapitalprinsippet.

Se kommunelovens § 48 andre ledd første punktum og § 7 første ledd i Forskrift om årsregnskap og årsberetning, for lovteksten.

Det finnes noen få unntak hvor man bare registrerer i balanseregnskapet. Dette er opptak av lån, prinsippendringer, eller når man har midler og forpliktelser som har med pensjon å gjøre.

Det er lett å tro at siden Norge er et rikt land kan man sløse litt her og der hipp som happ når man er en kommune – fordi det er lett å få bevilget mer. Men dette er egentlig ikke tilfellet ..

Det finnes et finansielt ansvarsprinsipp ved navn generasjonsprinsippet som sier at de som nyter godt av et tilbud også må bære kostnaden, fordi det ikke skal utsettes til senere generasjoner.

For å sikre bærekraftig økonomisk utvikling er det en rekke krav og de viktigste er:

• Driftsresultatet skal dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Dette er det såkalte balansekravet.
• Regnskapsmessige underskudd fra tidligere år skal dekkes inn.
• Engangsinntekter skal ikke brukes for å dekke driftsutgifter.
• Det kan kun lånes for å finansiere eiendeler av varig verdi, og lånet må betales tilbake i eiendelens levetid sånn kommunelovens § 50 syvende ledd bokstav a legger opp til.

Dessverre er det ikke alle kommuner som bryr seg like mye om dette.

I kommuner og fylkeskommuner benyttes «god kommunal regnskapsskikk» (GKRS) når man skal foreta regnskapsføringen og når økonomisk informasjon legges inn i årsregnskapet.

Man benytter altså ikke regnskapsloven eller GRS, slik som i det private næringslivet.

Se kommunelovens § 48 for mer informasjon om dette særdeles interessante temaet.