Nytteetikk

Konsekvensetikk sier at man er moralsk pliktig til å gjøre det som gir de beste konsekvensene, dvs. velge det gode fremfor det rette:

  1. Utilitarisme – altruistisk nytteetikk. Den mest vanlige hvor man tar hensyn til alle berørte parter når man skal maksimere nytten eller minimisere lidelse. Her er handlingen i seg selv verdiløs. Hobbes og Feldman var tilhengere av denne retningen:
    1. Handlingsutilitarisme – Den handlingen som gir de beste konsekvensene er den moralsk riktige. Kortsiktig lystregnskap. Smart med sin velvillighet og fornuft var tilhenger.
    2. Ideell utilitarisme – Velg det som gir høyeste rangerte lyst. Mill var tilhenger.
    3. Hedonistisk utilitarisme – Nytten er nytelse og alle nytelser teller likt. Smart var tilhenger av dette også.
    4. Regelutilitarisme – Handling etter regler som gir de beste konsekvensene. Langsiktig lystregnskap.
    5. Preferanseutilitarisme – De beste konsekvenser er de som oppfyller menneskets preferanser. Singer var tilhenger.

TBC

Dygdsetikk

Dygdsetikk er en normativ etisk teori som sier man må ha gode personegenskaper fordi man skal være et godt menneske. Her er det bare fokus på personen selv.

Aristoteles, Friedman og Hursthouse hører hjemme her.

Pliktetikk

Pliktetikk er normativ etisk teori som sier man har visse moralske plikter uansett hva konsekvensene måtte være. Samme som deontologi.

Her er fokuset kun på handlinger hvor «Det rette» går fremfor «Det gode». Kant var stor tilhenger, mens f.eks. Fried ofte gjorde unntak.

Fried

Fried er veldig lik Kant, men mer praktisk fordi han tar hensyn til intensjon.

Absolutte normer, f.eks. du skal ikke stjele, hevder han kun gjelder når man handler med intensjon. Absolutte normer er her det samme som kategoriske normer og ubetingede normer.

Han innfører også et gyldighetsområde som gjør at etikk ikke gjelder for det trivielle og det katastrofale.

Feldman

Feldman er en absolutistisk utilitarist og sterk motstander av relativismen. Han mente at selv om folk mener mye forskjellig, betyr ikke det at det ikke finnes absolutte definisjoner.

Friedman

Friedman mener følelser er viktig når man tar moralske avgjørelser. Fravær av dem er urealistisk og i tillegg har det dyttet ut kvinnen. Noe som har gitt fokus på kun det som interesserer menn.

Singer

Singer mener menneskearten driver med spesiesisme, som er favorisering av egen art fordi vi gir oss selv spesielle rettigheter.

Han mener de moralske relevante egenskapene er evnen til å føle smerte og evnen til å ønske videre eksistens. Dette betyr at dyr får lik moralsk verdi som spedbarn, demente, o.s.v. Hans personbegrep gjelder derimot kun mennesker siden ingen andre har et begrep om tid og ønsker videre eksistens.

Siden spedbarn har lik moralsk status som dyr, og dyr kan avlives hvis de lider åpner Singer opp for at dette også kan gjøres med spedbarn (!).

Rawls rettferdighetsprinsipper

Rawls rettferdighetsprinsipper er prinsipper for fordeling av politiske, økonomiske og sosiale goder om man hadde gjort dem bak et slør av uvitenhet. Og dermed ut av frykt for å bli en av de svakere stilte i samfunnet:

  1. Frihetsprinsippet. Man skal ha ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, religionsfrihet, o.s.v.
  2. Forskjellsprinsippet. Kun de sosiale og økonomiske ulikhetene som gagner de svakere stilte aksepteres.

Han kritiserte utilitarismen fordi mindretallets individer i større eller mindre grad får begrenset sine fundamentale rettigheter og friheter da dette gagner flertallet.