Standard

Man har en standard når man har klart å formulere definisjoner, regler og eller retningslinjer for hvordan noe skal gjøres, bygges eller settes opp. Dette vil gjerne være beskrevet ned til minste detalj i teknisk dokumentasjon av et eller annet slag.

En standard kan være åpen eller privat. Noen kan i visse situasjoner være obligatoriske, og noen kan ikke velges vekk fordi det kun finnes dårlige alternativer.

Pionerfordeler

Er man førstemann ut i et marked vil man ofte ha to store fordeler:

  1. Lavere kostnader. Kreves det unike ressurser kan disse okkuperes eller så kjøper man til lav pris. I tillegg vil tidsforspranget kunne gi billigere og eller bedre produkter enn det konkurrentene senere klarer å tilby.
  2. Anledning til å sette høyere pris. Dette kommer av at førstemann huskes bedre enn alle som kommer tuslende senere. I tillegg kan man etablere og eie industristandarder som andre gjør seg selv avhengige av. Sum summarum blir kundene avhengige og "innelåst".

Punkt 1 over har umiddelbart en mulig bakside: Følgere kan spare utviklingskostnader ved å lære av / kopiere førstemann.

Hvor stor pionerfordelen er kommer an på hvor gode imiteringshindringer man har sånn generelt, samt vanskeliggjøringen av verdikapring ved innovasjon.

TBC

Strategiske allianser

Som vekststrategi vil ofte integrasjon måtte vurderes. Da kan man velge å inngå i en strategisk allianse, men her finnes det flere typer:

  1. Egenkapitalallianse
    1. Fellesforetak, såkalt «joint venture» på engelsk. Her inngår man i en juridisk bindende avtale om å samarbeide om noe, og hvor risiko og avkastning deles mer eller mindre likt.
  2. Ikke-egenkapitalallianse
    1. Lisensiering, når man f.eks. selger rett til å bruke et patent for en viss periode.
    2. Franchising, å betale en avgift mot at man får låne en veletablert og testet forretningsmodell.
    3. Langvarige kontrakter, dette er kontrakter mellom kunde og selger over lengre tid.

Eksempel på nåverdi i regnskap

Før i tiden var det mange som kjøpte leksikon fordi informasjon den gang ikke var så lett tilgjengelig som idag. Dessverre var prisen høy, så om man ble gitt lengre betalingstid ville det være å foretrekke.

Om en hel samling koster 15 000 NOK og kunden gis 5 års betalingstid, hvor mye kan da resultatføres på salgstidspunktet?

Gjør man mye leksikonsalg vil salgsinntekter vesentlig påvirkes av pengenes tidsverdi. Om kunden f.eks. mottar hele samlingen til å begynne med og betaler like store beløp med 1 års mellomrom må man finne nåverdien til hvert betalte beløp.

Hver nåverdi inntektsføres på salgstidspunktet, dvs. transaksjonstidspunktet. Dette blir da i tråd med transaksjonsprinsippet og opptjeningsprinsippet. I tillegg må tilhørende utgifter for anskaffelse kostnadsføres p.g.a sammenstillingsprinsippet.

Nåverdier, hvis diskonteringsrenta er 2.5%:

  1. \frac{3\,000\,NOK}{(1+0.025)^{1}}=2\,927\,NOK
  2. \frac{3\,000\,NOK}{(1+0.025)^{2}}=2\,855\,NOK
  3. \frac{3\,000\,NOK}{(1+0.025)^{3}}=2\,786\,NOK
  4. \frac{3\,000\,NOK}{(1+0.025)^{4}}=2\,718\,NOK
  5. \frac{3\,000\,NOK}{(1+0.025)^{5}}=2\,652\,NOK

Når disse resultatføres blir summen 13 937 NOK.

Differansene avsettes i balansen:

  1. 3\,000\,NOK-2\,927\,NOK=73\,NOK
  2. 3\,000\,NOK-2\,855\,NOK=145\,NOK
  3. 3\,000\,NOK-2\,786\,NOK=214\,NOK
  4. 3\,000\,NOK-2\,718\,NOK=282\,NOK
  5. 3\,000\,NOK-2\,652\,NOK=348\,NOK

Hver av disse resultatføres som finansinntekt når kunden gjør betalinger senere. Sum inntektsførte nåverdier og avsetninger blir til slutt 15 000 NOK.

GRS

God regnskapsskikk (GRS) handler om å følge regnskapsprinsippene fastsatt i regnskapsloven, samt vedtatte normer og beste praksis for regnskapsføring, her i Norge.

(Fremtiden til GRS er imidlertid usikker fordi IFRS lenge har vært på trappene.)

Balanseorientert vs. resultatorientert

God regnskapsskikk (GRS) er i utgangspunktet resultatorientert, fordi man primært er opptatt med å finne inntekter og kostnader i en gitt periode. Hvor historisk kost da legges til grunn. Her kommer måling av resultatet før balansen.

IFRS har derimot fokus på balansen, hvor man identifiserer poster som eiendeler eller gjeld fortløpende og balansefører. Bare andre poster som ikke passer inn blir resultatført. Ved utgangen av perioden måles balansen. Fordi IFRS bruker mye virkelige verdier (dvs. markedsverdi) blir ikke eiendeler undervurdert.

TBC

IFRS

Internasjonalt har man flere regnskapsstandarder. Den/de som er utarbeidet av International Accounting Standards Board (IASB) er International Financial Reporting Standards, som forkortes til IFRS.

Her er det (hovedsaklig) balanseorientering, i stedet for resultat – som i den norske.

Norsk regnskapslovgivning er lenge forsøkt oppdatert fordi man ønsker å tilnærme seg IFRS, men dette har vist seg vanskelig.

Små vs. store foretak

Store foretak (rskl. § 1-5) utarbeider årsregnskapet slik regnskapsloven sier man skal gjøre det, mens små foretak (rskl. § 1-6) kan velge å benytte forenklinger.

Det er også forskjell i notekrav, se rskl. kap 7.

Et lite foretak skal på balansedagen ikke overskride 2 av 3 grenser nedenfor 2 år på rad:

  • Salgsinntekt lik 70 mill. NOK.
  • Balansesum lik 35 mill. NOK.
  • Gjennomsnittlig antall ansatte lik 50 årsverk.

Unntakene som gjelder små foretak er mange. De kan blant annet droppe kontantstrømoppstilling. For å lære mer les NRS 8 – God regnskapsskikk for små foretak.

Begge typer foretak, dvs. små og store, kan utarbeide årsregnskapet etter forenklet eller full IFRS, hvis de ønsker dette. Er et selskap derimot børsnotert blir IFRS et ufravikelig krav. (Børsnotert foretak er et stort foretak.)