Et økonomisk gode er inntekt når den er blitt tilgjengelig for mottaker. Tilsvarende har man at noe ses på som utgift når man har gjort en utbetaling. Dette er kontantprinsippet.

Dette prinsippet blir som et motstykke til realisasjonsprinsippet.

Et mottatt økonomisk gode er inntekt når man har en ubetinget rett til den, dette er realisasjonsprinsippet. Tilsvarende blir det en økonomisk byrde når man får en ubetinget plikt til å dekke en kostnad.

Skal man finne svar på spørsmål som dukker opp ved skattlegging av inntekt og formue er dette innenfor materiell skatterett. Her brukes hovedsaklig skatteloven.

Fokuset er her på hver enkelt skattyter, i motsetning til formell skatterett.

Formell skatterett er de type regler som tar for seg

• skatteplikt og skattested
• organisering av skatteetaten
• skattyterens opplysningsplikt

Her tas det utgangspunkt i skatteforvaltningsloven.

Dette blir på et mer overordnet nivå enn det materiell skatterett er.

Fra og med 2016 ble det vanskeligere å beregne skattegrunnlaget ved utbytte.

I utgangspunktet hadde man:

Så ble det innført en gangefaktor:

Dette gjelder også for gevinst og tap ved aksjesalg.

Først var gangefaktoren 1.15 (for 2016), så 1.24 (2017), så 1.33 (2018) og nå 1.44 (2019).

Det er viktig å holde tunga rett i munnen og bruke riktig gangefaktor, ellers blir svaret gruelig feil; bruk derfor alltid sktl. § 10-11 første ledd.

For å verdsette en næringseiendom kan man bruke den beregnede utleieverdien.

Men først må man finne gjennomsnittlig utleieinntekt:

Om det ikke har vært utleieinntekter hele året må man finne snittet for de månedene det gjelder, også legge til for å få et utgangspunkt som er 12 måneder.

Samme greia gjelder når èn del som tilsvarer mer enn 50% av salgsprisen eller arealet for hele eiendommen også er utleid.

Så gjenstår den beregnede utleieverdien:

(De gjennomsnittlige utleieinntektene reduseres med 10% som er standardfradraget for eierkostnader. Se FSFIN § 4-10-4 andre ledd.)

Forøvrig er kalkulasjonsrente et tall Skattedirektoratet bestemmer.

Nå kan endelig verdien av en næringseiendom fastsettes. Og for 2018 skal den være 80% av beregnet utleieverdi. Se sktl. § 4-10 fjerde ledd.

Boligareal er arealet av vanlige oppholdsrom og innvendige vegger i en boenhet.

Å verdsette noe er i utgangspunktet ganske enkelt – man benytter omsetningsverdien.

Problemet er at i skatterett finnes det mye unntak som danner litt av ei suppe, og som gjør utregningene noe ekstra innfløkte.

Nedenfor følger det noen smakebiter.

Bruttoformue

Her gjelder blant annet sktl. § 4-1 og §§ 4-10 — 4-22, samt takseringsreglene.

Enkle formuesobjekter

Her benyttes omsetningsverdien.

• Kontanter og andre likvide midler over fribeløpet 3 000 (for personlige skattytere).
• Lønn og visse spillgevinster som har forfalt til betaling.
• Renteterminer som forfaller til bestemte tider samt renter på bankinnskudd.
• Aksjeutbytte som det er vedtatt skal betales ut.

Kompliserte formuesobjekter

Verdipapirer og andeler i verdipapirfond

• Andeler i verdipapirfond får verdi lik andelsverdien.
• Børsnoterte obligasjoner verdsettes til kursverdien.
• For obligasjoner uten noterte kurser blir verdien lik antatt omsetningsverdi.
• Børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis blir verdsatt til 90% av kursverdien.
• Ikke-børsnoterte aksjer får verdi lik 90% av det som blir selskapets formue per aksje, men fastsatt året før.

Utestående fordringer og gjeldsbrev

Disse blir vurdert til pålydende verdi.

Privat innbo og løsøre

Dette er inklusive fritidsbåter verdt mindre enn 50 000.

Verdien blir satt til en viss prosent av forsikringssummen, eller gjenanskaffelsesverdi hvis forsikring mangler. Bare det som overstiger 100 000 (som er et fribeløp) skal telle med som formue.

Verdsettingen foregår som følger:

• En båt verdsettes til 75% av forsikringssummen eller i stedet antatt salgsverdi.
• For innbo og løsøre regnes det 10% av de første 1 000 000 som da blir til 100 000, 20% av de neste 400 000, og 40% av det som eventuelt er igjen til slutt.

Driftsløsøre og andre eiendeler for næring

Her benyttes skattemessig nedskrevet verdi i praksis, også kalt saldoverdi.

Varelager

Her benyttes anskaffelsesverdi eller tilvirkningsverdi.

Båter verdt 50 000 eller mer

Her gjelder 75% av forsikringsverdien medregnet påhengsmotor og fast utstyr.

Private biler, motorsykler og campingvogner

Det tas utgangspunkt i det som var nyprisen, også trekkes det fra p.g.a. alder,

• <1 år gir 75% av opprinnelig pris
• 1-2 år gir 65%
• 2-3 år gir 55%
• 3-4 år gir 45%
• 4-5 år gir 40%
• 5-6 år gir 30%
• 6-7 år gir 20%
• 7-15 år gir 15%
• 15-30 år gir 1000 NOK
• >30 år blir antatt salgsverdi.

Fast eiendom og andel i boligselskap

Her settes verdien lik dokumentert salgsverdi eller lavere. Det er en rekke forskjellige satser og utgangspunkter,

• tomter blir i praksis verdsatt til maks 80% av salgspris
• skogeiendom får verdi lik avkastningsverdien
• primærbolig og fritidsbolig kan settes til maks 30%
• sekundærbolig kan settes til 100%
• næringseiendom settes til 80% av beregnet utleieverdi og maks 96% av salgsverdi
• boligeiendom og leiligheter får verdi ved boligareal ganget med sats for ,
  • primærbolig får 25% av -satsen og maks 30% av salgsprisen
  • sekundærbolig har tilsvarende med 90% og 100%.

Skip

Disse blir aldri verdsatt til full salgsverdi,

• nybygde skip verdsettes til 85% av kostprisen i leveringsåret
• for år 2-15 går verdien ned 15% hvert år
• påkostninger som er over 20% av skipets kostpris verdsettes for seg selv.

Gjeld

For visse eiendeler som er del av bruttoformuen heter det verdsettelsesrabatt når de er blitt nedvurdert. Da skal gjelden også reduseres. Se sktl. § 4-19.

Dette er gjeldende for

• næringseiendom
• sekundærbolig
• grunnfondsbevis
• andel i verdipapirfond
• andel i selskap med deltakerfastsetting
• driftsmidler i næring
• børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer.

F.eks. vil 20% nedjustering av en næringseiendom bety at andelen av gjelden også nedjusteres 20%.

Den komplette formelen blir som følger:

Her må man holde tunga riktig i munn når man velger verdsettingssats siden denne forandrer seg fra eiendel til eiendel, og fra år til år. Eiendelens verdi kan også være usikker, men vanligvis er det (en andel av) omsetningsverdien.

TBC

Har man inntekt i flere kommuner må fradrag og gjeldsrenter som ikke kan knyttes til èn bestemt plass fordeles utover etter hvor stor inntekten er.

Samme greia gjelder for formue, hvor man i stedet fordeler gjelden. Med unntak av når man i en kommune bare har formue tilknyttet fritidsbolig, for da skal det ikke fordeles gjeld hit om den i stedet kan dekkes av bruttoformue andre steder.

Et enkelt eksempel:

For flere detaljer se sktl. § 4-30 og § 6-90.

Et unntak fra bostedsskattlegging er stedbunden skattlegging hvor skatten i stedet går til den bostedskommunen som formuen/inntekten/gevinsten eksisterer/oppstår i, og dette gjelder blant annet for

• fast eiendom og anlegg
• næringsvirksomhet når den er tilknyttet et kontor med vanlige åpningstider
• gevinst på salg av eiendom
• egentilvirkede varer og lagerbeholdning av råvarer
  • bare tilvirkningssted er relevant
  • unntak hvis annet salgssted, da går 1/10 dit.

Dette gjelder bare for personlige skattytere.

Se § 3-3 i skatteloven for hele lovregelen.