Diversifisering – å sette sammen en portefølje slik at man blir kvitt usystematisk risiko. Ønsket er at gode nyheter en plass skal viske ut de dårlige en annen plass. Dermed påvirkes avkastningen i mindre grad av unike og spesielle hendelser som ellers kunne vært veldig ødeleggende.

Man må derfor investere i forskjellige bransjer, i forskjellige markeder, o.s.v.

Usystematisk risiko er risiko som påvirker bare noen få og som man derfor kan bli kvitt i en portefølje, så lenge denne er tilstrekkelig diversifisert. Samme som unik risiko.

Systematisk risiko er risiko som påvirker veldig mange, gjerne et helt marked. Derav har man også begrepet markedsrisiko som betyr akkurat det samme. I vanlige aksjeporteføljer er dette risiko man ikke blir kvitt, derfor kalles den også for ikke-diversifiserbar risiko.

(Sistnevnte er den som mer eller mindre kan diversifiseres bort.)

Ofte er det slik at skurker i en film skaffer seg bearer bonds, fordi de visstnok ikke kan spores o.s.v., hvor publikum ikke blir noe videre klokere.

Så hva er egentlig bearer bonds? Jo, det er uregistrerte obligasjoner som hvem som helst kan eie, et annet navn på norsk er ihendehaverobligasjoner ..

For å få utbetalt penger trenger man bare fysisk tilgang til obligasjonen:

Kan man vise frem obligasjonen/kupongene er dette nok til å få utbetalingene.

En obligasjon er simpelthen bare et gjeldsbrev som sier at man har et utestående pengekrav det skal betales en fastbestemt rente på underveis, og så hele den pålydende verdien til slutt.

P.g.a. en del rare ord virker obligasjoner mer innviklet enn det de egentlig er.

Kupong og kupongrente

Kupong er det rentebeløpet man blir utbetalt periodevis underveis, altså avkastning.

For å finne ut hvilken rente dette tilsvarer har man   .

Modenhet og levetid

I stedet for å kalle en spade for en spade og bruke ordet forfallsdato benyttes i stedet ordet «modenhet». «Tid til modenhet» er dermed tiden fra nå og frem til forfallsdato.

Obligasjoner har vanligvis lang levetid – gjerne flere titalls år.

Effektiv rente

Det er viktig å ikke se seg blind på kupongrente siden det er rentenivået i resten av markedet som bestemmer nåverdien av obligasjonen man kjøper.

(På engelsk er dette «yield to maturity».)

Hvis rentenivået går opp betyr det at verdien på obligasjonen går ned, skal man da selge må man selge til nedsatt pris. Og vice versa.

Det finnes hovedsaklig fire typer lån.

Og det som skiller dem er hvordan man betaler tilbake:

• Et lånt beløp samt alle renter kan betales tilbake samtidig.
• Renter betales underveis, og så senere hele lånebeløpet på en gang.
• Annuitet – her er det like store beløp hele tiden. I starten er det mest betaling av renter, også blir avdragene sakte større og større.
• Serielån – like store avdrag hele tiden, og høy rente til å begynne med.

For å finne antall perioder man må vente for dobling av et beløp:

Eksempel: Hvis gitt rente er 9% må man vente perioder.

Et mye brukt nøkkeltall er «earnings before interest and taxes» som forkortes til EBIT.

Her er det en rekke variasjoner:

EBITD = «earnings before interest, taxes, and depreciation».

EBITDA = «earnings before interest, taxes, depreciation, and amortization».

EBT = «earnings before tax».

(I denne sammenhengen er «amortization» av-, og nedskrivninger av immaterielle eiendeler.)