Eksempel på bokføring av avdrag

En kommune har et lån som skal avdras over 40 år da dette er levetiden til investeringen som ble lånefinansiert. Lånesummen er 100 millioner norske kroner, hvert avdrag med forenklet metode blir da 2.5 millioner per år.

                            Debet         Kredit
                        -------------|--------------
BALANSEN:
Bank (E)                              2 500 000
Langsiktig gjeld (G)    2 500 000
-
DRIFTSREGNSKAP:
Utgift                  2 500 000
Kapitalkonto                          2 500 000

Å betale avdrag vil gjøre likviditeten dårligere.

TBC

Eksempel på bokføring av lånemiddelbruk

En kommune lånte 100 millioner kroner for bygging av basseng, men bruker kun 95:

                            Debet         Kredit
                        -------------|--------------
BALANSEN:
(1) Bank (E)                          95 000 000
(1) Anleggsmidler (E)   95 000 000
(2) Memoria                           95 000 000
(2) Motkonto memoria    95 000 000
-
INVESTERINGSREGNSKAP:
(1) Utgift              95 000 000
(1) Kapitalkonto                      95 000 000
(2) Inntekt                           95 000 000
(2) Kapitalkonto        95 000 000

Man kan kun bruke (dvs. inntektsføre) så mye av lånemidlene som man faktisk har brukt.

Eksempel på bokføring av lån

En kommune får lån på 100 millioner norske kroner som skal brukes på å bygge stort nytt innendørs basseng:

                            Debet         Kredit
                        -------------|--------------
BALANSEN:
Bank (E)                100 000 000
Langsiktig gjeld (G)                  100 000 000
Memoria                 100 000 000
Motkonto memoria                      100 000 000

Pengene går inn på konto, og langsiktig gjeld øker. Siden dette er lånemidler må man også bruke memoriakonto som viser hvor mye ubrukte lånemidler man har.

At det benyttes motkonto for memoriakontoen er bare p.g.a. det dobbelte bokholderis prinsipp.

Minimumsavdrag

Når man har tatt opp lån for å finansiere anskaffelse av en eiendel må lånet tilbakebetales innen levetiden til eiendelen er over, ellers ville det bryte med generasjonsprinsippet.

Vanligvis finner man da minimumsavdraget (som er det minste man er pålagt å betale). Dette avdraget blir likt for alle år og man betaler hvert år gjennom hele levetiden til eiendelen.

Minimumsavdraget må betales innen regnskapsåret er slutt. I praksis betaler man vanligvis ikke før man må – da blir det 31. desember.

Inntil nylig ble regnearkmodellen mest brukt, men forenklet metode er nå på veg til å ta over.

Regnearkmodellen

Den mest brukte løsningen for å beregne minimumsavdrag er regnearkmodellen hvor man finner èn stk. veid gjennomsnittlig levetid for alle de lånefinansierte eiendelene – her er et eksempel:

Om man velger å ta med tomten som er ikke-avskrivbar settes dens levetid til 50 år når man skal finne det veide gjennomsnittet:

50\cdot(10/100)+50\cdot(50/100)+40\cdot(25/100)+20\cdot(9/100)+10\cdot(5/100)+5\cdot(1/100)=42.35

Hvis man derimot velger å ikke ta den med (fordi det er valgfritt), får man følgende:

50\cdot(50/90)+40\cdot(25/90)+20\cdot(9/90)+10\cdot(5/90)+5\cdot(1/90)=41.5

For disse to levetidene blir minimumsavdragene som følger:

\frac{100\;000\;000}{42.35}=2\;361\;275.09 og \frac{100\;000\;000}{41.50}=2\;409\;638.55

(Sistnevnte som er uten tomt er "mest" riktig.)

I den nye kommuneloven utgår regnearkmodellen til fordel for forenklet modell.

Regnearkmodellen kalles også for vektingmodellen.

TBC

Låneopptak

Det er ingenting i veien for at en kommune kan låne litt hvis den trenger å gjøre større investeringer. Eller så ønsker den kanskje å konvertere gamle lån om man ikke rett og slett bare er i beit for litt mer likviditet. Man kan til og med låne for å gjøre egne utlån (med visse betingelser) ..

MEN dette gjelder bare så lenge kommunen faktisk klarer å betjene gjelden sin og den ikke forskyves fremover til senere generasjoner (se generasjonsprinsippet).

For låneformål se kommunelovens § 50 for lovens ordlyd.