Descartes

Descartes’ erkjennelsesteori består av tre typer forestillinger: De som er medfødt, de som kommer utenfra, og de som man kommer frem til selv.

Alle disse er kilder til kunnskap, men bare de som er medfødt kan gi kunnskap som er sikker, mente Descartes.

Hans veldig kjente forestilling «jeg tenker, defor er jeg» er en slik medfødt forestilling som han mener gir et sikkert bevis på at man faktisk eksisterer. For om man kan tvile på om man eksisterer, så må man kunne tenke. Og dermed man jo også eksistere.

Den vitenskapelige metode

Samme fremgangsmetode som matematikere bruker:

  1. Aldri godta noe som sant om man ikke vet helt sikkert at det er slik.
  2. Del opp et problem i så mange deler som nødvendig for å enklere kunne løse det.
  3. Sett sammen igjen.
  4. Hold oversikt og vær nøyaktig så ingenting blir utelatt

Den vitenskapelige revolusjon

På 1600-tallet kom den vitenskapelige revolusjonen. Her ble den aristoteliske fysikken systematisk angrepet.

En særdeles enkel og kortfattet oppsummering:

  1. Galilei dannet ny sammenhengende bevegelseslære.
  2. Copernicus kom frem til at sola stod i sentrum og at jorda var en planet som roterte om sin egen akse.
  3. Kepler hevded at planeter har ellipseformede baner.

Den endelige syntesen for dette ble lagt frem av Isaac Newton når han kom med sin teori om tyngdekraften i verket Principia.

Aristoteles

Aristoteles hadde Platon som lærer, men utviklet egen filosofi. Han kritiserte Platons idélære fordi den ikke passet for det som var i forandring, f.eks. mennesket.

Var helt fokusert på det materielle, altså ting, det som hadde substans. Substans er det som eksisterer selvstendig og som er lagd av stoff. Det har også en form med visse egenskaper som ikke kan eksistere uavhengig. Aristoteles mente også at omgivelsene til tingen er del av tingen.

Verden og universet

Hans kosmologi sier at Gud er først, så himmellegemer, og til slutt alle jordiske ting hvor mennesket er høyst og livløse ting nederst.

Denne verdenen er den eneste som eksisterer og Gud opprettholder den. Mennesket erfarer den med bruk av sansene, og alt i den har et formål.

Elementlæren hans består av jord innerst, så vann, så luft, og til slutt ild. Hver bit av et element vil alltid søke tilbake dit den kom fra.

Årsaker og endringer

I følge Aristoteles skjer forandringer i naturen alltid i retning av et forutbestemt mål.

Mulige årsaker for endring:

  1. Formal årsak (tingens natur). F.eks. kan et menneske flytte på seg, men ikke en stein.
  2. Bevirkende årsak (ytre forhold). F.eks. vil lav temperatur føre til at en kanin skifter pelsfarge.
  3. Materiell/stofflig årsak (stoffets egenskaper). F.eks. så kan vann koke.
  4. Formålsårsak (mål om forandring). Man forandrer seg fordi man har et mål om å gjøre det.

Typer av endringer – kategorier:

  1. Tilblivelse/forvitring, som fødsel/død.
  2. Kvalitativ, som er egenskapsrelatert.
  3. Kvantitativ, som er størrelsesrelatert.
  4. Stedsendring, som er fysisk flytting i rommet.

Mennesket

Et menneske har rasjonelle og vegetative sjelsevner. Men i motsetning til Platon mente Aristoteles at når mennesket dør så dør også sjelen.

Fysikk

Bevegelseslæren hans sier at en gjenstand faller dobbelt så fort hvis den er dobbelt så tung. Er den utsatt for en konstant kraft har den konstant fart. Og den stopper øyeblikkelig når kraften opphører.

Etikk

Dygdsetikken hans sier at man må være et godt menneske for å bli lykkelig og for å finne ekte lykke. Dette krever at man lever et liv som stemmer overens med ens menneskelige natur.

Linjelignelsen

Linjelignelsen er Platons nivåoppdeling for viten/kunnskap:

1. Idéer/former. Her kan man gi definisjoner, f.eks. hva som er en rettferdig stat.

2. Matematikk og begreper. Her er man gjennomtenkt,  f.eks. hvorfor det er slik at det er en urettferdig stat.

3. Materielle ting. Her ser man verden slik den er, f.eks. at man lever i en forferdelig urettferdig stat.

4. Skygger og speilbilder. Her tror man på usannhet, f.eks. at man lever i en rettferdig stat når dette er feil.

Hulelignelsen

Fanger lenket fast i en hule ser skygger på en vegg. En fange kommer seg ut og lærer at dette er upresise gjengivelser. Ute i sola blir han omvendt fra mørket til lyset, men når han kommer tilbake for å omvende de andre blir han drept. Dette er hulelignelsen.

Poenget som Platon prøver å formidle er at det mennesket faktisk oppfatter som virkeligheten bare er et slags gjenskinn av den egentlige virkeligheten og dette er ideenes verden.

Idealstaten

Platons idealstat var et aristokrati hvor man skulle ta utdanning i 50-60 år. De som fullførte ble ledere, mens de som falt fra ble voktere eller produsenter.

Det åndelige/sjelelige ble vektlagt mer enn det biologiske. Dermed var det likestilling mellom kjønnene siden kvinnen kunne gjøre det samme som mannen.

Staten skulle være uten formelle lover da disse er generelle og dermed urettferdige. I stedet har man dommere med frie tøyler.

I tillegg var det en rekke forskjellige programmer, f.eks. avlsprogram. Og ekstreme regler, som at ledere ikke skulle få ha familie fordi man fryktet nepotisme.

Platon

Platons tankegang var preget av matematikk.

Han bodde i Athen og var elev av Sokrates som ble henrettet. Han tok så over Sokrates’ jakt på definisjoner.

Idèlæren hans sier at idèen/formen er perfekt og at den er tidløs samt uforanderlig. Det sansbare derimot er ufullstendig og blir bare dårlige kopier i forhold. Man kan kun ha viten/kunnskap om det ikke-materielle.

Hans viktigste idè er det godes idè som som er idèen/formen om hva det perfekte vakre er, det sanne, det rettferdige o.s.v. Denne idèen/formen er den viktigste siden den kaster et intellektuelt lys over de andre så det blir mulig å forstå dem.

Videre mente han at sjel og legeme er to deler. Førstnevnte er udødelig så man gjenfødes igjen og igjen. Dermed kan man gjenerindre idèer/former når man er i live.