Usedvanlig betalingsmiddel

Et usedvanlig betalingsmiddel er når man betaler med noe annet enn penger og dette slettes ikke er noe som gjøres til vanlig. Da kan betalingen omstøtes.

Eksempel: Jeg leste på en eksamensoppgave en gang om en kreditor som hadde fått betalt i håndverktøy (!), av alle ting .. Dette er utvilsomt et usedvanlig betalingsmiddel.

Juridiske ordlyder

Det er vanskelig å skrive god jusstekst slik dommere og advokater gjør. Det krever prøving og feiling. Jeg har derfor lagd en oversikt over hvilke ord og setninger som ble brukt i noen veldig kjente Høyesterettsdommer.

Åpningstekst

Saken gjelder krav om .. etter [lovnavn] §§ (..)
Forholdet er lovregulert gjennom [lovnavn] §§ (..)
[lovnavn] §§ (..) anvendes på saksforholdet i denne saken.

Drøftelsestekst

Start

Det [første/andre/...] spørsmålet som melder seg er om ..
Jeg går her over til å behandle [person a] sitt krav mot [person b] ..
Det er i denne saken utvilsomt ..

Utgangspunktet og det sentrale moment i
vurderingen er det objektive avviket fra ..

Dvs. den objektive mangelen ved [objektet] og da både
mangelens karakter og mangelens omfang ..

Tidsforløpet har i første rekke betydning for ..
Etter mitt syn er det av betydning at ..
Ved vurderingen av vesentligheten av en slik mangel ..
På grunn av kontraktsbrudd, herunder ..
Jeg finner grunn til å tilføye at ..
Jeg tar ikke stilling til om .. ville hatt ..
Jeg kan imidlertid ikke se at ..
Jeg nevner først at de øvrige påberopte mangler ..

Jeg går så over til spørsmålet om .. kan sies
å utgjøre et vesentlig kontraktsbrudd.

Midten og slutten

.. det vil være av betydning hvilke alternative
løsninger [person] har når det gjelder ..

.. hevningsretten beror på om kontraktsbruddet
etter en helhetsvurdering må anses som vesentlig.

.. økonomiske tap på grunn av .. vil som
utgangspunkt utgjøre utgifter til ..

.. partene er enige om at .. kan legges til
grunn ved fastsettelsen av prisavslaget.

.. hadde påvist ..
.. skjønnsmessig vurdering ..
.. de uriktige opplysninger om .. 
.. er uten selvstendig betydning ..
.. men jeg er ikke enig i dette.
.. [person] burde erklært .. innen rimelig tid.
.. [person] burde ha skjønt at ...
.. etter at kontrakten er gjennomført fra begge sider ..

.. å si seg løst fra kontrakten, slik at
de gjensidige ytelser skal tilbakeføres.

.. kontraktsmessig oppfyllelse ..
.. når erklæringen først kom ..

Hele setninger

Vesentlig er kontraktsbruddet hvis det har
gitt [person] en rimelig grunn for heving.

Svaret beror etter alminnelige kontraktsrettslige regler
på om konktraktsbruddet etter en helhetsvurdering må
betegnes som vesentlig.

Ved helhetsvurderingen må det etter min mening legges vekt på om
et prisavslag, som alternativ til hevning, vil kunne gjenopprette
de økonomiske konsekvensene av kontraktsbruddet og også gi en
adekvat reaksjon mot det kontraktsbruddet som foreligger.

Konklusjonstekst

Dette beløpet vil gi [person a] full kompensasjon for det økonomiske tapet ..

Et prisavslag innebærer imidlertid i dette tilfellet ikke at
mangelen rent faktisk blir avhjulpet eller reparert.

Det følger av det resultat jeg er kommet til, at ..

Jeg er etter dette blitt stående ved at [person] (ikke)
hadde .. da erklæringen ble fremsatt (dato) ..

Jeg finner at det (ikke) er relevant årsakssammenheng mellom ..

Det blir min konklusjon at [person] (ikke)
har opptrådt i samsvar med ..

Det er således min konklusjon at det
foreligger en uberettiget rett til å ..

.. [person] har (ikke) opptrådt uaktsomt med
hensyn til den uriktige opplysningen om ..

Å huske alt dette er ikke mulig. Det er bedre å bruke oversikten når man står fast eller etter man er ferdig (for å "pusse opp").

Omstøtelse

Ved konkurs er jobben til bostyrer å finne penger som skal fordeles blant kreditorene. Da kan det bli aktuelt å annullere transaksjoner som ble utført før konkursen var et faktum, dette er omstøtelse.

Man skal kun omstøte de transaksjoner som man mener var til skade for kreditorer, da omstøtelsesreglene kun finnes fordi man er opptatt av å hindre svik av kreditorer.

Frister

Vanlig omstøtelsesfrist er 1 år fra konkursåpning eller tvangsakkordforhandlinger, se deknl. § 15-5. Men om det dukker opp noe senere skal fristen likevel ikke være mindre enn 6 måneder hvor ettårsfristen da utvides til maks 10 år. Dette er frister som strekker seg fremover i tid.

Det finnes også frister som strekker seg bakover. Dette er for de ulike transaksjonene som må være gjennomført f.eks. mindre enn 2 år før fristdagen.

Frister fremover i tid, for å omstøte, må ikke blandes med tidspunkter i fortiden som avgjør om forskjellige transaksjonstyper kan omstøtes.

Transaksjoner

Man har både objektive og subjektive lovbestemmelser. De objektive tar for seg vanlige transaksjoner som p.g.a. konkursen er upassende. De subjektive lovbestemmelsene handler om når mottaker ikke har handlet i «god tro».

Det er mye bryderi å ta stilling til hvilke krav som var møtt når man vurderer subjektiv omstøtelse, derfor vil enhver bostyrer som regel gå rett på objektiv.

Objektive

Hvis kravene for en av lovbestemmelsene (deknl. §§ 5-2 — 5-8) er møtt betyr dette at partene skal returnere tilbake det de mottok (§ 5-11), så lenge dette er mulig.

Gaver og lønn

For gaver er omstøtelse mulig hvis transaksjonen (dvs. den ensidige overføringen) ble gjennomført mindre enn ett år før fristdagen. Gaver kan gis både til nærstående privatpersoner og nærstående selskaper (f.eks. morselskap).

Her finnes det ekstrafrister: Gaver til private nærstående (som ektefelle o.s.v.) kan omstøtes opp til 2 år før fristdagen (og 5 år ved spesielle tilfeller). 2 år gjelder også for andre nærstående så lenge insolvens ikke motbevises.

Det er også unntak: Leilighetsgaver omstøtes ikke så lenge de er rimelige.

Lovbestemmelsene om nærstående gjelder også for lønnsutbetalinger som virker å være urimelige, dvs. altfor høye. Disse kan dermed omstøtes.

Se deknl. §§ 5-2 første til tredje og femte ledd samt § 5-4 for lovteksten.

Gjeld

Man kan omstøte gjeldsbetalinger mindre enn 3 måneder før fristdagen hvis de bærer preg av å ikke være ordinære.

Her kommer begreper som «vesentlig forringet betalingsevne» og «usedvanlig betalingsmiddel» inn. En betaling kan også være gjennomført før forfall. Alle disse er alternative vilkår, så bare ett trengs for at det skal være snakk om uordinær betaling.

Fristen er 2 år hvis gjeldsbetalingen var til en nærstående av skyldneren og insolvens ikke motbevises.

Se deknl. § 5-5 for nøyaktig ordlyd.

Utlegg

Hvis det er stiftet pant ved utlegg mindre enn 3 måneder før fristdagen har ikke dette noen rettsvirkning overfor konkursboet. Se deknl. § 5-8 (1).

Andre

Det finnes selvsagt flere lovbestemmelser, men disse er kronglete og gjelder særtilfeller man ikke ofte kommer borti.

Blant annet kan stiftet pant mindre enn 3 måneder før fristdag motregnes. Samme gjelder når motparten har skaffet seg motregningsposisjon for å stille sterkere.

Subjektive

Når en kreditor gjør seg bedre stilt på bekostning av andre kreditorer, og skyldner har dårlig økonomi – noe vedkommende måtte ha visst om, har skyldner ikke handlet i «god tro». Som forklart i deknl. § 5-9.

Sagt på mer forståelig norsk har kreditor "luktet" en kommende konkurs og tatt skritt for å sikre seg. Dette vil da gå utover andre kreditorer fordi det blir mindre å dele når konkursboet gjøres opp.

Etter deknl. § 5-12 vil mottaker bli pålagt å gi tilbake det vedkommende har fått karret til seg, eventuelt må det også betales erstatning hvis boet er påført et økonomisk tap.

TBC

Konkurs

For at det skal åpnes konkurs må det være (grunn til å tro at det er) insolvens slik konkursloven (kkl.) krever i §§ 60 — 63, kap. 8. Ofte er det Skatteetaten som slår et selskap konkurs p.g.a. manglende innbetalte offentlige avgifter. Andre kreditorer vil i det lengste unngå å begjære konkurs fordi de må betale gebyr på over 50 tusen NOK.

Unntaket er ansatte som ikke har fått utbetalt lønn eller feriepenger. Disse bør begjære konkurs ganske raskt. Da gis de statlig lønnsgaranti. Og de slipper gebyret. Hvis den ansatte lar være å gjøre noe vil vedkommende miste lønnskravet sitt.

Hvis det derimot er skyldner selv som begjærer konkurs kalles det for oppbud.

Det kan også åpnes konkurs hvis det er brutt pålagte plikter ved tvangsakkord (kkl. § 65), rettslig gjeldsforhandling mislyktes, eller når selskapet opphører med tvang (f.eks. tvangsopphør av aksjeselskap) hvor det ikke tas stilling til insolvens fordi selskapet tydeligvis ikke er "friskt".

Etter konkursåpning mister man all råderett over selskapet og dets eiendeler. Det oppnevnes bostyrer som tar over. Og bostyrers jobb er å skaffe penger i kassa, dvs. penger som skal fordeles på kreditorer. Disse betales slik deknl. kap. 9 bestemmer. Her kan det bli aktuelt med omstøtelse en eller mange ganger.

Selv om konkursboet inneholder alle selskapets eiendeler er det et nytt rettssubjekt, og det har i tillegg anledning til å tre inn i de avtaler som selskapet hadde. Dette gir bostyrer anledning til å fortsette driften. F.eks. kan det være snakk om tilvirkningskontrakter som nesten er ferdige. Da vil det lønne seg å fullføre hvis det betales ut en stor slump penger til slutt. Her må man i tillegg blant annet tre inn i arbeidskontrakter med de ansatte.

Likevel er det slik at de fleste kreditorer som regel får lite eller ingenting tilbake ved en konkurs, fordi alt av verdi er borte. Eiendeler uten økonomisk verdi vil det derimot alltid være. Disse kan «abandoneres» (kkl. § 117b). Dvs. at man opphever konkursbeslaget i de og gir de tilbake til selskapet.

TBC

Insuffisiens

Hvis gjeld overstiger eiendelers verdi er dette insuffisiens.

Insuffisiens i seg selv trenger ikke bety at vedkommende har dårlig økonomi eller vil gå konkurs, det betyr bare at man skylder mer enn man eier. Noe som er tilfellet for de fleste av oss, en eller flere ganger gjennom livet.

Gjeldsforhandling

Hvis et selskap har gjeldsproblemer, dvs. gjeld de ikke klarer å innfri p.g.a. illikviditet, kan det bli nødvendig med gjeldsforhandlinger. Dette kan gjøres både med og uten hjelp fra domstolen.

Om man gjør det på egenhånd vil man ha full handlefrihet, dvs. at man kan søke bistand fra hvem som helst, og deretter forsøke alt mulig rart for å få løst problemet.

Hvis man derimot drar inn domstolen (kkl. § 2) blir det oppnevnt ei gjeldsnemd (kkl. kap. 2 til 4) som på mange måter blir som et femte hjul på vogna. Og ikke p.g.a. det økte byråkratiet, men fordi dette er personer valgt av tingretten som man kanskje ikke har tiltro til.

Disse skal være med å bestemme over den videre driften av selskapet og forslaget til gjeldsordning – i tråd med enten frivillig gjeldsordning (kkl. kap. 5) eller tvangsakkord (kkl. kap. 6).

Ved frivillig gjeldsordning må alle kreditorer man får kontakt med stemme ja.

Dette er annerledes for tvangsakkord. Her er det tvang når alminnelige krav får minst 25% dekning (kkl. § 30) og det er et visst flertall (kkl. § 43) som godtar det. En gjeldsordning skal i utgangspunktet behandle alle kreditorer likt. Akkorden vil likevel ikke gjelde skatter og avgifter til det offentlige, lønn til ansatte, samt de som har panterettigheter. Se deknl. kap. 9 for full oversikt. Heller ikke de kreditorer man kan kreve motregning mot tas med, så lenge motkravet dekker hovedkravet [kkl. § 55 (3)].

Til tross for at det altså finnes mulighet for å få hjelp til gjeldsforhandling, fra domstolen, vil de fleste likevel ikke velge dette. Årsaken er at konkursåpning ofte blir resultatet hvis man feiler. Se kkl. § 57 i kap. 6. Dessuten kan gjeldsforhandlinger med hjelp av domstolen bli offentliggjort (kkl. § 6). Dette er ikke heldig for omdømmet o.s.v.

Hvis man likevel velger rettslig gjeldsforhandling er det noen fordeler: Man gis beskyttelse mot konkurs (kkl. § 16) og utlegg (kkl. § 17).

TBC

Midlertidig sikring

Siden rettstvister kan ta tid å løse er det inniblant nødvendig med en midlertidig sikring når noe virkelig haster.

Det finnes to typer:

  • Arrest – her handler det om et pengekrav hvor man sikrer seg ved å frata den saksøkte rådighet over et formuesgode, men kun midlertidig. Se tvl. kap. 33 for alle lovbestemmelser.
  • Midlertidig forføyning – det er ikke alltid det handler om penger, i stedet kan det være noe annet man pålegges å tåle en stund. Eksempel: Søppelbloggboka til Anniken Jørgensen som midlertidig ble stoppet. Noen ganger kan den saksøkte få forbud om å forlate landet. Kap. 34. i tvl. har all info om midlertidig forføyning.

For å få innvilget en midlertidig sikring må man både sannsynliggjøre at man har et krav, og at noe er i ferd med å skje.