Kategori: Skolenotater

Inniblant må man gjøre merverdianalyse, f.eks. ved konserndannelse. Da finner man avvik fra balanseførte verdier ved at noe enten er mer eller mindre verdt, men man vurderer kun eiendeler og gjeld.

Merverdi kommer av at gjeld er lavere eller at en eiendel er mer verdt. Hvis det er motsatt blir det mindreverdi. Om man til slutt får netto merverdi betyr dette midlertidig forskjell og dermed utsatt skatt (se SØMF vs. SRMF) som må trekkes fra igjen fordi man ikke skal betale skatt senere på noe som brukes opp eller avskrives i nåtid. Er det derimot netto mindreverdi blir det SRMF.

Formel for å finne avvik, dvs. merverdi eller mindreverdi:

Alle avvik man finner settes inn i en oversikt sammen med egenkapitalen. Dette er for å beregne sum substanseverdi. Finner man ting som ikke er balanseført må dette også tas med hvis det er relevante opplysninger.

Et eksempel hvor et selskap kjøper aksjemajoritet og finner tre vanlige former for merverdier og en mindreverdi fordi en forpliktelse ikke var balanseført:

Egenkapital kan beregnes direkte ved å ta utgangspunkt i sum egenkapital i balansen, eller ved å beregne manuelt utifra aksjekapital, fond, avsatt utbytte, o.s.v., altså egenkapitalkontoer.

Så gjenstår det bare å finne goodwill:

Her er anskaffelseskost kjøpsprisen for eierandelen. Oppstår det direkte utgifter/kostnader p.g.a. kjøpet skal disse også inkluderes.

Formelen er enkel:

Kjøper kan i første omgang bare beregne goodwill for seg selv, med utgangspunkt i sin egen anskaffelseskost.

TBC

Hvis morselskap i et konsern selger noe til datter er det et nedstrømssalg. Om det er datter som selger til mor er det i stedet oppstrømssalg.

Interne gevinster må her elimineres når man skal utarbeide konsernregnskapet da de ikke bidrar med verdi for konsernet. Det blir som å selge noe til seg selv.

TBC

Kjøper man såpass med eierandeler i et selskap at man får minst 20% av stemmene blir dette et tilknyttet selskap (rskl. § 1-4). Her er innflytelsen såpass høy at man kan påvirke driften.

Etter rskl. § 5-17 skal man i selskapsregnskap vurdere denne investeringen etter kostmetoden eller egenkapitalmetoden. I konsernregnskap er det kun egenkapitalmetoden som er tillatt.

For å få utøvende kontroll må man kjøpe og eller konspirere så mye at man i stedet danner et konsern.

Et selskapsregnskap er årsregnskapet for et selskap. I et konsern vil alle selskaper med regnskapsplikt ha eget selskapsregnskap, også kommer konsernregnskapet i tillegg,

Et børsnotert selskap er et stort foretak hvor IFRS er et ufravikelig krav for selskapsregnskapet. De har i tillegg plikt etter verdipapirhandelloven om å utarbeide årsrapport (vphl. § 5-5).

Hvis samme selskap skal utarbeide konsernregnskap kan man i stedet benytte IFRS her, men da bør datter/døtre i konsernet minst benytte forenklet IFRS så man slipper å omarbeide disse selskapsregnskapene.

Bruttometoden er et alternativ til egenkapitalmetoden når man utarbeider konsernregnskap og eget selskapsregnskap, ved deltakelse i felleskontrollert virksomhet (rskl. § 5-18).

Her innregner man sin andel av alle inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld fra selskapet det deltas i.

Når et selskap (A) kjøper seg opp i et annet selskap (B) og investeringens verdi i balansen til A påvirkes ved at Bs egenkapital går opp eller ned, er det snakk om egenkapitalmetoden.

Man foretar her en «enlinjeskonsolidering» eller «minikonsolidering» for å få investeringens verdi til å gjenspeile opp-, og nedturer i selskapet det ble investert i.

Metoden brukes mye. I konsernregnskap brukes den både for tilknyttet selskap og felleskontrollert selskap. I selskapsregnskaper vil man kunne bruke den for datterselskap i tillegg. Se rskl. §§ 5-17 til 5-19.

Det første man gjør er å balanseføre den nye investeringen til anskaffelseskost.

Også kommer alt det ekstra:

1. Man skal inntektsføre eller kostnadsføre i eget resultat, den andelen av resultatet i det andre selskapet som man har rett på. Både overskudd (som gir inntekt) og underskudd (som gir kostnad) skal tas med.
2. Samme andel skal også legges til eller trekkes fra investeringen i balansen. Dette gjelder også utdelinger fra selskapet og eventuelt kapitaltilførsel.

Når resultatandelen innregnes i resultatet blir det finansinntekt eller finanskostnad.

Ved positiv resultatandel er aksjeselskaper (både AS og ASA) pålagt å bruke fond for positive vurderingsforskjeller (asl. § 3-3, asal § 3-3).

Ved positivt resultat eller kapitaltilførsel vil det bli økning på begge steder. Underskudd i selskapet eller utbytte gir derimot reduksjon.

---

Ved beregning av resultatandel må man ta hensyn til merverdier og avskrivninger av disse samt goodwill. (Eventuelt mindreverdier i stedet – TBC.)

Dette er verdier man finner i merverdianalysen når man gjør kjøpet.

Oppsett for merverdier og når man skal finne positiv resultatandel:

Med opplysninger fra gjennomført oppkjøpsanalyse:
|
  Avskrivning av merverdi nr. n
- Utsatt skatt for merverdi nr. n (22% i 2019)
o.s.v.
+ Merverdi goodwill
----------------------------------------
= Avskrivning av betaling for merverdier
========================================

Når årsregnskapet foreligger i selskapet det ble investert i:
|
  Andel av avsatt utbytte (f.eks. 80%)
+ Andel av tilbakeholdt årsresultat (f.eks. 80%)
- Avskrivning av betaling for merverdier
----------------------------------------
= Positiv resultatandel
========================================

TBC

I utgangspunktet balansefører man driftsmidler til anskaffelseskost når man følger regnskapsloven. Dette er så vanlig at man kanskje ikke tenker over at metoden (dvs. kostmetoden) kan ha alternativer.

Som ved investering i selskaper hvor egenkapitalmetoden eller bruttometoden ofte må brukes i stedet, fordi kostmetoden med anskaffelseskost da blir tafatte greier av den enkle årsak at investeringens verdi ikke vil gjenspeiles i eiers regnskap.