Etterspørselskurven

En etterspørselskurve ser slik ut:

ettersporsel1

For hver tilgjengelige mengde eksisterer det en makspris per enhet som man er villig til å betale, en såkalt reservasjonspris.

Kurven kan gjelde bare èn person eller flere – til og med et helt marked.

I virkeligheten blir kurven buet om den gjelder flere folk, årsaken er at reservasjonsprisene til hver enkelt vil variere.

Hvor mye reservasjonsprisen går ned er avhengig av varen/tjenesten. Men den er uansett alltid høyest til å begynne med (fordi man trenger de første enhetene mest), før den så går nedover til mer man velger å kjøpe.

Eksempel på absolutt og komparativt fortrinn

Tabellen nedenfor viser tidsforbruket til to personer for to ulike aktiviteter:

absolutt-komparativt-fortrinn2

Hvem har absolutt fortrinn og hvem har komparativt fortrinn? Det er opplagt at Bernt suger for Scorpio bruker mindre tid på begge ting. Så Scorpio har absolutt fortrinn for begge aktiviteter.

For å finne komparativt fortrinn er det greit med oversikt over alternativkostnader:

absolutt-komparativt-fortrinn1

Bernt har komparativt fortrinn i å vaske gulv for han gir opp mindre enn Scorpio.

Marginal nytte og kostnad

Marginal nytte, også kjent som grensenytte, er økningen i nytte når man fortsetter med en aktivitet. Tilsvarende har man marginal kostnad, også kjent som grensekostnad, som da er økningen av kostnadene.

(Det er disse verdiene man bør ta hensyn til når man prøver å bestemme seg for om det er verdt å kjøpe eller produsere en enhet til av noe. I stedet brukes det ofte gjennomsnitt eller diverse prosenter som fort blir misvisende.)

Et eksempel:

Går man til en kiosk på en varm sommerdag for å kjøpe is, vil første isen ha veldig høy (marginal) nytte fordi den gir utrolig mye nytelse.

Men til flere is man kjøper til lavere blir (den marginale) nytten – altså nytten per is. Av den enkle årsak at tørsten/sulten fort slukkes. Før eller senere vil derfor (den marginale) nytten til slutt være lavere enn (den marginale) kostnaden – altså kostnad per is. Når dette skjer slutter man å kjøpe fordi man ikke lengre syns at det er verdt det.