Hvordan bestå en tulleeksamen

De aller fleste studieprogrammer ved høgskoler og universiteter i Norge har som regel mange forskjellige emnekategorier. Fordi den aktuelle utdanningsinstitusjonen må lage et bredt og solid opplæringsløp som sikrer få ledige studieplasser ..

Men ingen studenter har nøyaktig de samme interessene eller fremtidsutsiktene. Dette betyr dessverre at visse obligatoriske emner alltid vil være kjedelige for noen studenter. Og man tvinges da til å kaste bort tid.

Så hva gjør man med kjedelige "tvangsemner" som absolutt bestås uansett hva, og som man ikke egentlig har tid til overs for? Svaret er; det kommer an på om emnet handler om problemløsing (1) eller kunnskap (2) ..

Er det snakk om problemløsing (1), f.eks. noe som har med matte å gjøre, finnes det ingen annen bedre løsning enn å løse tidligere eksamensoppgaver (for å få mengdetrening) også håpe på det beste. Jobb deg bakover for å lære mest mulig av det som faktisk blir vektlagt. Ofte er det noen få forskjellige temaer som går igjen på nesten hver eneste eksamen. Lær deg disse så slipper du i hvertfall å få stryk.

Hvis et emne og dens avsluttende eksamen derimot handler om kunnskap (2), f.eks. alt tullet som greske filosofer trodde på for over 2000 år siden, kan man i stor grad lære seg å huske alt dette også gjengi det på eksamen …. Selv store mengder fakta kan man huske så lenge man benytter seg av et minnepalass.

OBS: Å inkorporere et stort minnepalass er tidkrevende så begynn i god tid!

Selv har jeg hatt over 200 "rom" i mine egne minnepalass. Og alle hadde korte fortellinger, dvs. huskeregler, som fremkalte et bilde som igjen gjenga noen få sammenhengende, viktige og uunnværlige pensumfakta. Den siste gangen jeg holdt på med dette brukte jeg over 1 uke på å huske alt sammen. Og det gikk opp mot 3 timer å repetere/fortelle hele det fullstendige minnepalasset til meg selv, skriftlig, for å dekode og få frem de lagrede opplysningene … Altså er det en tidkrevende prosess. Men man angrer garantert ikke når man sitter der, på eksamen, og kan skrive lange gode svar uten å tenke seg om. For med vanlig pugging har man ikke nubbsjans.

Merk: For å få et verdifullt minnepalass må man først ha forstått det viktigste i emnet og lagd seg liste over de største sannhetene fra det. Her kan både pensumbok og tidligere eksamener benyttes. Sannhetene, dvs. faktaopplysningene, må deretter kombineres og komprimeres, før de blir gjort om til gode og korte huskeregler/fortellinger. Hvis huskereglene er bisarre og morsomme er det enkelt å huske de. Og øvelse gjør mester; ikke vær redd for å bytte ut noen hvis du sliter med å huske de.

Dette er to teknikker jeg brukte mye og som gjorde at jeg fikk midt-på-treet karakter (C) eller bedre, når jeg hadde kjipe emner som måtte bestås.

Lykke til! 😉

Merverdianalyse

Inniblant må man gjøre merverdianalyse, f.eks. ved konserndannelse. Da finner man avvik fra balanseførte verdier ved at noe enten er mer eller mindre verdt, men man vurderer kun eiendeler og gjeld.

Merverdi kommer av at gjeld er lavere eller at en eiendel er mer verdt. Hvis det er motsatt blir det mindreverdi. Om man til slutt får netto merverdi betyr dette midlertidig forskjell og dermed utsatt skatt (se SØMF vs. SRMF) som må trekkes fra igjen fordi man ikke skal betale skatt senere på noe som brukes opp eller avskrives i nåtid. Er det derimot netto mindreverdi blir det SRMF.

Formel for å finne avvik, dvs. merverdi eller mindreverdi:

merverdi\;eller\;mindreverdi=virkelig\,verdi-balansef\o{}rt\;verdi

Alle avvik man finner settes inn i en oversikt sammen med egenkapitalen. Dette er for å beregne sum substanseverdi. Finner man ting som ikke er balanseført må dette også tas med hvis det er relevante opplysninger.

Et eksempel hvor et selskap kjøper aksjemajoritet og finner tre vanlige former for merverdier og en mindreverdi fordi en forpliktelse ikke var balanseført:

Egenkapital kan beregnes direkte ved å ta utgangspunkt i sum egenkapital i balansen, eller ved å beregne manuelt utifra aksjekapital, fond, avsatt utbytte, o.s.v., altså egenkapitalkontoer.

Så gjenstår det bare å finne goodwill:

Her er anskaffelseskost kjøpsprisen for eierandelen. Oppstår det direkte utgifter/kostnader p.g.a. kjøpet skal disse også inkluderes.

Formelen er enkel:

goodwill=anskaffelseskost-sum\,substansverdi

Kjøper kan i første omgang bare beregne goodwill for seg selv, med utgangspunkt i sin egen anskaffelseskost.

TBC

Tilknyttet selskap

Kjøper man såpass med eierandeler i et selskap at man får minst 20% av stemmene blir dette et tilknyttet selskap (rskl. § 1-4). Her er innflytelsen såpass høy at man kan påvirke driften.

Etter rskl. § 5-17 skal man i selskapsregnskap vurdere denne investeringen etter kostmetoden eller egenkapitalmetoden. I konsernregnskap er det kun egenkapitalmetoden som er tillatt.

For å få utøvende kontroll må man kjøpe og eller konspirere så mye at man i stedet danner et konsern.

Børsnotert foretak

Et børsnotert selskap er et stort foretak hvor IFRS er et ufravikelig krav for selskapsregnskapet. De har i tillegg plikt etter verdipapirhandelloven om å utarbeide årsrapport (vphl. § 5-5).

Hvis samme selskap skal utarbeide konsernregnskap kan man i stedet benytte IFRS her, men da bør datter/døtre i konsernet minst benytte forenklet IFRS så man slipper å omarbeide disse selskapsregnskapene.

Egenkapitalmetoden

Når et selskap (A) kjøper seg opp i et annet selskap (B) og investeringens verdi i balansen til A påvirkes ved at Bs egenkapital går opp eller ned, er det snakk om egenkapitalmetoden.

Man foretar her en «enlinjeskonsolidering» eller «minikonsolidering» for å få investeringens verdi til å gjenspeile opp-, og nedturer i selskapet det ble investert i.

Metoden brukes mye. I konsernregnskap brukes den både for tilknyttet selskap og felleskontrollert selskap. I selskapsregnskaper vil man kunne bruke den for datterselskap i tillegg. Se rskl. §§ 5-17 til 5-19.

Det første man gjør er å balanseføre den nye investeringen til anskaffelseskost.

Også kommer alt det ekstra:

  1. Man skal inntektsføre eller kostnadsføre i eget resultat, den andelen av resultatet i det andre selskapet som man har rett på. Både overskudd (som gir inntekt) og underskudd (som gir kostnad) skal tas med.
  2. Samme andel skal også legges til eller trekkes fra investeringen i balansen. Dette gjelder også utdelinger fra selskapet og eventuelt kapitaltilførsel.

Når resultatandelen innregnes i resultatet blir det finansinntekt eller finanskostnad.

Ved positiv resultatandel er aksjeselskaper (både AS og ASA) pålagt å bruke fond for positive vurderingsforskjeller (asl. § 3-3, asal § 3-3).

Ved positivt resultat eller kapitaltilførsel vil det bli økning på begge steder. Underskudd i selskapet eller utbytte gir derimot reduksjon.


Ved beregning av resultatandel må man ta hensyn til merverdier og avskrivninger av disse samt goodwill. (Eventuelt mindreverdier i stedet – TBC.)

Dette er verdier man finner i merverdianalysen når man gjør kjøpet.

Oppsett for merverdier og når man skal finne positiv resultatandel:

Med opplysninger fra gjennomført oppkjøpsanalyse:
|
  Avskrivning av merverdi nr. n
- Utsatt skatt for merverdi nr. n (22% i 2019)
o.s.v.
+ Merverdi goodwill
----------------------------------------
= Avskrivning av betaling for merverdier
========================================
Når årsregnskapet foreligger i selskapet det ble investert i:
|
  Andel av avsatt utbytte (f.eks. 80%)
+ Andel av tilbakeholdt årsresultat (f.eks. 80%)
- Avskrivning av betaling for merverdier
----------------------------------------
= Positiv resultatandel
========================================

TBC

Kostmetoden

I utgangspunktet balansefører man driftsmidler til anskaffelseskost når man følger regnskapsloven. Dette er så vanlig at man kanskje ikke tenker over at metoden (dvs. kostmetoden) kan ha alternativer.

Som ved investering i selskaper hvor egenkapitalmetoden eller bruttometoden ofte må brukes i stedet, fordi kostmetoden med anskaffelseskost da blir tafatte greier av den enkle årsak at investeringens verdi ikke vil gjenspeiles i eiers regnskap.