Kategori: Metode

Om man gjentar en undersøkelse flere ganger og får samme data er dette reliabilitet.

Når man undersøker bruttoutvalgets frafall for å finne ut om det er tilfeldig hvem som falt fra, gjør man det som heter for bortfallsanalyse. Her må man vanligvis kontakte noen av de som falt fra og stille de spørsmål.

Hvis frafallet ikke er tilfeldig så er nettoutvalget blitt skjevt, dvs. at utvalget representerer populasjonen dårligere. Dette forsøker man vanligvis å fikse med vekting.

Et ferdig fylt opp utvalg består av de som er trukket ut, dette kalles gjerne for bruttoutvalget. Videre har man nettoutvalget som er de som fullfører undersøkelsen siden det vanligvis er frafrall:

Dette gir da svarandelen:

Når det i vitenskapelige tidsskrift er enklest å publisere noe som stemmer overens med det som tidligere er blitt kjent, og eller man publiserer noe med veldig interessante resultater, er dette det som kalles for publiseringsskjevhet.

For sannsynlighetsutvalg kan man få noe som heter for utvalgsfeil. Dette er feil som oppstår ved utvalget, og det finnes tre forskjellige typer:

1. Tilfeldig utvalgsfeil – når den tilfeldige trekningen gir et utvalg som representerer populasjonen dårlig. Man kan beregne denne feilens størrelse og øke utvalgsstørrelsen til man blir fornøyd.
2. Systematisk utvalgsfeil – om utvalget stemmer dårlig med populasjonen og dette ikke er p.g.a. den tilfeldige trekningen.
3. Målefeil – når dataene fra utvalget avviker fra det som er riktig.

De to siste feiltypene er som regel viktigst, men man vet aldri hvor store de er.

Når man ønsker å undersøke noe, et objekt eller et fenomen, så er dette det som kalles for en analyseenhet. Dette er ofte mennesker, grupper, kommuner, fylker, o.s.v.

Å trekke en slutning utifra hva som gjelder generelt er deduksjon.

Induksjon er å slutte fra (mange) enkelttilfeller til at det alltid gjelder. Noe både Hume og Popper var motstandere av.

Når man følger et utvalg over lengre tid er dette en langsgående undersøkelse hvor man må samle inn data flere ganger. Dette blir det samme som longitudinell undersøkelse.

Panelstudie og kohortstudie er to typer langsgående undersøkelse.

TBC

Når man studerer et utvalg på et gitt tidspunkt er dette en tversnittundersøkelse.

Når noe er ensartet er tingen homogen. Og når den ikke er det er den i stedet heterogen.