Standardkostkalkulasjon

Som et alternativ til å sette opp et budsjett som viser planlagt aktivitetsnivå, kan man i stedet utarbeide kostnadsstandarder. Her tar man utgangspunkt i kostnader på enhetsnivå. Dette muliggjør løpende oversikt over hvor mye som er påløpt, og dermed er avviksanalyse når som helst også mulig – dvs. fokus på produktivitetsutvikling.

McDonalds er et godt eksempel hvor det benyttes mye kostnadsstandarder. Der har de til og med bestemt hva som er akseptabel ventetid før man får "maten" man har bestilt.

Andre fordeler er gode produktkalkyler og pålitelige lønnsomhetsanalyser.

Kostnadsstandarder kan virke vanskelig, men alt man egentlig gjør er å slå fast hvor mye materialer og tid som trengs per enhet. Også ganger man dette med kilopris eller timelønn, etc.

Vanligvis benyttes en oppnåelig standard hvor man tar utgangspunkt i det som virker mest realistisk, når man skal bestemme hvor mye tid og materialer som trengs per enhet. Det finnes også perfeksjonsstandarder hvor produksjonsansatte skal ha noe å strekke seg mot, men noen vil hevde at disse i stedet vil virke demotiverende over tid.

Eksempel

Produksjonsselskapet AS har bestemt seg for å begynne produksjon av unisex badedrakter som alle har svært varierte fargemønstre.

Materialkostnad

For hver drakt som skal lages trengs det et passende materiale. Og en myk elastisk tekstilgummi levert på rull skal visst gjøre nytten mener sjefen.

Standard materialpris

Prisen per enhet av materialet blir vanligvis ganske lik dens inntakskost – f.eks.:

                                              (kr./m2)
  Avtalt pris                                     22.5
+ Frakt-, og tollkostnader                        11.5
- Rabatter                                         1.5
------------------------------------------------------
= Standard materialpris                           32.5
======================================================

Standard materialmengde

For badedrakt i størrelse XL har man f.eks.:

                                                  (m2)
  Nødvendig mengde utifra skisse                   1.2
+ Forventet svinn*                                 0.2
+ Forventet kassering                              0.3
------------------------------------------------------
= Standard materialmengde                          1.7
======================================================

(* I denne sammenhengen er det synlig svinn som menes, hvor den ekstra materialbruken går med i produksjonen.)

Standard materialkalkyle

Produksjon med standard materialpris lik 32.5 og standard materialmengde lik 1.7 gir standard materialkalkyle lik 32.5\cdot 1.7=55.25.

Dette er altså standard materialkostnad per badedrakt, når størrelsen er XL.

Lønnskostnad

Standard lønn

Eksempel på hvordan lønnskostnaden kan bestemmes, når man også skal ha med et tillegg for at det er helligdag:

Det er gitt at den gjennomsnittlige timelønnen i en tilvirkningsavdeling er 250 per time. Tariffestet betaling for bevegelige helligdager er lik 4.5% av denne.

Arbeidsgiveravgift er 14.1% og sats for feriepenger er 12%.

Attpåtil er det visse andre kostnader som også oppstår, og disse tilsvarer 10% av brutto lønnskostnad.

Finn standard lønnssats når man skal beregne for bevegelige helligdager.

1. Først finner man brutto lønnskostnad:

                                                 (kr.)
  Timelønn                                         250
+ Lønn for bevegelige helligdager (4.5% x 250)   11.25
------------------------------------------------------
= Sum arbeidslønn                               261.25
======================================================
+ Feriepenger (12% x 261.25)                     31.35
------------------------------------------------------
= Sum timelønn                                  292.60
======================================================
+ Arbeidsgiveravgift (14.1% x 292.60)            41.26
------------------------------------------------------
= Brutto lønnskostnad                           333.86
======================================================

2. Også andre kostnader:

+ Andre kostnader (10% x 333.86)                 33.39

5. Til slutt får man da standard lønnssats for bruk på helligdager:

------------------------------------------------------
= Standard lønn                                 367.24
======================================================

Standard tid

For å lage èn enhet av noe går det f.eks. en halvtime på selve tilvirkningen. Per enhet er det også ett minutt betalt pause. Tilsvarende for rydding av eget arbeidsområde og resten av arbeidsplassen er tre minutter. I tillegg er det et halvt minutt p.g.a. daglig omstillingstid. Finn standardtid per enhet.

Dette er enkelt:

                                                (min.)
  Basistid                                          30
+ Pause                                              1
+ Rydding                                            3
+ Omstillingstid                                   0.5
------------------------------------------------------
= Standard tid                                    34.5
====================================================== 

Standard lønnskalkyle

Produksjon på en bevegelig helligdag med gitt standard tid lik 34.5 og lønn lik 367.24 gir standard lønnskalkyle lik 367.24\cdot \frac{34.5}{60}=211.16.

Dette er altså standard lønn per XL-badedrakt som lages.

Indirekte kostnader

De indirekte kostnadene utarbeides det ikke standarder for, i stedet benyttes vanlige tilleggskalkulasjoner med utgangspunkt i hva som er budsjettert – altså er det snakk om normalsatser.

TBC

Produksjonsresultat

I driftsregnskap for produksjonsvirksomhet er det produksjonsresultatet som teller.

Bidrag

For å finne produksjonsresultatet ved bidrag blir utgangspunktet følgende:

  Salgsinntekt
- Salgsmerkost
------------------------------
= Dekningsbidrag
+ Dekningsdifferanser
------------------------------
= Reelt dekningsbidrag
- Budsjetterte faste kostnader
------------------------------
= Produksjonsresultat
------------------------------

Selvkost

Følgende oppsett er utgangspunktet når man skal finne selvkost:

  Salgsinntekt
- Selvkost for solgte varer
---------------------------
= Produktresultatet
+ Dekningsdifferanser
---------------------------
= Produksjonsresultat
---------------------------

Driftsbudsjett

Et driftsbudsjett kan f.eks. ha følgende deler:

  • Målsatt produktivitet, produksjonsvolum og dekningsbidrag.
  • En ønsket makspris på materialer man skal kjøpe.
  • Størrelse på varebeholdning.

Noen ting må spesifiseres litt, da blir det et nytt eget budsjett, f.eks. budsjett for produksjon. I tillegg kommer gjennomføringsplanene som de ansatte må være med på å utforme for at målene skal kunne nås i praksis.

Produksjonslærekurven

Til flere enheter som produseres til flinkere blir de ansatte, i hvertfall i starten.

Det er vanlig å anta at det er en konstant prosentvis nedgang i tidsbruken per enhet, for hver gang antallet produserte enheter dobles:

gjenn.snitt.tid\;for\;antall=L\;\cdot\; gjenn.snitt.tid\;for\;halve\;antallet

(L er vanligvis mellom 0.7 og 0.9.)

Eksempel: Om en virksomhet estimerer 100 timer på første enhet og har L-faktor lik 75%, betyr dette at samlet tidsforbruk etter andre enhet kan forventes å bli 100+75=175 timer.

Kostnadsestimering

Det finnes flere måter å estimere en kostnad på – her sortert utifra nøyaktighet:

  • Kontoklassifiseringsmetoden, når virksomhetens medarbeidere estimerer kostnadene og fastslår om de er variable og eller faste. Kalles også for regnskapsanalysemetoden.
  • Ingeniørmetoden, omtrent som over. Men hvor det i stedet handler om å kartlegge og anslå kostnadene ved nyinvesteringer og endringer i produksjonsnivået. En meget omfattende og tidkrevende prosess.
  • Regresjonsmetoden, hvor man manuelt bruker formlene for minste kvadraters metode eller benytter verktøy som estimerer automatisk.
  • Høy/lav-metoden, her tar man utgangspunkt i høyeste og laveste kostnadsnivå med tilhørende aktivitetsnivåer. Man setter inn i formelen \frac{y_{2}-y_{1}}{x_{2}-x_{1}} og får de variable enhetskostnadene. Etterpå kan man beregne faste enhetskostnader o.s.v.

Klassifisering og estimering av kostnader gjøres alltid bare innenfor det normale produksjonsnivået. Og da kun for noen måneder eller ett år fremover i tid.

Interne regnskapstyper

To typer interne regnskap:

  • Prosessregnskap – for de som produserer bare ett produkt eller som har en ensidig produksjonsprosess over tid. Her kan alle påløpte kostnader deles på mengden som er produsert.
  • Prosjektregnskap – når man har såkalte milepæler. Her gjør man kostnadsavregninger og periodiseringer med jevne mellomrom. Ligner mye på ordreregnskap hvor man i stedet skal fylle opp en ordre.