Kategori: Bedriftsøkonomi

Tilleggskalkulasjon

Når man knytter indirekte kostnader til et kostnadsobjekt, heter det generelt at man gjør en tilleggskalkulasjon ..

Dette er tilfellet for normalkost, hvor budsjetterte indirekte kostnader fordeles på det som forårsaker de direkte kostnadene. Man gjør dette for å lempe indirekte kostnader over på den tingen som er årsaken til at man faktisk har kostnader til å begynne med.

Det finnes en rekke forskjellige begreper her, som kan gjøre dette litt forvirrende:

  1. Man kan kalkulere både før og etter en gitt periode. Om det er før perioden begynner, så får man normalsatser. Da er det snakk om normalkalkulasjon. Hvis det er etter, så benyttes de reelle regnskapstallene som alltid gir nøyaktighet. Og da heter det rett og slett bare tilleggssatser og tilleggskalkulasjon.
  2. Man kan finne både selvkost og bidraget. Forskjellen er at faste (indirekte) kostnader rett og slett ignoreres når man skal beregne bidraget, fordi de behandles som periodekostnader i stedet for.
  3. Man tar kun med hovedavdelinger. Dette er de avdelingene som har tilvirket direkte og fått indirekte kostnader som en konsekvens. Salgs-, og administrasjonsavdeling inkluderes også. (Det er kun når man skal finne tilvirkningskost at salg og administrasjon holdes utenfor.)

Uansett hva som er greia over, så er den grunnleggende formelen enkel å bruke:

normalsats\;eller\;tilleggssats=\frac{indirekte\;kostnader}{det\;som\;driver\;opp\;de\;indirekte\;kostnadene}

Og det er de direkte kostnadene som driver opp de indirekte (!), selv om det er vanskelig å knytte en bestemt porsjon indirekte kostnad til et bestemt kostnadsobjekt.

Eksempler:

  1. Maskinavdelinger har maskintid. Dette blir da fordelingsgrunnlaget. Men ikke bare koster det å kjøre en maskin ( = direkte kostnad), maskinen må også vedlikeholdes og inniblant byttes ut ( = indirekte kostnad).
  2. Arbeidsavdelinger har ansatte som må lønnes o.s.v. Her blir fordelingsgrunnlaget arbeidstid ( = direkte kostnad). I tillegg kommer arbeidsgiveravgift, opplæring, osv. ( = indirekte kostnad).

Altså koker det ned på hva det er som driver opp de indirekte kostnadene … Inniblant er det ikke lett å få øye på alle indirekte kostnader som finnes. Fordi de først gjør seg synlige etterhvert.

For salgs- og administrasjonsavdelingen blir fordelingsgrunnlaget den budsjetterte tilvirkningskosten i perioden.

Til slutt regner man ut hvor mye som skal tillegges hver enhet:

F.eks. kan enhet X bruke 100 av 1 000 arbeidstimer og 10 av 100 maskintimer for å bli helt ferdig, før den legges på ferdigvarelageret. Med utgangspunkt i budsjetterte kostnader som da gir normalsatser, kan man enkelt finne ut sånn ca hvor mye enhet X skal tildeles av de indirekte kostnadene.

Tips: I stedet for å budsjettere for et bestemt aktivitetsnivå kan man benytte standardkostkalkulasjon, hvor man forholder seg til kostnader per enhet.

TBC

Budsjettert produksjon

For å finne riktig produksjon i en gitt periode må man budsjettere:

  Periodens forventede nødvendige produksjonsmengde 
- Inngående mengdebeholdning
+ Utgående mengdebeholdning
----------------------------------------------
= Periodens mengdeproduksjon
----------------------------------------------

Dette er ikke noen ny formel – det er varelagerloven som er snudd på.

Inntakskost

Alle ekstra kostnader for å få kjøpte varer eller materialer frem til egen virksomhet kalles inntakskost. Dette vil være sånt som transportkostnader, toll, o.s.v.

Ofte er det flere faktorer som avgjør hvor stort dette beløpet blir, f.eks.

  • antall tilgjengelige leverandører
  • betalingsbetingelser
  • virksomhetens risiko sett fra leverandørenes perspektiv
  • forretningsmessige og personlige relasjoner til leverandører
  • når ordrestørrelse påvirker dens pris
  • transportmetoder
  • når ordrestørrelse påvirker dens fraktpris
  • emballering.