Duopol

I duopol er det tre modeller man bør ha peiling på. Dette er Bertrand, Cournot og Stackelberg.

Bertrand

Her tas det utgangspunkt i prisen som man setter selv, denne må minimum være over egen grensekostnad. Den må også være lavere enn grensekostnaden til konkurrenten, om man ønsker å skvise vedkommende ut av markedet.

Om man har samme grensekostnad vil prisen presses mot denne, også deler man markedet mellom seg.

Cournot

I denne modellen bestemmer man mengde som skal produseres og selges. Dette gjøres samtidig og uavhengig av hverandre.

Her forholder man seg til partenes reaksjonsfunksjoner. Disse finner man ved å derivere partenes profittfunksjoner, sette de lik 0, også løse for mengde.

Stackelberg

Denne modellen er en videreføring av Cournot hvor det ene firmaet velger produksjonsmengde først. Dermed får man en «leder» og en «følger».

Den som er følger tilpasser seg lederens valgte produksjonsmengde.

TBC

Triggerstrategi

Innenfor spillteori har man at hvis en part i et repetivt spill velger triggerstrategi vil han i starten forsøke å samarbeide med motparten fordi begge vil tjene på det.

Om motparten da velger å ikke samarbeide og i stedet utnytter situasjonen for egen vinning er dette en "trigger" som gjør at han fra nå vil bli straffet.

"Straffen" er at parten som forsøkte å samarbeide i stedet velger den strategien som er best for han når motparten ikke vil samarbeide. Vanligvis betyr dette at begge taper på det når man sammenligner med hva de kunne fått om de hadde samarbeidet.

For å finne ut om samarbeid er riktig må man sammenligne sum gevinst med og uten samarbeid, dette inkluderer nåverdi av fremtidig gevinst.

Eksempel på sekvensielt spill

I tillegg til samtidig spill har man også sekvensielt spill hvor ene parten velger først:

Også her vil begge partene forsøke å maksimere gevinsten, og A vil gjerne ha 13.

Men hvis A faktisk velger 2 vil ikke B velge 1, men 3. A må derfor velge utifra hva B deretter vil velge for å maksimere egen gevinst. A=2 B=36 er derfor det beste man kan håpe på.

Altså er resultatet det samme som i et samtidig spill – når utfallene er identiske.

Eksempel på samtidig spill

Et litt mer innviklet spilleksempel hvor spillteori brukes for å finne ut hva partene gjør:

For A frister 3 lite fordi 1 og 2 vil gi lik eller bedre gevinst.

Dermed får man følgende:

B er ikke interessert i 1 og 2 siden 3 vil gi lik eller bedre gevinst.

Igjen får man litt færre utfall:

Her vil A foretrekke 1 siden han da får 2 i stedet for 0. B vil også være fornøyd. A=2 B=36 er derfor en Nash-likevekt.