Et økonomisk gode er inntekt når den er blitt tilgjengelig for mottaker. Tilsvarende har man at noe ses på som utgift når man har gjort en utbetaling. Dette er kontantprinsippet.
Dette prinsippet blir som et motstykke til realisasjonsprinsippet.
Et økonomisk gode er inntekt når den er blitt tilgjengelig for mottaker. Tilsvarende har man at noe ses på som utgift når man har gjort en utbetaling. Dette er kontantprinsippet.
Dette prinsippet blir som et motstykke til realisasjonsprinsippet.
Et mottatt økonomisk gode er inntekt når man har en ubetinget rett til den, dette er realisasjonsprinsippet. Tilsvarende blir det en økonomisk byrde når man får en ubetinget plikt til å dekke en kostnad.
Skal man finne svar på spørsmål som dukker opp ved skattlegging av inntekt og formue er dette innenfor materiell skatterett. Her brukes hovedsaklig skatteloven.
Fokuset er her på hver enkelt skattyter, i motsetning til formell skatterett.
Formell skatterett er de type regler som tar for seg
Her tas det utgangspunkt i skatteforvaltningsloven.
Dette blir på et mer overordnet nivå enn det materiell skatterett er.
Fra og med 2016 ble det vanskeligere å beregne skattegrunnlaget ved utbytte.
I utgangspunktet hadde man:
Så ble det innført en gangefaktor:
Dette gjelder også for gevinst og tap ved aksjesalg.
Først var gangefaktoren 1.15 (for 2016), så 1.24 (2017), så 1.33 (2018) og nå 1.44 (2019).
Det er viktig å holde tunga rett i munnen og bruke riktig gangefaktor, ellers blir svaret gruelig feil; bruk derfor alltid sktl. § 10-11 første ledd.
For å verdsette en næringseiendom kan man bruke den beregnede utleieverdien.
Men først må man finne gjennomsnittlig utleieinntekt:
Om det ikke har vært utleieinntekter hele året må man finne snittet for de månedene det gjelder, også legge til for å få et utgangspunkt som er 12 måneder.
Samme greia gjelder når èn del som tilsvarer mer enn 50% av salgsprisen eller arealet for hele eiendommen også er utleid.
Så gjenstår den beregnede utleieverdien:
(De gjennomsnittlige utleieinntektene reduseres med 10% som er standardfradraget for eierkostnader. Se FSFIN § 4-10-4 andre ledd.)
Forøvrig er kalkulasjonsrente et tall Skattedirektoratet bestemmer.
Nå kan endelig verdien av en næringseiendom fastsettes. Og for 2018 skal den være 80% av beregnet utleieverdi. Se sktl. § 4-10 fjerde ledd.
Boligareal er arealet av vanlige oppholdsrom og innvendige vegger i en boenhet.
Å verdsette noe er i utgangspunktet ganske enkelt – man benytter omsetningsverdien.
Problemet er at i skatterett finnes det mye unntak som danner litt av ei suppe, og som gjør utregningene noe ekstra innfløkte.
Nedenfor følger det noen smakebiter.
Her gjelder blant annet sktl. § 4-1 og §§ 4-10 — 4-22, samt takseringsreglene.
Her benyttes omsetningsverdien.
Disse blir vurdert til pålydende verdi.
Dette er inklusive fritidsbåter verdt mindre enn 50 000.
Verdien blir satt til en viss prosent av forsikringssummen, eller gjenanskaffelsesverdi hvis forsikring mangler. Bare det som overstiger 100 000 (som er et fribeløp) skal telle med som formue.
Verdsettingen foregår som følger:
Her benyttes skattemessig nedskrevet verdi i praksis, også kalt saldoverdi.
Her benyttes anskaffelsesverdi eller tilvirkningsverdi.
Her gjelder 75% av forsikringsverdien medregnet påhengsmotor og fast utstyr.
Det tas utgangspunkt i det som var nyprisen, også trekkes det fra p.g.a. alder,
Her settes verdien lik dokumentert salgsverdi eller lavere. Det er en rekke forskjellige satser og utgangspunkter,
Disse blir aldri verdsatt til full salgsverdi,
For visse eiendeler som er del av bruttoformuen heter det verdsettelsesrabatt når de er blitt nedvurdert. Da skal gjelden også reduseres. Se sktl. § 4-19.
Dette er gjeldende for
F.eks. vil 20% nedjustering av en næringseiendom bety at andelen av gjelden også nedjusteres 20%.
Den komplette formelen blir som følger:
Her må man holde tunga riktig i munn når man velger verdsettingssats siden denne forandrer seg fra eiendel til eiendel, og fra år til år. Eiendelens verdi kan også være usikker, men vanligvis er det (en andel av) omsetningsverdien.
TBC
Har man inntekt i flere kommuner må fradrag og gjeldsrenter som ikke kan knyttes til èn bestemt plass fordeles utover etter hvor stor inntekten er.
Samme greia gjelder for formue, hvor man i stedet fordeler gjelden. Med unntak av når man i en kommune bare har formue tilknyttet fritidsbolig, for da skal det ikke fordeles gjeld hit om den i stedet kan dekkes av bruttoformue andre steder.
Et enkelt eksempel:
Et unntak fra bostedsskattlegging er stedbunden skattlegging hvor skatten i stedet går til den bostedskommunen som formuen/inntekten/gevinsten eksisterer/oppstår i, og dette gjelder blant annet for
Dette gjelder bare for personlige skattytere.
Se § 3-3 i skatteloven for hele lovregelen.