Produksjonscelle

En tilvirkningsbedrift som følger JiT vil ofte samle sammen forskjellige maskiner som brukes for å fremstille et bestemt produkt. Dette blir da til en produksjonscelle hvor produksjonen vil kunne foregå litt raskere fordi man får mindre dødtid p.g.a. maskinomstilling, o.s.v.

Dette stiller i midlertid høyere krav til de ansatte som da trenger mer utdanning og eller opplæring, fordi de må kunne ta ansvaret for flere deler av produksjonsprosessen.

Avvik fra budsjett

Det finnes flere former for avvik mellom budsjett og driftsregnskap, og siden disse på en måte blir hengende sammen kan det bli ørlite grann komplisert. Det har også litt å si om man bruker selvkost eller bidrag, og normalregnskap eller standardregnskap.

Generelt er det slik at om man får positivt avvik er dette fordelaktig (altså positivt), mens negativt avvik er ufordelaktig (altså negativt).

Man vil vanligvis kun henge seg opp i store avvik – dette er tankegangen som kjennetegner ledelse ved unntak.

Direkte kostnader

Jeg begynner med avvik i direkte kostnader siden dette ofte listes opp først under avviksdelen i et driftsregnskap (men kun benyttet i standardregnskap).

Det er som regel avvik i lønn og eller avvik i materialer det er snakk om, dette blir da lønnsavvik og materialavvik. Totalavviket for hver av disse – som vist i standardregnskapet, finner man slik:

totalavvik=standard\;pris\cdot standard\;mengde-virkelig\;pris\cdot virkelig\;mengde

Avviket oppstår fordi det er feil mengde brukt og eller feil prissats per enhet – altså er det to mulige kilder til uoverensstemmelsen. Disse kan man studere hver for seg om man ønsker å finne ut helt konkret hvordan avviket har oppstått.

Prisavvik

Avviket som har oppstått p.g.a. pris (gjerne kalt for faktorpris), finner man slik:

prisavvik=virkelig\;mengde\cdot (standard\;pris-virkelig\;pris)

Mengde blir f.eks. antall arbeidstimer eller antall kilo materialer, i såfall vil pris være timelønn eller kilopris.

Mengdeavvik

For avvik i brukt mengde (gjerne kalt produktivitet), gjør man som følger:

mengdeavvik=standard\;pris\cdot (standard\;mengde-virkelig\;mengde)

Mengde blir f.eks. antall arbeidstimer eller antall kilo materialer, i såfall vil pris være timelønn eller kilopris.

Indirekte kostnader

Enhver avdeling eller aktivitet (i tilfelle man benytter ABC) vil som regel ha indirekte variable kostnader i tillegg til de som er direkte. Disse må dekkes inn ved å fordele de utover alt det som lages/tilbys. Når dette ikke skjer riktig oppstår det dekningsdifferanser. Dette benyttes i både normal- og standardregnskap.

Som med direkte kostnader kan man også her oppleve prisavvik og mengdeavvik.

For å finne ut hvor store disse er benytter man samme fremgangsmetode som for direkte kostnader. Samme gjelder totalavviket.

Resultatavvik

Sist ut er resultatavviket som blir summen av alle avvik mellom budsjett og driftsregnskap – inkludert inntekter:

resultatavvik=driftsresultat-budsjettresultat resultatavvik=salgsprisavvik+salgsvolumavvik

Salgsprisavvik

For å finne avviket som har oppstått p.g.a. endret pris:

salgsprisavvik=virkelig\;salgsvolum\cdot (virkelig\;pris-standard\;pris)

Ikke noe hokus pokus her, kun prisdifferansen ganget med det reelle salgsvolumet – dvs. antall enheter av det man har solgt.

Salgsvolumavvik

Å finne avviket som har oppstått p.g.a. endret salgsvolum er ikke like opplagt som over.

For selvkost gjør man som følger:

salgsvolumavvik=budsjettert\;fortjeneste\cdot (virkelig\;salgsvolum-budsjettert\;salgsvolum)

Hvor budsjettert fortjeneste er budsjettert salgspris per enhet minus enhetens budsjetterte kostnader.

For bidrag brukes i stedet dekningsbidraget:

salgsvolumavvik=budsjettert\;DB\cdot (virkelig\;salgsvolum-budsjettert\;salgsvolum)

Hvor budsjettert DB er budsjettert salgspris per enhet minus enhetens budsjetterte variable kostnader.

TBC

Budsjettert innkjøp

Om man kjøper råvarer, halvfabrikat, eller noe annet som brukes i egen tilvirkningsvirksomhet må denne også budsjetteres:

  Periodens mengdeforbruk (f.eks. 100 kg)
- Inngående mengdebeholdning (f.eks. 20 kg)
+ Utgående mengdebeholdning (f.eks. 30 kg)
----------------------------------------------
= Innkjøpsmengde (f.eks. 110 kg)
----------------------------------------------

Sysselsatt kapital

Innenfor økonomi hører man ofte begrepet sysselsatt kapital. Dette er samme som anvendt kapital og man finner den med følgende formel:

sysselsatt\,kapital=totalkapital-rentefri\,gjeld

Rentefri gjeld kan være leverandørgjeld, skyldig mva, o.s.v. – alt som ikke gir ekstra kostnader.

Som regel er man interessert i å finne avkastningen:

avkastning\,p\mathring{a}\,sysselsatt\,kapital=\frac{ord.\,res.\,f\o{}r\,skatt+rentekostnader}{sysselsatt\;kapital\,i\,snitt}

Hvor sysselsatt kapital i snitt er tatt utifra inngående og utgående balanse.

DuPonts modell

En mye brukt modell hvor hver avkastningsfaktor lett kan "skrus" på (for å forsøke å øke avkastningen) er DuPont-modellen. Her sitter man til slutt igjen med det mye brukte nøkkeltallet ‘totalkapitalrentabilitet’ (TKR) – samme som ‘Return on assets’ (ROA):

TKR=KOH\cdot RG

Andre faktorer

Både KOH og RG har egne faktorer:

KOH=\frac{DI}{TK\,i\,snitt}

Resultat

RG=\frac{Res.\,f\o{}r,RK\,og\,SK}{DI} Res.\,f\o{}r\,RK\,og\,SK=DB\,totalt-FK\,uten\,RK+FI

Dekningsbidrag

DB\,totalt=DB\,per\,enhet\cdot antall\,solgte\,enheter DB\,per\,enhet=pris\,per\,enhet-mat.kost\,per\,enhet-dir.l\o{}nn\,per\,enhet-andre\,ind.\,VK\,per\,enhet

Eiendeler

TK\,i\,snitt=AM\,i\,snitt+OM\,i\,snitt OM\,i\,snitt=snitt\,av\,kontanter+KF+varelagre+andre\,OM

Forkortelser

Over er det en rekke ord det er brukt forkortelser for; ‘kapitalens omløpshastighet’ (KOH), ‘resultatgrad’ (RG), ‘driftsinntekter’ (DI), ‘totalkapital’ (TK), resultat (res.), ‘rentekostnader’ (RK), ‘skattekostnad’ (SK), ‘anleggsmidler’ (AM), ‘omløpsmidler’ (OM), ‘kundefordringer’ (KF), ‘dekningsbidrag’ (DB), ‘faste kostnader’ (FK), ‘finansinntekter’ (FI) og ‘variable kostnader’ (VK).

En rekke av disse må man finne snittet for, dette gjør man slik: snitt=\frac{IB+UB}{2}

Her er det to nye forkortelser – ‘inngående balanse’ (IB) og ‘utgående balanse’ (UB).

Resultatbudsjett og likviditetsbudsjett

Her følger et eksempel på resultatbudsjett også likviditetsbudsjett, for det fiktive selkapet ved navn Trollfabrikken AS.

Den daglige virksomheten i Trollfabrikken AS handler om å produsere troll, og dette er de så gode på at de for januar anslår produksjon og salg til å bli 1 million NOK (eksl. MVA) jevnt fordelt utover hele måneden. Men ikke alt av dette vil bli innbetalt i januar siden kundene tilbys 15 dagers kredittid som alltid benyttes.

Kostnadene for januar er som følger:

  1. Rentekostnad lik 12 500 NOK.
  2. Leverandørgjeld på 600 000 NOK og kundefordringer til 744 000 NOK forfaller begge til betaling denne måneden.
  3. Det kjøpes inn råvarer for et helt kvartal denne måneden til 900 000 NOK (eksl. MVA), hvor siste halvdel av kjøpesummen betales 30 dager senere.
  4. Total lønnskostnad blir ca 150 000 NOK.
  5. Andre driftskostnader er på 200 000 NOK til sammen, 40% av disse er variable mens resten er faste. Betales når de påløper.
  6. Salg-, og administrasjonskostnader (administrasjonskostnader) anslås å bli 210 000 NOK, disse er faste og betales når de påløper.
  7. For både driftskostnader og administrasjonskostnader påløper det i tillegg MVA.

Først setter vi opp resultatbudsjett, dette er egentlig ikke så vanskelig. Det gjelder bare å studere opplysningene nøye og passe på periodisering:

                               Januar
                            ---------
  Salgsinntekter            1 000 000
- Varekostnader               300 000 (900 000 periodisert)
- Lønnskostnader              150 000
- Variable driftskostnader     80 000 (40% av 200 000)
-------------------------------------
= Dekningsbidrag              470 000
- Faste driftskostnader       120 000 (60% av 200 000)
- Administrasjonskostnader    210 000
-------------------------------------
= Driftsresultat              140 000
- Rentekostnader              12 500
- Renteinntekter              0
-------------------------------------
= Resultat                    127 500

Om man ønsker å finne skyldig MVA er dette også fort gjort:

                                    Januar
                                   -------
- MVA på salg                      250 000 (25% av 1 000 000) (tilgode)
+ MVA på varekjøp                  225 000 (25% av 900 000) (skyldig)
+ MVA på driftskostnader            50 000 (25% av 200 000) (skyldig)
+ MVA på administrasjonskostnader   52 500 (25% av 210 000) (skyldig)
------------------------------------------
= Skyldig MVA                       77 500

Også likviditetsbudsjettet helt til slutt – dette blir litt mer innviklet:

                                    Januar
                                   -------
  Salgsinntekter                   625 000 (50% av 1 000 000 med MVA)
+ Gamle kundefordringer            744 000
- Gammel leverandørgjeld           600 000
- Varekjøp                         562 500 (50% av 900 000 med MVA)
- Lønnskostnader                   150 000
- Driftskostnader                  250 000 (200 000 med MVA)
- Administrasjonskostnader         262 500 (210 000 med MVA)
- Rentekostnader                    12 500
------------------------------------------
= Resultat                        -468 500

Altså blir det en heftig mangel på penger for Trollfabrikken AS, dette kan bli et problem om man har lite reserver. I såfall må økonomiansvarlig i selskapet finne på noe annet lurt.

Aktivitetsbasert kalkulasjon

I det som heter for aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC) gjelder det å spore kostnadene til et objekt via aktiviteter (i motsetning til å dele opp avdelingsvis som har vært mer vanlig), hvor hver aktivitet har en kostnadsdriver.

Hver enhet av kostnadsdriveren har igjen en pris. F.eks. er det ofte kilopris for materialer og timesats (altså lønnssats) for arbeidstid. Ved å anslå hvor mye som brukes av hver får man en mer nøyaktig og informasjonsrik kalkyle.

Svært informasjonsrike kalkyler kan bli en kostnadsdriver i seg selv, så det gjelder å finne en balansegang.