Nytteetikk

Konsekvensetikk sier at man er moralsk pliktig til å gjøre det som gir de beste konsekvensene, dvs. velge det gode fremfor det rette:

  1. Utilitarisme – altruistisk nytteetikk. Den mest vanlige hvor man tar hensyn til alle berørte parter når man skal maksimere nytten eller minimisere lidelse. Her er handlingen i seg selv verdiløs. Hobbes og Feldman var tilhengere av denne retningen:
    1. Handlingsutilitarisme – Den handlingen som gir de beste konsekvensene er den moralsk riktige. Kortsiktig lystregnskap. Smart med sin velvillighet og fornuft var tilhenger.
    2. Ideell utilitarisme – Velg det som gir høyeste rangerte lyst. Mill var tilhenger.
    3. Hedonistisk utilitarisme – Nytten er nytelse og alle nytelser teller likt. Smart var tilhenger av dette også.
    4. Regelutilitarisme – Handling etter regler som gir de beste konsekvensene. Langsiktig lystregnskap.
    5. Preferanseutilitarisme – De beste konsekvenser er de som oppfyller menneskets preferanser. Singer var tilhenger.

TBC

Pliktetikk

Pliktetikk er normativ etisk teori som sier man har visse moralske plikter uansett hva konsekvensene måtte være. Her her fokuset kun på handlinger. Det rette går fremfor det gode. Kant var størst tilhenger, Fried gjorde ofte unntak.

Dette er det samme som deontologi.

Fried

Fried var veldig lik Kant, men mer praktisk fordi han tar hensyn til intensjon.

Absolutte normer som er det samme som kategoriske normer og ubetingede normer, f.eks. du skal ikke stjele, hevder han gjelder når man handler med intensjon.

Han innfører også et gyldighetsområde som gjør at etikk ikke gjelder for det trivielle og det katastrofale.