Makroøkonomi – Side 4

Produksjon av varer og tjenester

De ingredienser som er nødvendige for å produsere varer og tjenester kalles for produksjonsfaktorer. Og de to viktigste er kapital og arbeidskraft. Førstnevnte er sånt som arbeidsmaskiner, verktøy, o.s.v. – alt det nødvendige for å i det hele lage noe. Mens arbeidskraft er den tiden folk bruker på å jobbe.

Hvis en produksjonsfaktor antas uendret, f.eks. K for kapital, brukes $\bar{K}$ .

Produksjonsformelen, hvor F er produksjonen av et eller annet som trenger en viss kapital og arbeidskraft:

$Mengde\,produsert=F(kapital,arbeidskraft)$ som forkortet blir $M=F(K,A)$

Hvis samme økning i produksjonsfaktorer gir lik økning i mengden produsert:

$a\cdot M=F(a\cdot K,a\cdot A)$

Og hvis produksjonsfaktorer forblir uendret:

$\bar{M}=F(\bar{K},\bar{A})$

Fortjeneste er inntekt minus kostnader:

$Fortjeneste=P\cdot F(K,A)-(L\cdot A+R\cdot K)$ (F, K, og A er antall enheter av noe, mens P er pris, L er lønn, og R er rentekostnader.)

Privatkonsumdeflator

Privatkonsumdeflator, som forkortes til PCE-deflator, er en annen konkret tallverdi som også representerer prisnivået.

I likhet med KPI er også importerte varer og tjenester medregnet, men her tar man utgangspunkt i den reelle mengden av varer og tjenester som faktisk er blitt konsumert:

$PCEdeflator=\frac{antall\,av\,vare_{1}\cdot pris\,fra\,2017\,for\,vare_{1}+samme\,for\,vare_{2}\,\,o.s.v.\cdot}{antall\,av\,vare_{1}\cdot pris\,fra\,basis\mathring{a} ret\,for\,vare_{1}+samme\,for\,vare_{2}\,\,o.s.v.}$

Siden valget av varer og tjenester endrer seg over tid er dette en Paasche-indeks.

Konsumprisindeks

Konsumprisindeks (KPI) er en konkret tallverdi som representerer økningen i prisnivået.

Her tar man utgangspunkt i en bestemt mengde av bestemte varer og tjenester som vanlige folk ofte kjøper:

$KPI=\frac{antall\,av\,vare_{1}\cdot pris\,fra\,2017\,for\,vare_{1}+samme\,for\,vare_{2}\,\,o.s.v.\cdot}{antall\,av\,vare_{1}\cdot pris\,fra\,basis\mathring{a} ret\,for\,vare_{1}+samme\,for\,vare_{2}\,\,o.s.v.}$

I motsetning til BNP-deflatoren er også importerte varer og tjenester inkludert.

Denne indeksen er en såkalt Laspeyres-indeks fordi valget av varer og tjenester er forhåndsbestemt og endrer seg ikke.

(På engelsk blir dette «consumer price index», med forkortelsen «CPI».)

Mål på inflasjon

I hovedsak har man tre forskjellige verktøy for å finne inflasjon:

BNP-deflator
KPI
PCE-deflator

For alle disse må man velge et sammenligningsår (et såkalt basisår) skal man få et svar som i det hele tatt er av interesse.

Kapitalslit

Kapitalslit tilsvarer avskrivninger innenfor bedriftsøkonomi og regnskap.

Nettonasjonalprodukt

$NNP=BNP-kapitalslit$ $NNP=forbruk+(investering-kapitalslit)+offentlige\,\,kj{\o}p+nettoeksport$

Generalbudsjettet

Innenfor makroøkonomi har man noe som heter for generalbudsjettet:

$BNP+import=forbruk+investering+offentlige\,\,kj{\o}p+eksport$

Med symboler blir dette $Y+M=C+I+G+X$ , også kalt for realligningen.

Sammenhengen mellom reelt BNP og nominelt BNP

For å gå fra nominelt BNP til reelt, eller omvendt, trenger man BNP-deflatoren:

$BNPdeflator=\frac{nominelt\,\,BNP}{reelt\,\,BNP}$

Denne kan brukes både for å punktere nominelt BNP:

$reelt\,\,BNP=\frac{nominelt\,\,BNP}{BNPdeflator}$

Og for å blåse opp reelt BNP igjen for å få nominelt BNP:

$nominelt\,\,BNP=reelt\,\,BNP\cdot BNPdeflator$

Bruttonasjonalprodukt

Bruttonasjonalprodukt (BNP) er en pengeverdi som er ment å representere omfanget av den økonomiske aktiviteten over en gitt tidsperiode, vanligvis ett år.

For å finne BNP kan man gå frem på to måter: Enten summere inntekten til alle som er del av økonomien, eller regne ut verdien av alt det ferdigproduserte – til markedspris.

Dette blir to sider av samme sak:

Dog veldig forenklet siden alt ikke nødvendigvis går til husholdningene:

$BNP=forbruk+investering+offentlige\,\,kj{\o}p+nettoeksport$

.. som med symboler blir $Y=C+I+G+(X-M)$

For å få riktig bilde av hvordan ståa er over lengre tid benyttes reelt BNP i stedet for nominelt BNP. Altså ser man bort i fra inflasjon (eller deflasjon). Dette ordnes ved å alltid ta utgangspunkt i de samme prisene – de prisene som er fra basisåret:

$BNPdeflator=\frac{antall\,av\,vare_{1}\cdot pris\,fra\,2017\,for\,vare_{1}+samme\,for\,vare_{2}\,\,o.s.v.\cdot}{antall\,av\,vare_{1}\cdot pris\,fra\,basis\mathring{a} ret\,for\,vare_{1}+samme\,for\,vare_{2}\,\,o.s.v.}$

På engelsk blir BNP til «gross domestic product», som kan forkortes til «GDP».)

Som velferdsmål er også BNP ofte brukt, da får vi:

$\frac{BNP}{populasjonen}=\frac{BNP}{arbeidstakere}\cdot\frac{arbeidstakere}{populasjonen}$

Bruk av modeller

Økonomer bruker modeller som forenkler virkeligheten slik at det er enklere å forstå hvordan ting henger sammen.

Eksogene (altså eksterne) variabler er de som ikke kan endres og som er inndata i modellen, mens endogene (altså interne) variabler er de man ønsker å finne frem til.

Priser i modeller: Over lengre tid antar man at prisen forandrer seg, mens det for kortere perioder er vanlig å la den stå uendret.

Alle makroøkonomiske modeller må baseres på sunn og sammenhengende mikroøkonomisk teori i bunnen – ellers er man fort ute å kjører.