Foreldelse av pengekrav

Den vanlige foreldelsesfristen for pengekrav er 3 år i følge fl. § 2, og da skal man ta utgangspunkt i datoen man først fikk rett på pengene. Hvis det derimot er snakk om pengekrav oppstått p.g.a. mislighold blir startdato lik dato for misligholdet. Se fl. § 3 (1,2).

Med veldig få unntak foreldes ikke panterettigheter (fl. § 27).

Noen pengekrav har egne foreldelsesfrister, f.eks har gjeldsbrev 10 år. Det finnes også tilleggsfrister som kan gi enda litt mer tid. Sjekk fl. §§ 4 – 13 for mer info.

Å avbryte foreldelsestiden gjøres ved å få skyldner til å erkjenne kravet, ta rettslige skritt for å fastslå at det finnes et krav, eller begynne tvangsfullbyrdelse. Se fl. §§ 14 – 19 for hele lovteksten. Hvis en frist avbrytes får man en ny (fl. §§ 20 – 23).

Enkelt gjeldsbrev

For å utstede det som helt klart skal være et enkelt gjeldsbrev er det noen ekstravilkår i tillegg til de som gjelder for omsetningsgjeldsbrev:

  1. Kreditors navn må være med.
  2. Det kan ikke være noe ordertillegg*.
  3. Det kan ikke gis rett til pant i fast eiendom, fly eller skip.
  4. Brevet skal ikke gis betegnelse som omsetningsgjeldsbrev.

Alle disse kravene kan virke omfattende, men egentlig trenger ikke et enkelt gjeldsbrev inneholde noe mer enn «jeg erklærer å skylde Ola Nordmann kr. 10 000 med forfall 1. januar 2020» samt signatur og dato.

(* = ordertillegg er strofen «eller order», brukt f.eks. slik: «.. Ola Nordmann eller order ..«)

Motregning

Hvis to parter A og B har forfalte pengekrav overfor hverandre kan man ofte motregne.

Eksempel: A sitt krav er 100 000 NOK, mens Bs er 150 000. A varsler B om tvangsfullbyrdelse. B svarer med å kreve motregning. Resultatet blir at Bs pengekrav overfor A reduseres til 50 000 NOK, mens As krav forsvinner helt.

Det er imidlertid noen krav for at dette skal være mulig:

  • Komputabilitet – kravene må være av samme type, men ulik valuta går likevel [gbl. § 7 (1)].
  • Motkravet må være forfalt og frigjøringstiden for hovedkravet kommet.
  • Gjensidighet – kravene må være mellom samme parter, men kreditor kan faktisk endres.
  • Hvis en part tvinger motregning kan det ikke eksistere avtale for å hindre dette.

Hvis motregningskravet er tilknyttet samme forhold som hovedkravet er det snakk om konnekse krav. Å stille motkrav vil da være veldig naturlig. Kravet står også sterkere, men det er ikke en absolutt forutsetning slik som over.

Håndpant

Om du har fått med deg en «Pantelånerne»-episode på TV, lurer du kanskje på hvordan dette egentlig fungerer juridisk.

Vel, man inngår rett og slett i en juridisk bindende avtale om å få en slump penger mot at det tas pant i en eiendel. I tillegg må man gi fra seg muligheten til å disponere over eiendelen.

Dette er et avtalepant fordi man avtaler det, og dessuten håndpant fordi man faktisk gir fra seg råderetten.

Pant

Når man har et pant er dette en særrettighet til å søke dekning for et pengekrav i en bestemt ting, f.eks. fast eiendom. Det kan også være andre ting, så lenge det har økonomisk verdi og lovlig kan omsettes.

(Det er dog ikke praksis å ta pant i folks personlige eiendeler som klær o.s.v. Grøss.)

Det finnes tre hovedtyper av pant:

  • Avtalepant – altså pant via avtale, hvor man gjerne får penger mot å gi pant i noe.
  • Legalpant – dvs. lovbestemt pant – dette er pant som kommer av lovgivning.
  • Utleggspant – pant som namsmannen stifter, se utlegg.

Når man ønsker å benytte panterettigheten bruker man enkelt og greit et tvangskraftig særlig tvangsgrunnlag:

  • § 8-2 ved pant i løsøre og § 9-2 når det i stedet er salgspant.
  • § 10-2 ved pant i finansielle instrumenter, pengekrav, mm.
  • § 11-2 ved pant i fast eiendom, skip, o.s.v.
  • § 12-2 ved pant i adkomstdokument.
  • § 13-2 ved krav på noe annet enn penger.

For noen formuesgoder må man innom tingretten når man ønsker tvangsdekning, dette gjelder blant annet fast eiendom, se tvangsl. § 11-3 (1).